Heinrich Jacob Goldschmidt

norsk professor og kjemiker

Heinrich Jacob Goldschmidt (født 4. desember 1857 i Praha, død 20. september 1937 i Oslo) var en prisbelønt østerrikskfødt norsk kjemiker.

Heinrich Jacob Goldschmidt
Heinrichgoldschmidt.jpg
Født4. des. 1857[1]Rediger på Wikidata
PrahaRediger på Wikidata
Død20. sep. 1937[1][2]Rediger på Wikidata (79 år)
OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Kjemiker, professorRediger på Wikidata
Utdannet ved Karlsuniversitetet i PrahaRediger på Wikidata
Barn Victor GoldschmidtRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Göttingens vitenskapsakademi, Det Norske Videnskaps-Akademi, Det Kongelige Danske Videnskabernes SelskabRediger på Wikidata
Utmerkelser Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1924)Rediger på Wikidata

FamilieRediger

Heinrich Goldschmidt var sønn av fabrikant Salomon Goldschmidt (1823-1902) og Julie von Portheim. Han giftet seg i 1887 med Amelie Kochne (1864-1929). Deres sønn Victor Moritz Goldschmidt ble professor ved Universitetet i Oslo i likhet med sin far.[3] Goldschmidt gikk med pensjon i 1929 samme år som han ble enkemann. Sønnen Victor var da professor i Göttingen. De flyttet dit sammen, tok med seg den norske husholdersken og kjøpte hus. Etter tiltagende antisemittisme etter Hitlers maktovertakelse i 1933 forlot de Tyskland i 1935 og reiste tilbake til Norge. Emigranter fikk bare ta med seg 10 mark ut av landet.[4] I 1942 skulle Victor deporteres til Auschwitz sammen med de andre norske jødene og ble uventet sluppet fri da han var på vei om bord i DS «Donau». Han flyktet deretter til Sverige.[5]

Akademisk karriereRediger

 
Goldschmidt sammen med Albert Einstein (andre f.v.) på piknik ved Oslofjorden. Sittende i midten Ole Colbjørnsen og helt til høyre Einsteins stedatter Ilse Einstein med Jørgen Vogt delvis skjult bak seg.

Etter doktorgraden i 1881 på avhandlingen Über die Darstellung und Oxydation der Sebacinsäure sowie über einige neue Derivate der Glutarsäure var han professor i Zürich, Amsterdam og Heidelberg.[6] I 1901 kom han til Kjemisk institutt (UiO) for å overta professoratet i kjemi etter Peter Waage, hvori David Hercules Tornøe hadde sittet midlertidig fra 1899. Hans sønn Victor Goldschmidt (1888–1947) var også kjemiprofessor samme sted 1914–29.

Odd Hassel var elev av Goldschmidt.[7][8] Både far og sønn Goldschmidt hadde stor betydning for Hassel.[9]

Heinrich pensjonerte seg i 1929 og Ellen Gleditsch overtok professoratet. Han flyttet med sønnen til Göttingen hvor de bodde til 1935 da de returnerte til Norge.[7]

Verv og utmerkelserRediger

 
Heinrich Jacob Goldschmidt

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. mai 2014
  2. ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Heinrich_J_Goldschmidt, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ a b c d e f «Hvem er Hvem? 1930: Heinrich Jacob Goldschmidt». runeberg.org (norsk). s. 142. Besøkt 12. mars 2017. 
  4. ^ Trætteberg, Marit (28. september 2014). «Heinrich J Goldschmidt». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 11. januar 2019. 
  5. ^ Bryhni, Inge (29. september 2014). «Victor Moritz Goldschmidt». Norsk biografisk leksikon (norsk). Besøkt 11. januar 2019. 
  6. ^ Mendelsohn, Oskar (1987). Jødenes historie i Norge gjennom 300 år. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200025233. 
  7. ^ a b (no) Heinrich Jacob Goldschmidt i Store norske leksikon
  8. ^ Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo: en presentasjon. Oslo: Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo. 1981. 
  9. ^ Pedersen, Bjørn (24. september 2019). «Odd Hassel». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 23. oktober 2019. 
  10. ^ Kongelige norske St. Olavs orden. Kristiania: Abels kunstforlag. 1913.