Åpne hovedmenyen

Milda Prytz

norsk kjemiker
Milda Prytz
MildaDorotheaPrytz.jpg
Foto:Oslo Museum/ukjent fotograf
Født22. april 1891
Leith
Død22. oktober 1977 (86 år)
Far Frederik Prytz
Mor Milda Dorothea Prytz
Søsken Frederik Prytz, Eiler Hagerup Krog Prytz jr
Utdannet ved Universitetet i Oslo
Beskjeftigelse Farmasøyt, amanuensis, kjemiker, forsker
Nasjonalitet Norge

Milda Dorothea Prytz (født 22. april 1891 i Leith, Skottland, død 22. oktober 1977) var en norsk kjemiker og den femte norske kvinne med doktorgrad fra norsk universitet.[1] Hun var ekspert på uorganisk kjemi.

Etter oppvekst i Bergen og Gloppen tok hun examen artium 1910 i Bergen og en eksamen som farmasøyt 1913 (praksis på Orkdalsøra og i Horten)[2][3] og som apoteker 1916 i Kristiania. Fra 1918 var hun vitenskapelig assistent for professor Heinrich Jacob Goldschmidt (1857–1937) ved Kjemisk institutt (UiO). Fra 1918 til 1948 var hun amanuensis, og hadde i denne tiden flere opphold utenlands, som hos Frederick George Donnan ved University College London 1922–1923, hos Niels Bjerrum ved Landbohøjskolen i København 1927, hos Gerhart Jander ved Ernst-Moritz-Arndt-Universität Greifswald i 1935, og hos Arne Ölander ved Stockholms universitet 1947.

I 1925 ble hun dr.philos. ved Universitetet i Oslo på en avhandling om Bidrag til azofarvestoffenes reduktionskinetik (se: Azoforbindelse). Hun søkte på et ledig dosentur samme sted i 1930.[4] Hun søkte igjen i 1936 på et ledig dosentur,[5] men tapte for svenskfødte Haakon Kristian Haraldsen (1904–2001) som hadde fått sin doktorgrad i 1932. Da Haakon ble professor i 1947 ble det Milda som fra 1949 kunne overta og fortsette som dosent inntil hun ga seg i 1957 og ble etterfulgt av den kjente Sven Furberg (1920–1983) fra Sande, som var senere sentral i oppdagelsen av DNA. Prytz publiserte både lærebok og internasjonale artikler, ofte sammen med en som het Th. Østerud, mye innen polarografi, en elektrokjemisk analysemetode for å bestemme uorganiske eller organiske stoffer som ble utviklet av den nobelprisvinnende tsjekker Jaroslav Heyrovský fra 1922 og utover. Ellers fortsatte hun fra 1957 å jobbe litt for Farmasøytisk institutt (UiO) og Yrkeshygienisk institutt.

Hun var datter av den nordlandske prest Frederik «Fritz» Prytz (1853–1937) som tjente i Leith da hun ble født og fikk fornavnene etter mora, Milda Dorothea Olsen (1846–1937). Broren Anton Frederik Winter Jakhelln Prytz (1878–1945) fikk fornavnene etter faren og ble en kjent politiker (Nasjonal Samling) og forretningsmann. Milda ble ikke gift og bodde med søsteren mens foreldrene bodde borti gaten.[1]

UtgivelserRediger

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Anne-Mette Vibe, Ingen "Mildare" behandling: Kjemikeren Milda Prytz i UiOs historie.
  2. ^ Farmaceutisk medhjælperexamen i Aftenposten den 28. oktober 1913.
  3. ^ Dosent Milda Prytz 75 år i Aftenposten den 22. april 1966.
  4. ^ Dosenturet i kjemi i Aftenposten den 2. mai 1930.
  5. ^ Får vi en kvinnelig dosent? i Aftenposten den 9. september 1936.