Vinter-OL 1994

Vinter-OL 1994 var de 17. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 12. til 27. februar 1994 på Lillehammer, etter at byen ble tildelt lekene under Den internasjonale olympiske komités kongress i Seoul 15. september 1988.Deler av lekene ble avviklet på Hamar (der Vikingskipet og Nordlyshallen ble bygd for nettopp dette formålet), i Hafjell i Øyer kommune, i Kvitfjell Alpinanlegg i Ringebu kommune og på Gjøvik (Fjellhallen). Beste nasjon ble Russland med elleve gullmedaljer, mens Norge endte opp med ti gull-, elleve sølv- og fem bronsemedaljer.

Lillehammer 1994 De 17. olympiske vinterleker
Vertsnasjon		Norge
Deltagernasjoner		67
Utøvere		1 737 (1 215 menn og 522 kvinner)
Idretter		6
Øvelser		61
Disipliner		12
Åpningsseremoni		12. februar
Avslutningsseremoni		27. februar
Offisielt åpnet av		Harald V av Norge
Ildtenner(e)		Haakon Magnus av Norge
Deltagernes ed		Vegard Ulvang
Dommernes ed		Kari Kåring
Åpningsstadion		Lysgårdsbakkene Hoppanlegg
← Forrige
Albertville 1992
Neste →
Nagano 1998

Dette OL var det første i historien med direkte resultatformidling via Internett. Dette var første vinter-OL som ikke ble arrangert samme året som et sommer-OL, men to år etter vinter-OL i Albertville i 1992. Dette var andre gang et vinter-OL ble arrangert i Norge, første gang var i Oslo i 1952.

I sin tale under avslutningsseremonien betegnet IOK-president Juan Antonio Samaranch de olympiske leker på Lillehammer som «de beste vinterleker noensinne» (the best Olympic Winter Games ever). Bud Greenspan, som hadde produsert OL-filmer fra 1952, kalte sin film om Lillehammer-Ol for 16 days of glory. Med en stab på 80 personer, de fleste norske, tok han opp over 330 km med film, klippet ned til en forestilling av 3,5 times varighet.

Kostnader

Arrangementet ble langt dyrere enn anslått i søknaden, ingen vet nøyaktig hvor stor overskridelsen var, men ble anslått til omkring 300 prosent. Lillehammer Olympiske Organisasjonskomité (LOOC) ble etablert straks etter tildelingen i 1988.

Svikten i budsjettberegningen var stor, f.eks ble prisen for bob- og akebane i 1982 anslått til kr 28,6 millioner. Kontakt med Sarajevo i 1984 fremskaffet tall som i etterkant viste seg å omfatte bare materialkostnader. Budsjettet på kr 30 millioner var helt uten virkelighetskontakt; i 1990 bevilget Stortinget kr 204 millioner til bob-bane i Huseskogen. Tall innhentet i 1982 ble stående i syv år uten noen forsøk på kryss-sjekking eller kontrollspørsmål fra Storting eller regjering. Det ble rapportert fra utallige sportsarrangementer i hele verden; men ingen prøvde å sammenligne prisene for disse med budsjettene satt opp på Lillehammer.

Statsråd Hallvard Bakke forutsatte et stort overskudd, og at garantisummen aldri måtte utbetales. I juni 1990 påla regjeringen OL-ledelsen vesentlige nedskjæringer. Garantisøknadene fra 1985 og 1987 undervurderte kostnadsnivået. NIF-president Hans B. Skaset var i mot at tippemidler gikk med i sluket; men Stortinget vedtok 30 % tippedekning. 13. november 1990 ble det stortingsdebatt om milliardoverskridelsen, og FrP og SV var de eneste som stemte imot. OL-budsjettet hadde i desember 1989 kommet opp i 2 milliarder kroner og i 1990 var oppe på kr 3,8 milliarder.

Underveis prøvde kulturminister Eleonore Bjartveit å bremse ved å si at staten ikke ville yte en øre mer enn kr 5 milliarder, og idrettsleder Gerhard Heiberg truet da med å trekke seg. «Vi endte på 7 milliarder...Vi var klar over at politikerne og det norske folk ville få et sjokk det ville ta tid å komme over...men vi kunne ikke innestå for et middelmådig OL» sa Heiberg i ettertid. På statsbudsjettet kom et OL-budsjett på kr 7 milliarder, pluss kr 2,2 milliarder til relaterte investeringer.

Valg av vertsby

Lillehammer ble valgt ved avstemning under den internasjonale olympiske komités 94. sesjon i Seoul i Sør-Korea 15. september 1988.

Avstemning – arrangør av Vinter-OL 1994

Kandidat	Nasjon	Stemmer, runde 1	Stemmer, runde 2	Stemmer, runde 3
Lillehammer	Norge	25	30	45
Östersund	Sverige	19	33	39
Anchorage	USA	23	22	—
Sofia	Bulgaria	17	—	—

Arenaer

Seremoni	Arena
Avslutningsseremoni	Lysgårdsbakkene Hoppanlegg
Medaljeutdeling	Stampesletta stadion
Åpningsseremoni	Lysgårdsbakkene Hoppanlegg

Øvelse	Arena 1	Arena 2
Aking	Lillehammer Olympiske Bob og Akebane	-
Alpint	Hafjell Alpinsenter	Kvitfjell Alpinanlegg
Bobsleigh	Lillehammer Olympiske Bob og Akebane	-
Freestyle	Kanthaugen Freestyleanlegg	-
Hurtigløp på skøyter	Vikingskipet	-
Ishockey	Håkons Hall	Gjøvik Fjellhall
Kortbaneløp på skøyter	Hamar OL-amfi	-
Kunstløp	Hamar OL-amfi	-
Kombinert	Birkebeineren skistadion	Lysgårdsbakkene Hoppanlegg
Langrenn	Birkebeineren skistadion	-
Skihopp	Lysgårdsbakkene Hoppanlegg	-
Skiskyting	Birkebeineren skistadion	-

Maskoter

«Vikingungene» Kristin og Håkon var de offisielle OL-maskotene under vinterlekene. De ble tegnet av illustratørparet Kari og Werner Grossmann. 18 norske gutter og jenter på 11 år ble plukket ut etter en landsdekkende konkurranse med 10 000 deltagere for å representere figurene. Maskotene var til stede ved seremoniene i forbindelse med åpninger, medaljeutdelinger osv. Maskotene i 1994 var spesielle fordi de for første gang i olympisk historie var mer enn bare tøydukker.

De 18 som opptrådte i Kristin- og Håkon-skikkelse var:

Kristin	Håkon
Cecilie Søderholm	Vidar Rao
Veronica Westhrin	Joakim Igesund
Kamilla Haraldstad	Even Knudsen
Mari Aalstad	Hallgrim Høye Berg
Cecilie Holm Moldegård	Lars Henrik Kaasen Thoresen
Britt-Elin Bjørn	Henrik Nerhagen
Vibeke Tannvik	Ellef Prestsæter
Frida Fossåskaret	Joakim Flathaug Ramberg
Thea Røkke	Andre Vagner Gaathaug

Resultater

• Aking
• Alpint
• Bobsleigh
• Freestyle
• Hurtigløp på skøyter
• Ishockey
• Kortbaneløp på skøyter
• Kunstløp
• Skiskyting
• Nordiske grener
• Kombinert
• Langrenn
• Skihopping

Medaljestatistikk

     Vertsnasjon

De olympiske ringer Medaljer – Vinter-OL 1994 Lillehammer De olympiske ringer
Nr.	Land	Gull	Sølv	Bronse	Totalt
1.	Russland (RUS)	11	8	4	23
2.	Norge (NOR)	10	11	5	26
3.	Tyskland (GER)	9	7	8	24
4.	Italia (ITA)	7	5	8	20
5.	USA (USA)	6	5	2	13
6.	Sør-Korea (KOR)	4	1	1	6
7.	Canada (CAN)	3	6	4	13
8.	Sveits (SUI)	3	4	2	9
9.	Østerrike (AUT)	2	3	4	9
10.	Sverige (SWE)	2	1	0	3
11.	Japan (JPN)	1	2	2	5
12.	Kasakhstan (KAZ)	1	2	0	3
13.	Ukraina (UKR)	1	0	1	2
14.	Usbekistan (UZB)	1	0	0	1
15.	Belarus (BLR)	0	2	0	2
16.	Finland (FIN)	0	1	5	6
17.	Frankrike (FRA)	0	1	4	5
18.	Nederland (NED)	0	1	3	4
19.	Kina (CHN)	0	1	2	3
20.	Slovenia (SLO)	0	0	3	3
21.	Storbritannia (GBR)	0	0	2	2
22.	Australia (AUS)	0	0	1	1
Totalt		61	61	61	183

Deltakelse

Deltakerland

67 nasjonale olympiske komiteer deltok i lekene. (Antall deltakere per nasjon i parentes)

•  Amerikansk Samoa (2)
•  Andorra (6)
•  Argentina (10)
•  Armenia (2)
•  Australia (25)
•  Belarus (33)
•  Belgia (4)
•  Bermuda (1)
•  Bosnia-Hercegovina (4)
•  Brasil (1)
•  Bulgaria (17)
•  Canada (95)
•  Chile (3)
•  Danmark (4)
•  Estland (26)
•  Fiji (1)
•  Finland (61)
•  Frankrike (98)
•  Georgia (5)
•  Hellas (1)
•  Island (5)
•  Israel (1)
•  Italia (104)
•  Japan (57)
•  Jamaica (4)
•  De amerikanske Jomfruøyer (8)
•  Kasakhstan (29)
•  Kina (24)
•  Kinesisk Taipei (1)
•  Kirgisistan (1)
•  Kroatia (4)
•  Kypros (4)
•  Latvia (27)
•  Liechtenstein (10)
•  Litauen (6)
•  Luxembourg (1)
•  Mexico (1)
•  Moldova (2)
•  Monaco (5)
•  Mongolia (1)
•  Nederland (21)
•  New Zealand (7)
•  Norge (88) (vert)
•  Polen (28)
•  Portugal (1)
•  Puerto Rico (5)
•  Romania (23)
•  Russland (113)
•  San Marino (3)
•  Senegal (2)
•  Slovakia (42)
•  Slovenia (22)
•  Spania (13)
•  Storbritannia (32)
•  Sveits (59)
•  Sverige (84)
•  Sør-Afrika (2)
•  Sør-Korea (21)
•  Trinidad og Tobago (2)
•  Tsjekkia (63)
•  Tyrkia (1)
•  Tyskland (112)
•  Ukraina (37)
•  Ungarn (16)
•  USA (147)
•  Usbekistan (1)
•  Østerrike (80)

Program

ÅS

Åpningsseremoni

●

Kvalifisering

1

Finaler

AS

Aslutningsseremoni

Februar 1994	12.	13.	14.	15.	16.	17.	18.	19.	20.	21.	22.	23.	24.	25.	26.	27.
Seremonier	ÅS															AS
Aking		●	1	●	1		1
Alpint		1	●	2		1		1	●	1		1	1		1	1
Bobsleigh								●	1						●	1
Freestyle				●	2					●			2
Hurtigløp på skøyter		1	1		1	1	1	1	1	1		1		1
Ishockey	●	●	●	●	●	●	●	●	●	●	●	●	●	●	●	1
Kombinert							●	1				●	1
Kortbaneløp på skøyter											1		2		3
Kunstløp		●		1		●	●	1	●		1	●		1	●
Langrenn		1	1	2		1		1		1	1		1			1
Skihopping									1		1			1
Skiskyting				1			1		1			2		1
Februar 1994	12.	13.	14.	15.	16.	17.	18.	19.	20.	21.	22.	23.	24.	25.	26.	27.

Norges medaljer

De norske gullmedaljene kom ved:

• Johann Olav Koss – 1 500, 5 000 og 10 000 meter, hurtigløp på skøyter
• Espen Bredesen – normalbakke, skihopping
• Fred Børre Lundberg – 15 km individuelt, kombinert
• Lasse Kjus – alpin kombinasjon, alpint
• Stine Lise Hattestad – kulekjøring, freestyle
• Thomas Alsgaard – 30 km, langrenn (fri teknikk)
• Bjørn Dæhlie – 10 km, langrenn (klassisk), 15 km, langrenn (jaktstart, fri teknikk)

Norske sølvmedaljer kom ved:

• Kjell Storelid – 5 000 og 10 000 meter, hurtigløp på skøyter
• Kjetil André Aamodt – utfor og alpin kombinasjon, alpint
• Bjørn Dæhlie – 30 km, langrenn (fri teknikk)
• Espen Bredesen – stor bakke, skihopping
• 4 x5 km stafett, kvinner, langrenn
• 4 x 10 km stafett, menn, langrenn
• Lasse Ottesen – normalbakke, skihopping
• Lagkonkurranse, kombinert
• Marit Wold – 30 km, langrenn (klassisk)

Norske bronsemedaljer kom ved:

• Kjetil André Aamodt – Super-G, alpint
• Harald Christian Strand Nilsen – alpin kombinasjon, alpint
• Sture Sivertsen – 50 km, langrenn (klassisk)
• Bjarte Engen Vik – 15 km individuelt, kombinert
• Hilde Synnøve Lid – hopp, freestyle

Media

Dette OL var det første i historien med direkte resultatformidling via Internett, noe det norske Internettselskapet Oslonett sto for.

Vignett

Alle TV-sendingene fra de olympiske lekene på Lillehammer ble innledet med en vignett som ble brukt i flere land. Enkelte land valgte dog å bruke sine egenkomponerte vignetter. Til den offisielle vignetten ble det brukt dansere som opptrådte som ti levende piktogrammer som utførte flere av øvelsene. TV-vignetten spilte på typisk norske naturelementer som snø, nordlys, vinter og vann. Musikken består av mange sjangere og instrumenter som norsk folkemusikk, slåtter, fanfare, samisk joik, lur, rock m.fl. Musikken ble komponert av Geir Bøhren og Bent Åserud.

Kommentatorer

NRKs kommentatorer under OL-sendingene:

• Lars Lystad og Bjarne Li – alpint
• Arne Scheie og Jon Herwig Carlsen – hopp og kombinert
• Jon Herwig Carlsen og Kjell Kristian Rike – langrenn, skiskyting og kombinert
• Ove Eriksen, Geir Karlstad og Gisle Espeland – skøyter
• Rita Morvik og Rune Kristiansen – freestyle
• Sølve Grotmol – kunstløp
• Gunnar Grimstad – aking og bobsleigh

Nynorsk og hedenskap

Det Stein Rokkan kalte «motkulturene» - nynorskfolk, avholdsfolk og lavkirkelige - markerte seg også. Noregs Mållag stilte forgjeves krav om lik fordeling av språkform i LOOCs dokumenter. I februar 1993 forlangte åtte professorer at OL-skilt også skulle stå på nynorsk, for under OL i Barcelona stilte spansk og katalansk likt. Men på Lillehammer var skiltene på bokmål og engelsk, selv om LOOCs publikasjoner fikk nynorske tekstinnslag. Bibeltro kristne var misnøyde med at åpningsseremonien inneholdt en hedensk bønn til Zevs i Halldis Moren Vesaas' nynorske oversettelse, og forlangte den fjernet. Noe slikt hadde aldri hendt før i OL-seremoniens hundreårige historie. På samme måte protesterte noen læstadianske samer da det ble kjent at det åpningsseremonien også ville gi plass for en samisk joik.

Kritikk av lekene

OL på Lillehammer høstet en del kritikk som følge av den økonomiske sprekken. Lekene fikk i utgangspunktet en statsgaranti på 1,8 milliarder kroner. Dette kom til å øke jevnt frem til mesterskapet startet. Den endelige bevilgningen fra Stortinget ble til slutt 7,3 milliarder kroner. Ingen vet hvor mye overskridelsen ble, men det anslås til å ha vært rundt 300 prosent.

Til sammenligning ble Sommer-OL i Los Angeles ti år i forveien avviklet uten bruk av skattebetalernes penger. En del kritikk ble også reist rundt spørsmålet om gjenbruk av oppførte anlegg og arenaer. Ettertiden har vist en variabel grad av etterbruk.

Se også

• Liste over mestvinnende vinterolympiere
• Liste over norske mestvinnende vinterolympiere
• Liste over personer som har tent den olympiske ild
• OL-Grafikk '94

Litteratur

• 1996: 100 år med olympiske leker, 208 sider (redaksjon: Per Jorsett og Jan Greve), Hjemmets Bokforlag, ISBN 82-590-1681-8, Digitalisert på Nasjonalbiblioteket.
• 1994: Sportsbokens OL-extra '94 , 168 sider (redaksjon: Alf Axelsen, Arvid Eriksen, og Jan Greve og Jan Hedenstad), Schibsted, ISBN 82-516-1526-7, Digitalisert på Nasjonalbiblioteket.
• 1994: Det offisielle OL-programmet – De XVII Olympiske vinterleker, Lillehammer 1994, 12.-27. februar, 144 sider (redaktør: Frode Nielsen, fotoredaktør: Erling Kjærnes), Utgiver: Lillehammer olympiske organisasjonskomité, ISBN 8299310504
• Olympiske vinterleker Lillehammer 1994. Oslo: Notabene. 1994. ISBN 8290723202.  [Tilgang for norske IP-adresser]
• På vei til Lillehammer. Oslo: Stenersen. 1989. ISBN 8272011654.  [Bind 1 i den Offisielle OL-bokserien Lillehammer 1994. Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no på Nasjonalbibliotekets nettsider.]
• Her er Norge: Lillehammer '94. Oslo: Stenersen. 1992. ISBN 8272011794.  [Bind 2 i den Offisielle OL-bokserien Lillehammer 1994. Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no på Nasjonalbibliotekets nettsider.]
• Den Offisielle boken fra de XVII Olympiske vinterleker, Lillehammer 1994. Oslo: Stenersen. 1994. ISBN 8272011859.  [Bind 3 i den Offisielle OL-bokserien Lillehammer 1994. Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no på Nasjonalbibliotekets nettsider.]
• Larsen, Gunnar Tore og Strand, Tron (1991). Da OL kom til Norge: en historie om ansvarsoppsmuldring og stilltiende akseptering av en kostnadssprekk på over 7 milliarder kroner. Oslo: Cappelen. ISBN 8202133254. CS1-vedlikehold: Flere navn: forfatterliste (link) [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no på Nasjonalbibliotekets nettsider.]
• Budsjett Lillehammer '94. Lillehammer: LOOC. 1992.  [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no på Nasjonalbibliotekets nettsider.]
• Klausen, Arne Martin (1996). Lillehammer-OL og olympismen : et moderne rituale og en flertydig ideologi. Ad notam Gyldendal. ISBN 8241707355.  [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no på Nasjonalbibliotekets nettsider.]
• Søknad om statsgaranti: de XVII olympiske vinterleker, Lillehammer 1994. Lillehammer: Kommunen. 1989.  [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no på Nasjonalbibliotekets nettsider.]
• Rammeprogram for OL-94. Lillehammer: Lillehammer'94 Organizing Committee Olympic Winter Games. 1989.  [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no på Nasjonalbibliotekets nettsider.]
• Kulturplan for de XVII olympiske vinterleker på Lillehammer. Lillehammer: LOOC. 1991.  [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no på Nasjonalbibliotekets nettsider.]
• Birkelund, Hugo (1996). Arrangementsøkonomi i OL-regionen: lokaløkonomiske ringvirkninger av utvalgte arrangementer. Lillehammer: Østlandsforskning. ISBN 8273563340.  [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på Bokhylla.no på Nasjonalbibliotekets nettsider.]
• Kjell Skartveit, OL 94 og kostnadsutviklingen

Eksterne lenker

• (en) Offisielt nettsted
• (en) 1994 Winter Olympics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Official Report, v. 1 hos la84.org
• (en) Official Report, v. 2 hos la84.org
• (en) Official Report, v. 3 hos la84.org
• (en) Official Report, v. 4 – Results hos la84.org
• (en) 1994 Winter Olympics hos olympedia.com
• WWW Meets The 1994 Olympics – Results from The 1994 Winter Olympics at Lillehammer Data som ble kringkastet på internett under Vinter-OL 1994 lagt ut via Oslonett.
• YouTube – Vignetten som ble brukt