Huckleberry Finn

roman fra 1884 av Mark Twain

Huckleberry Finn (også Huck Finn, på engelsk The Adventures of Huckleberry Finn) er en roman fra 1884 av Mark Twain (1835–1910) og regnes som hans store mesterverk. Romanen handler for det meste om Huckleberry Finn og den rømte slaven Jims reise nedover Mississippi i tiden før den amerikanske borgerkrigen.

Huckleberry Finn
orig. The Adventures Of Huckleberry Finn
Forfatter(e)Mark Twain
SpråkEngelsk
SjangerSatire,[1] humor,[2][3] pikaresk roman, eventyrfiksjon
Utgitt1884
ForlagChatto & Windus
Illustratør(er)E. W. Kemble
Sider366
OCLC29489461, 74459734

Huck og Jim på flåta.
Huckleberry Finn av EW Kemble, fra den originale utgaven fra 1884. I løpet av romanen utvikler Huck seg fra å være et naivt barn, til en mer moden person. Han «har gått gjennom en utvikling som setter ham i stand til å stå fast ved sin egen oppfatning av riktig og galt.»[4] «Mens han har utviklet seg og vokst fra leken med pirater og røvere, er Tom fremdeles en uansvarlig guttunge som sammenligknet med Huck virker temmelig hul og overflatisk.»[4]

Romanen har blitt kalt «den store amerikanske romanen», «den amerikanske Odysseen» og «den amerikanske saga». «All amerikansk litteratur stammer fra en bok av Mark Twain som heter Huckleberry Finn», har Ernest Hemingway sagt om boka.[4]

Handling rediger

Handlingen i romanen fortsetter der romanen Tom Sawyer slutter. Handlingen i begge bøkene er lagt til en uspesifisert tid, som kan avgrenses ved at det må foregå etter av dampskipene begynte å trafikkere Mississippi tidlig på 1800-tallet, og før den amerikanske borgerkrigen (1861–65). «Det er nærliggende å tidfeste begge bøkene til Mark Twains barndom,» mener Kari Skjønsberg.[4] Det vil si rundt 1845–1850. Handlingen i begge bøkene tar utgangspunkt i den fiktive byen «St. Petersburg», som er basert på Twains oppvekstby Hannibal (Missouri).

Huckleberry Finn blir adoptert av en gammel tante, Enkefru Douglas, og blir tvunget til å oppgi sitt landstrykerliv, noe han ikke er spesielt glad for. Det er ikke hans alkoholiserte far heller, han misliker at sønnen skal ha det bedre enn ham selv. En natt kidnapper han sønnen og tar ham med til et hemmelig hus i skogen der han blir innelåst. Der legger Huckleberry en slu plan som fører til at faren og alle de andre tror at han er død. Han rømmer og finner tilhold på Jackson’s Island; her møter han den rømte slaven Jim som er mistenkt for mordet på Huck.

Sammen reiser Jim og Huck nedover elven Mississippi for å komme til slavefrie soner. Blant opplevelsene underveis er et hus som flyter på elva etter en storm, med et lik i. Huck kler seg ut som ei jente. Huck skilles fra Jim, og kommer til familien Grangerford, hvor han opplever en slektsfeide mot Shepherdsons, med dødelig utgang. Huck og Jim blir kjent med to bedragere som kaller seg «Kongen» og «Hertugen». Bedragerne selger Jim som slave, og bruker Huck for å lure til seg penger fra tre unge arvinger.

Jim blir satt i forvaring for sin medvirkningen i svindelen. Tom Sawyer dukker opp, og klekker ut en infløkt plan for å befri ham. Toms tante Polly dukker opp og oppklarer forviklinger. Historien slutter med at Jim får vite at han er en fri mann, etter at hans siste eier er død. Huck får vite at den døde mannen i det flytende huset var faren. Huck vender tilbake til småbyen han rømte fra, men planlegger å reise vestover.

Mens Tom Sawyer er skrevet i tredjeperson, blir Huck Finn fortalt av selve Huckleberry Finn selv, i hans eget muntlige språk med innslag av feil grammatikk, stavefeil og feil bruk av fremmedord.[4] Ved å skape litteratur ut av denne muntlige språktonen, greide Twain å skape et dikterspråk som spenner over alle tonearter, mener Sigmund Skard.[5] Twains bruk av muntlig språk i romanen kan også sees som utforskning av sørstatsdialekten, og med det som en videreføring av hva Joel Chandler Harris gjøre med sine Uncle Remus-fortellinger (1881 mfl).[6]

Tema rediger

Sigmund Skard mener at «Huck Finn er ein dei mest mang-tolka av amerikanske romanar»;[5] både Skard og Kari Skjønsberg[4] legger særlig vekt på to tema. Det ene er romanen sett som utviklingsroman med vekt på den modningen Huck Finn gjennomgår og de etiske dilemma han må ta stilling til. Rasespørsmål og det etiske ved slaveri drøftes både direkte og indirekte. Det andre er romanen sett som pikareskroman med vekt på det vilkårlige i de mange opplevelser de to reisende møter langs elva, og den oppfinnsomheten de bruker for å kunne ut av kniper.[4][5]

Et tredje tema et utviklingen av forholdet mellom Huck og Jim.[7]

Flere har pekt på at elva Mississippi er «den tredje hovedpersonen i romanen»[4]; Skard peker på at romanen også skildrer hele samfunnet i Mississippi-dalen[5]; Norman Mailer beskriver elva som en guddommelig kraft som griper inn i de to reisendes liv, holder dem oppe og nærer dem, men som også truer med å skade dem, fører dem fra hverandre og tilsist sammen igjen.[7]

Bruken av jeg-forteller, med Hucks «overtro, begrensede erfaringer og manglende kunnskaper»[4] er med på å skape romanens komikk.[4] Skjønsberg peker også på at boka er en «fargerik harselas over samfunnsforholdene i USA like før borgerkrigen,» med bitende utfall mot fordommer og svik.[4]

Etterliv rediger

Romanen har lenge vært diskutert for bruken av orden «nigger», særlig har diskusjonen gått om dette gjør den uegnet i skolen. I senere tid har diskusjonen også handlet om hvorvidt fremstillingen av negrene i boka er stereotyp.[4]

Andre forfattere har nyskrevet historien sett fra synsvinkelen til Hucks far[8] og Jims kone.[9]

Film & TV

Romanen er filmet en lang rekke ganger[10] siden den første stumfilmversjonen Huck and Tom i 1918, med Robert Gordon i rollen som Huck. Her er et utvalg:

Scene
  • Downriver, musikal fra 1975 med tekst og mysikk av John Braden
  • Big River, musikal fra 1985 med tekst og musikk av Roger Miller

I Norge rediger

I Norge ble romanen første gang gitt ut på Aschehoug i 1930 under tittelen «Huck Finns bedrifter», oversatt av Egil Hjorth-Jenssen. Romanen har siden den gangen kommet ut i en rekke forkortede barneutgaver på diverse forlag, hvorav den mest gjenutgitte barneutgaven er Eide Forlags utgave fra 1949, oversatt av Zinken Hopp. En fullstendig oversettelse av romanen, utgitt for en voksen målgruppe, ble første gang utgitt av Den norske Bokklubben i 1973 i Olav Angells oversettelse.

Referanser rediger

  1. ^ http://classic-literature.findthedata.com/q/13/2379/Who-is-the-protagonist-in-The-Adventures-of-Huckleberry-Finn-the-classic-literature-novel-written-by-Mark-Twain.
  2. ^ http://www.free-ebooks.net/ebook/The-Adventures-of-Huckleberry-Finn/html/86.
  3. ^ Michael S. Hart (på mul), Prosjekt Gutenberg, Project Gutenberg Literary Archive Foundation, OL11076820A, Prosjekt Gutenberg ebook-ID 9007, Wikidata Q22673, https://gutenberg.org 
  4. ^ a b c d e f g h i j k l Kari Skjønsberg. «Huckleberry Finn». I: Bokvennen, nr 2, 2001, side 18-25
  5. ^ a b c d Sigmund Skard. «Amerikansk litteratur». I: Verdens litteraturhistorie; bind 9; Naturalismen. Redigert av Edvard Beyer mfl. Cappelen, 1972
  6. ^ «Children’s Literature in America, 1870-1945». I: Children’s Literature, an illustrated history. Edited by Peter Hunt. Oxford University Press, 1995. ISBN 0-19-212320-3
  7. ^ a b Mailer, Norman (9. desember 1984). «Huckleberry Finn, Alive at 100». The New York Times. Besøkt 8. september 2015. . Sitat: «The growth of love and knowledge between the runaway white and the runaway black is a relation equal to the relation of the men to the river for it is also full of betrayal and nourishment, separation and return.»
  8. ^ Jon Clinch. Finn: A Novel. Random House. 2007. ISBN 978-1-4000-6591-2
  9. ^ Nancy Rawles. My Jim. Crown Publishers. 2005. ISBN 978-1-4000-5400-8. 
  10. ^ filmweb.no
  11. ^ «VG - Rampeguttene slår til (29.08.1981)». Arkivert fra originalen 28. november 2011. Besøkt 18. februar 2010. 

Eksterne lenker rediger