Vinter-OL 1994

de 17. olympiske vinterleker, avholdt på Lillehammer i 1994
(Omdirigert fra «OL 1994»)

Vinter-OL 1994 var de 17. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 12. til 27. februar 1994Lillehammer, etter at byen ble tildelt lekene under Den internasjonale olympiske komités kongress i Seoul 15. september 1988. Dette var andre gang et vinter-OL ble arrangert i Norge, første gang var i Oslo i 1952. Deler av lekene fant i tillegg til Lillehammer også sted på Hamar (der Vikingskipet og Nordlyshallen ble bygd for nettopp dette formålet), i Hafjell i Øyer kommune, i Kvitfjell Alpinanlegg i Ringebu kommune og på Gjøvik (Fjellhallen). Beste nasjon ble Russland med elleve gullmedaljer, mens Norge endte opp med ti gull-, elleve sølv- og fem bronsemedaljer.

Lillehammer 1994
De 17. olympiske vinterleker
De olympiske ringer
VertsnasjonNorges flagg Norge
Deltagernasjoner67
Utøvere1 737
(1 215 menn og 522 kvinner)
Idretter6
Øvelser61
Disipliner12
Åpningsseremoni12. februar
Avslutningsseremoni27. februar
Offisielt åpnet avHarald V av Norge
Ildtenner(e)Haakon Magnus av Norge
Deltagernes edVegard Ulvang
Dommernes edKari Kåring
ÅpningsstadionLysgårdsbakkene Hoppanlegg
← Forrige
Albertville 1992
Neste →
Nagano 1998

Dette OL var det første i historien som hadde direkte resultatformidling via Internett, noe det norske Internettselskapet Oslonett sto for. Dette var også første vinter-OL som ikke ble arrangert samme året som et sommer-OL. Dermed ble OL i 1994 arrangert kun to år etter forrige vinter-OL i Albertville i 1992. Arrangementet ble betydelig dyrere enn anslått i søknaden, ingen vet nøyaktig hvor mye den ble overskredet, men det anslås til omkring 300 prosent.[1] I sin tale under avslutningsseremonien betegnet IOK-president Juan Antonio Samaranch de olympiske leker på Lillehammer som «de beste vinterleker noensinne» (the best Olympic Winter Games ever).[2]

Valg av vertsby rediger

Lillehammer ble valgt ved avstemning under den internasjonale olympiske komités 94. sesjon i Seoul i Sør-Korea 15. september 1988.[3][4]

Avstemning – arrangør av Vinter-OL 1994
Kandidat Nasjon Stemmer,
runde 1
Stemmer,
runde 2
Stemmer,
runde 3
Lillehammer   Norge 25 30 45
Östersund   Sverige 19 33 39
Anchorage   USA 23 22
Sofia   Bulgaria 17

Arenaer rediger

Seremoni Arena
Avslutningsseremoni Lysgårdsbakkene Hoppanlegg
Medaljeutdeling Stampesletta stadion
Åpningsseremoni Lysgårdsbakkene Hoppanlegg
Øvelse Arena 1 Arena 2
Aking Lillehammer Olympiske Bob og Akebane -
Alpint Hafjell Alpinsenter Kvitfjell Alpinanlegg
Bobsleigh Lillehammer Olympiske Bob og Akebane -
Freestyle Kanthaugen Freestyleanlegg -
Hurtigløp på skøyter Vikingskipet -
Ishockey Håkons Hall Gjøvik Fjellhall
Kortbaneløp på skøyter Hamar OL-amfi -
Kunstløp Hamar OL-amfi -
Kombinert Birkebeineren skistadion Lysgårdsbakkene Hoppanlegg
Langrenn Birkebeineren skistadion -
Skihopp Lysgårdsbakkene Hoppanlegg -
Skiskyting Birkebeineren skistadion -

Maskoter rediger

«Vikingungene» Kristin og Håkon var de offisielle OL-maskotene under vinterlekene.[5] De ble tegnet av illustratørparet Kari og Werner Grossmann. 18 norske gutter og jenter på 11 år ble plukket ut etter en landsdekkende konkurranse med 10 000 deltagere for å representere figurene. Maskotene var til stede ved seremoniene i forbindelse med åpninger, medaljeutdelinger osv. Maskotene i 1994 var spesielle fordi de for første gang i olympisk historie var mer enn bare tøydukker.

De 18 som opptrådte i Kristin- og Håkon-skikkelse var[6]:

Kristin Håkon
Cecilie Søderholm Vidar Rao
Veronica Westhrin Joakim Igesund
Kamilla Haraldstad Even Knudsen
Mari Aalstad Hallgrim Høye Berg
Cecilie Holm Moldegård Lars Henrik Kaasen Thoresen
Britt-Elin Bjørn Henrik Nerhagen
Vibeke Tannvik Ellef Prestsæter
Frida Fossåskaret Joakim Flathaug Ramberg
Thea Røkke Andre Vagner Gaathaug

Resultater rediger

Medaljestatistikk rediger

     Vertsnasjon

 
De olympiske ringer
Medaljer – Vinter-OL 1994 Lillehammer
 
De olympiske ringer
 Nr.  Land    Gull       Sølv    Bronse Totalt
1.   Russland (RUS) 11 8 4 23
2.   Norge (NOR) 10 11 5 26
3.   Tyskland (GER) 9 7 8 24
4.   Italia (ITA) 7 5 8 20
5.   USA (USA) 6 5 2 13
6.   Sør-Korea (KOR) 4 1 1 6
7.   Canada (CAN) 3 6 4 13
8.   Sveits (SUI) 3 4 2 9
9.   Østerrike (AUT) 2 3 4 9
10.   Sverige (SWE) 2 1 0 3
11.   Japan (JPN) 1 2 2 5
12.   Kasakhstan (KAZ) 1 2 0 3
13.   Ukraina (UKR) 1 0 1 2
14.   Usbekistan (UZB) 1 0 0 1
15.   Belarus (BLR) 0 2 0 2
16.   Finland (FIN) 0 1 5 6
17.   Frankrike (FRA) 0 1 4 5
18.   Nederland (NED) 0 1 3 4
19.   Kina (CHN) 0 1 2 3
20.   Slovenia (SLO) 0 0 3 3
21.   Storbritannia (GBR) 0 0 2 2
22.   Australia (AUS) 0 0 1 1
Totalt 61 61 61 183

Deltakelse rediger

Deltakerland rediger

Deltakerland
Totalt 67 nasjoner deltok i lekene. Antall deltakere per nasjon i parentes

Program rediger

   ÅS    Åpningsseremoni    ●    Kvalifisering    1    Finaler    AS    Aslutningsseremoni
Februar 1994 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21. 22. 23. 24. 25. 26. 27.
  Seremonier ÅS AS
  Aking 1 1 1
  Alpint 1 2 1 1 1 1 1 1 1
  Bobsleigh 1 1
  Freestyle 2 2
  Hurtigløp på skøyter 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1
  Ishockey 1
  Kombinert 1 1
  Kortbaneløp på skøyter 1 2 3
  Kunstløp 1 1 1 1
  Langrenn 1 1 2 1 1 1 1 1 1
  Skihopping 1 1 1
  Skiskyting 1 1 1 2 1
Februar 1994 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21. 22. 23. 24. 25. 26. 27.

Norges medaljer rediger

De norske gullmedaljene kom ved:

Norske sølvmedaljer kom ved:

Norske bronsemedaljer kom ved:

Media rediger

Vignett rediger

Alle TV-sendingene fra de olympiske lekene på Lillehammer ble innledet med en vignett som ble brukt i flere land. Enkelte land valgte dog å bruke sine egenkomponerte vignetter. Til den offisielle vignetten ble det brukt dansere som opptrådte som ti levende piktogrammer som utførte flere av øvelsene. TV-vignetten spilte på typisk norske naturelementer som snø, nordlys, vinter og vann.[7] Musikken består av mange sjangere og instrumenter som norsk folkemusikk, slåtter, fanfare, samisk joik, lur, rock m.fl. Musikken ble komponert av Geir Bøhren og Bent Åserud.

Kommentatorer rediger

NRKs kommentatorer under OL-sendingene:

Kritikk av lekene rediger

OL på Lillehammer høstet en del kritikk som følge av den økonomiske sprekken. Lekene fikk i utgangspunktet en statsgaranti på 1,8 milliarder kroner. Dette kom til å øke jevnt frem til mesterskapet startet. Den endelige bevilgningen fra Stortinget ble til slutt 7,3 milliarder kroner. Ingen vet hvor mye overskridelsen ble, men det anslås til å ha vært rundt 300 prosent.[1]

Til sammenligning ble Sommer-OL i Los Angeles ti år i forveien avviklet uten bruk av skattebetalernes penger. En del kritikk ble også reist rundt spørsmålet om gjenbruk av oppførte anlegg og arenaer. Ettertiden har vist en variabel grad av etterbruk.[8]

Se også rediger

Litteratur rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b «Da Lillehammer søkte om OL, var prisen på 1,783 milliarder. Etter dette galopperte kostnadene. Ingen vet i dag nøyaktig hva Lillehammer-OL kostet. Det spørs hva som tas med i regnestykket. Budsjettsprekken var på mellom 288 og 347 prosent.», fra artikkelen «Ble folket lurt i jakten på ny OL-fest?», kommentar i Aftenposten, 27. desember 2014
  2. ^ «Lillehammer-OL - det største løftet». NRK.no. 18. august 2010. Besøkt 25. november 2013. 
  3. ^ «1994 Winter Olympics». olympedia.org. Besøkt 19. mars 2022. 
  4. ^ «Past Bid Results». gamesbids.com. Besøkt 19. mars 2022. 
  5. ^ Jakten på en maskot til OL på Lillehammer, Avtrykk.no, 11.02.2021
  6. ^ vg.no DETTE GJØR OL-MASKOTENE FRA LILLEHAMMER I DAG
  7. ^ «Lillehammer 1994 Winter Olympics - Opening Ident». YouTube. 6. august 2007. Besøkt 25. november 2013. 
  8. ^ Teigland, Jon (18. desember 2013). «Lærdom fra OL i Vancouver». Aftenposten. Besøkt 23. oktober 2015. 

Eksterne lenker rediger