Mississippi (elv)

Mississippi
	Elva ved New Orleans
Land	USA
Lengde hovedløp	3 734 km
Lengde totalt	6 027 km
Nedbørfelt	2 981 076 km²
Middelvannføring	Ved Baton Rouge: 16 792 m³/s
Start	Itasca-sjøen
– Høyde	450 moh.
– Koord.	47°14′23″N 95°12′27″V
Fjerneste kilde	Brower's Spring, Montana
– Høyde	2 774 moh.
– Koord.	44°33′02″N 111°28′20″V
– Vannstreng	Hell Roaring Creek - Red Rock - Beaverhead - Jefferson - Missouri - Mississippi
Munning	Mexicogolfen
– Koord.	29°09′04″N 89°15′12″V
	; Mississippis nedbørfelt og sideelver
	; Mississippi; 47°14′23″N 95°12′27″V
	Mississippi på Commons

Mississippi^[1] er ei stor elv i USA. Den renner fra Itasca-sjøen i Minnesota til Mexicogolfen og er 3 734 kilometer lang. Sammen med sideelva Missouri og dennes sideelv Jefferson utgjør Mississippi det største elvesystemet i Nord-Amerika og det fjerde lengste i verden, 6 027 kilometer. Elva betegner ofte skillet mellom øst og vest i USA.

Etymologi rediger

Navnet Mississippi stammer fra et algonkinsk indianerspråk. Det er sammensatt av messe («stor») og sepe («vann»). Den ofte forekommende oversettelse «elvenes far» er poetisk gangbar, men ikke ordrett.^[2] En god kandidat blant flere alginkinske språk er ojibwe: «den store elva» (misi-ziibi på ojibwe).

Geografi rediger

Kart over Mississippi

Mississippi løper ut fra Itasca-sjøen 450 m over havet. Elva faller til 220 m nedafor Saint Anthony-fallene ved Minneapolis, elvas eneste foss av betydning, og herfra blir elva seilbar. De viktigste sideelvene er disse:

Minnesota-elva ved Minneapolis
Wisconsin-elva i Wisconsin
Illinois-elva og Missouri ved St. Louis i Missouri
Ohio-elva ved Cairo i Illinois
Arkansas-elva i Arkansas
Atchafalaya-elva i Louisiana

Elva renner gjennom to delstater, Minnesota og Louisiana. Den har videre vært grenseelv for åtte stater: Wisconsin, Iowa, Illinois, Missouri, Kentucky, Arkansas, Tennessee og Mississippi. Elva har imidlertid endra løp med tida, uten at delstatsgrensene har fulgt med. Utløpet i Mexicogolfen ligger rundt 160 km nedfor New Orleans. Vannet bruker rundt 90 dager fra Itasca-sjøen til Golfen.

Mississippi og Ohio-elva møtes ved Cairo i Illinois.

Elva deles gjerne i en øvre (upper) og en nedre (lower) del. Skillet går ved Ohio-elva. Mellom Minneapolis og St. Louis er det anlagt 29 sluser, dammer og kunstige innsjøer, noe som gjør elva framkommelig for lektertrafikk. Nedafor St. Louis løper Mississippi nokså fritt.

Meandrerende elveløp rediger

Mississippi renner gjennom et slakt hellende landskap som er rikt på løsmasser. Elven tar dermed med seg mye slam og elveløpet bukter seg nedover i et meandrerende mønster. Slike meandrerende elver har lett for å skifte retning, noe som spesielt har vært et problem i nedre del av elven.

Endringer i løpet rediger

Nedre Mississippi har skifta løp rundt regna hvert tusende år på grunn av sedimentavsetninger. Det gamle løpet har blitt til karakteristiske småelver, bayouer. Prosessen har over en periode på 5000 år flytta Louisianas kystlinje 25-80 km lenger ut i Golfen. På 1950-tallet mente forskere at Mississippi var i ferd med å flytte løpet sitt over til Atchafalaya-elva. Det blei da satt i gang et større ingeniørprosjekt for å stoppe utviklinga, Old River Control Structure. Prosjektet blei videreført på midten av 1980-tallet.

For øvrig har både isbreer og jordskjelv endra elveløpet. Det sies at tre jordskjelv av styrke 8 på richterskalaen i 1811 og 1812 for en periode snudde vannstrømmen i elva.^{[trenger referanse]}

Utløpet rediger

Satellittbilder fra NASA som viser ferskvannstrømmen fra Mississippi (markert med piler) ut i Mexicogolfen.

Utløpet til Mississippi er et av verdens største elvedelta; Mississippideltaet. Det er et elvedominert delta der utløpet blir lite påvirket av tidevann eller bølgekraft. Deltaet er dermed et fuglefotdelta der elvevannet legger seg over det tyngre havvannet, og det finkornete elveslammet brer seg i fuglefotform utover i Mexicogolfen.

Ferskvannet fra Mississippi blander seg ikke umiddelbart med saltvannet i Mexicogolfen. På satellittbilder har en observert bånd av ferskvann, som løper sørover, runder spissen av Florida og følger Golfstrømmen til denne er på høyde med Georgia, før vannet er så utblanda at en ikke kan se skillet.

Mississippi har verdens tredje største nedbørfelt, bare overgått av Amazonas og Kongo. Den tar mot 41 % av avrenninga i USA (unntatt Alaska og Hawaii). Feltet er på 2 981 076 km². Det omfatter hele eller deler av 31 delstater samt to kanadiske provinser. Mississippi slipper ut mellom 6 000 og 20 000 kubikkmeter vann i sekundet. Dette er bare 1/11 av det Amazonas slipper ut, men det dobbelte av volumet fra Colorado.

Koloniseringstida rediger

8. mai 1541 ble Hernando de Soto den første europeer vi veit om, som kom til Mississippi. Han kalte den Rio de Espiritu Santo (Den hellige ånds elv).

Fransk-kanadieren Louis Joliet og franskmannen Jacques Marquette utforsket elva på 1670-tallet, sammen med sioux-indianeren Ne Tongo. De hadde et håp om at den førte til Stillehavet. De kom til elven fra nordøst, fra området ved De store sjøene. Ved dagens Portage er Wisconsin River, sideelv til Mississippi, bare ca 3,2 km fra elven Fox River. Den korte avstanden ble nyttiggjort av indianerne og av de tidlige franske oppdragere som kunne dra sine lette kanoer mellom elvene og slik komme seg greit fra De store sjøene (Michigansjøen) til Mississippis store elvesystem og helt ned til Nouvelle Orléans (New Orleans) rett innenfor Mexicogolfen.

De første hvite menn som benyttet denne muligheten var den franske katolske misjonæren Jacques Marquette, prest i jesuittordenen, og den fransk-kanadiske oppdagelsesreisende Louis Joliet, som sommeren 1673 ble vist denne muligheten av deres indianske veivisere.^[3] De hadde et håp og en ønskedrøm om at de derved var kommet seg over til et elvesystem som førte dem til Stillehavet. Selv om de etterhvert ble overbevist om at elvene ikke foretok den ønskede vending mot vest men snarere førte til Mexicogulfen fulgte de med ned til på høyde med Arkansas River. De ble informert av indianere om fiendtlige stammer lenger sør, og begynte også å se spanske varer. Da snudde de, for ikke å falle i spanjolenes hender - de hadde ry for å gå hardt frem mot inntrengere i sine kolonier.

I 1682 gjorde René Robert Cavelier (Sieur de La Salle) og Henri de Tonty krav på Mississippi-dalen for franskekongen. Elva fikk navnet Colbert etter finansminister Jean-Baptiste Colbert, og området blei kalt Louisiana etter kong Ludvig (Louis) 14. I 1718 blei New Orleans grunnlagt av Jean-Baptiste Le Moyne de Bienville.

Da Frankrike tapte i sjuårskrigen, måtte landet gi fra seg alle områdene i Nord-Amerika. Storbritannia fikk i 1763 områdene øst for Mississippi, mens Spania fikk vestsida. De påfølgende åra skifta overhøyheten over området flere ganger gjennom en serie handler mellom England og Spania. Ved en hemmelig avtale i 1800 kjøpte Frankrike Louisiana tilbake. I 1803 kjøpte så USA området.

Utvikling av elva som trafikkområde rediger

Lektertrafikken på Mississippi gjør elva til en av de viktigste kommersielle vannvegene i verden. På grunn av dette utføres det stadig arbeider for å holde seilingsrenna åpen. Ingeniørkorpset i USAs hær har, sia det blei oppretta i 1866, hatt dette som en av sine hovedoppgaver. Korpset har opp gjennom åra bygd og vedlikeholdt et stort antall dammer, sluser og kanaler.

Mississippi i kulturen rediger

I mange av Mark Twains bøker finner handlinga sted i Mississippi-området. Livet på Mississippi (Life on the Mississippi) fra 1875 er delvis ei historiebok om dampskipskulturen på elva. Huckleberry Finn handler i stor grad om ei reise ned elva.

Elva står ellers sentralt i historier både av Herman Melville og Donald-tegneren Don Rosa.

Av sanger som refererer til Mississippi kan nevnes «Ol' Man River» fra musikalen Show Boat, «Big River» med Johnny Cash og «When the Levee Breaks», skrevet av Memphis Minnie McCoy i 1929 og seinere spilt inn av Led Zeppelin. «Moon River» fra filmen Breakfast at Tiffany's henviser til Mississippi.