Oslo byråd

den utøvende myndigheten i Oslo kommune
Oslos byråd
Oslos byråd
TypeKommuneråd og fylkesråd[1]
VirkeområdeOslo kommune
LederRaymond Johansen (Ap)
HovedkontorOslo rådhus
Undergrupper9 byrådsavdelinger
Nettsideoslo.kommune.no

Oslos byråd er den utøvende myndigheten i Oslo kommune etter prinsippet om parlamentarisk styringsform, og står ansvarlig overfor Oslo bystyre, kommunens folkevalgte forsamling.

Byrådet leder kommunens administrasjon, innstiller til bystyret og er ansvarlig for gjennomføring av bystyrets vedtak. Når vedtakene er gjort i bystyret, er det byrådets oppgave å påse at de blir utført. Byrådet har også myndighet til selv å bestemme i en rekke saker.

Byrådet ble etablert i 1986. I en kort periode i 2016 var «byregjeringen» organets navn.[2][3][4][5] Lederen for byrådet er byrådsleder, og de andre byrådsmedlemmene kalles byråder. Byrådet kan bestå av inntil ni medlemmer. Man trenger ikke være medlem i bystyret for å bli byråd. Byrådene leder byrådsavdelinger, og den politiske ledelsen i byrådsavdelingene omfatter også byrådssekretærer. Hver byrådsavdeling har en administrativ leder betegnet kommunaldirektør.

Nåværende byrådRediger

 
Raymond Johansen (Ap) er leder for Oslos byråd

Byrådet har i to perioder siden kommunevalget 2015 et mindretallsbyråd utgått fra Arbeiderpartiet (Ap), Miljøpartiet De Grønne (MDG) og Sosialistisk Venstreparti (SV). Byrådet har for tiden ni medlemmer når lederen regnes med.[6][7][8] Hver byråd har 1–3 byrådssekretærer som sammen med byråden utgjør den politiske ledelsen.

ByrådsavdelingerRediger

Hver byråd er politisk leder av en byrådsavdeling, som ledes administrativt av en kommunaldirektør og skal følge opp og føre tilsyn med tjenesteproduksjonen og forvaltningen i kommunens etater og bedrifter. Hver byråd har 1–3 byrådssekretærer, som sammen med byråden utgjør den politiske ledelsen.

  1. Byrådslederens kontor
  2. Byrådsavdeling for arbeid, integrering og sosiale tjenester
  3. Byrådsavdeling for byutvikling
  4. Byrådsavdeling for finans
  5. Byrådsavdeling for helse, eldre og innbyggertjenester
  6. Byrådsavdeling for kultur, idrett og frivillighet
  7. Byrådsavdeling for miljø og samferdsel
  8. Byrådsavdeling for næring og eierskap
  9. Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap

Historie og navnRediger

Oslos byråd ble etablert i 1986 da Oslo innførte byparlamentarisme med bystyret som parlamentarisk organ og byrådet som utøvende organ etter modell av regjeringen. Oslo Høyre foreslo i november 1984 at Oslo måtte få en byregjering. I forslaget het det at bystyret i fremtiden «skal utnevne en byregjering med basis i bystyrets politiske flertall, etter parlamentarisk mønster».[9] Kommuneloven bruker de lovtekniske, generelle uttrykkene kommuneråd og fylkesråd om organet, ettersom Oslo er både en kommune og et fylke, men kommunen har selv aldri brukt disse uttrykkene; Oslo kommune har formelt brukt betegnelsen byråd siden 1986, med et kort opphold i 2016 da organet var betegnet byregjering. I hele organets eksistens har det ofte vært betegnet deskriptivt som en byregjering, også i de periodene det formelle navnet har vært Oslo byråd, og betegnelsen har for det meste blitt brukt på en nøytral måte uten partipolitiske konnotasjoner av forskere og representanter for alle partiene; betegnelsen ble f.eks. brukt i den første evalueringen av ordningen i 1988 og i annen statsvitenskapelig litteratur siden 1980-årene.[10][11][12] Betegnelsen er ofte brukt for å betegne denne typen styreform generelt, også i andre byer.[13][14]

Etter valget i Oslo i 2015 kunngjorde påtroppende byrådsleder Raymond Johansen at byrådet ville endre navn til Oslos byregjering. Han begrunnet det med «politisk kommunikasjon og ansvarlighet» og ønsket om å «klargjøre overfor velgerne hvem vi er og hvilket ansvar vi har», og at velgerne har problemer med å forstå byrådets rolle og forskjellen på byrådet og bystyret.[9] På engelsk oversettes allerede byrådet til City Government og byrådsleder til Governing Mayor, inspirert av blant annet tittelen regjerende borgermester som brukes om lederen for byregjeringen i Berlin.[15][16] Byrådet ba høsten 2015 Kommuneadvokaten i Oslo om å vurdere lovligheten av en navneendring, og Kommuneadvokaten konkluderte med at «Oslo kommune står fritt til å betegne sitt kommuneråd som 'byregjering'. Man kan ikke lese ut av loven at dette ikke skal være tillatt».[17] 2. mars 2016 skiftet byrådet formelt navn til byregjeringen etter vedtak i bystyret, med støtte fra Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne, SV, Rødt og deler av Fremskrittspartiet.[3][4] På det tidspunktet rettet Høyre, som da satt i den nasjonale regjeringen men ikke i byregjeringen, sterk kritikk mot begrepet. Harald Ivarsson Berger, som var bystyrerepresentant i Oslo for Høyre i 1980-årene, påpekte i debatten at navnet var et «tredve år gammelt høyreforslag [som endelig] får flertall i Oslo bystyre» og skrev at «i stedet for å surmule og kappes om å servere negative uttalelser om navneendring fra byråd til byregjering i Oslo, burde det være vill jubel i Høyres Hus».[9][18]

10. mars 2016 foreslo flertallet i Kommunelovutvalget å lovfeste navnene på enkelte folkevalgte organer slik at de skal være like på tvers av kommuner, mens mindretallet i utvalget var uenig. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (Høyre) gjorde det klart at han ikke vil bruke ressurser på å endre loven.[19] Oslo kommune har på sin side konkludert med at staten eventuelt må gå til sak mot Oslo kommune dersom staten er uenig i navneendringen,[17] og at forslaget fra Kommunelovutvalget ikke endrer noe for Oslos del.[20] Tidligere direktør i Språkrådet Sylfest Lomheim har støttet navneendringen: «Jeg synes det er et godt valg og godt tenkt, og folk flest forstår dette mye bedre enn et byråd».[19] Også sittende direktør i Språkrådet Åse Wetås har støttet navneendringen: «Rent språklig er 'byregjering' en god idé fordi det blir tydeligere for folk hvilken myndighet dette organet har.»[21] I april 2016 vedtok bystyret enstemmig å gå tilbake til det gamle navnet «Oslo byråd» som følge av uenigheten mellom Oslo kommune og Kommunaldepartementet om saken.[5]

ReferanserRediger

  1. ^ Kommuneloven § 19
  2. ^ Byregjeringen. Oslo kommune
  3. ^ a b Nå er Raymond Johansen sjef for byregjeringen, osloby.no
  4. ^ a b Saken er avgjort: I dag får Oslo sin «byregjering», osloby.no
  5. ^ a b «Endelig punktum for byregjering». Aftenposten. 6. april 2016. 
  6. ^ «Disse skal styre Norges hovedstad», osloby.no; besøkt 25. oktober 2015.
  7. ^ «Byrådsleder Raymond Johansen presenterer byrådet for Oslo», på Oslo kommunes nettsted; besøkt 23. oktober 2019.
  8. ^ Endringer i byrådet i Oslo
  9. ^ a b c «Høyre foreslo 'byregjering' først». Dagsavisen. 1. april 2016. Besøkt 22. oktober 2019. 
  10. ^ Baldersheim, Harald (1988). Byregjering i Oslo kommune: hovedrapport fra et evalueringsprosjekt. LOS-senteret. 
  11. ^ Baldersheim, Harald (1989): «Byregjering i Oslo. Endringsforløp under et omstillingsforsøk». I T. Fevolden og R. Sørensen, R., Kommunal organisering. Oslo: TANO
  12. ^ Lotsberg, D. Ø. (1989). «Parlamentarisme i Oslo: Det politiske mønstret før og etter innføring av byregjeringen». Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 5, 111–132.
  13. ^ «Dette mener partiene om byregjering», Adresseavisen
  14. ^ «Her er de som kan styre i Trondheims første byregjering», Adressenavisen
  15. ^ «City Government». Oslo kommune
  16. ^ «The Governing Mayor». Oslo kommune
  17. ^ a b Nå skal de likevel kalle seg «byregjering», osloby.no
  18. ^ Berger, Harald Ivarsson (1. april 2016). «Byregjering i Oslo». Dagsavisen. Besøkt 22. oktober 2019. 
  19. ^ a b Mer problemer for Raymonds «byregjering», Dagbladet
  20. ^ – Kan ikke se at dette endrer noe, Dagbladet
  21. ^ Byregjering, Språkrådet

Eksterne lenkerRediger