David Hercules Tornøe
David Hercules Tornøe (født 23. februar 1856 i Skånevik, død 24. januar 1907 i Kristiania) var en norsk kjemiker som oppfant en måte å måle vannets saltholdighet ved bruk av elektrisk strøm.[1][2]
| David Hercules Tornøe | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. feb. 1856 | ||
| Død | 24. jan. 1907 (50 år) | ||
| Beskjeftigelse | Kjemiker | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Som student var han ved Bergens Museum og tok del i Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78 og fikk Tornøebekken på Jan Mayen oppkalt efter seg.[3] Han oppnådde cand.real. 1882 og hadde i 1880 rapportert om Tornøe-metoden og redegjorte videreføringer for Det Norske Videnskaps-Akademi i 1893. Tornøe jobbet også ved Bureau International des Poids et Mesures Han ble 1. juli 1899 innsatt som midlertidig dosent i fysikalsk kjemi etter professor Peter Waage, og hadde dette inntil Heinrich Jacob Goldschmidt fikk det faste embetet i 1901. Han var fra 1900 overkontrollør for malt- og brennevinstilvirkningen i Akershus og utviklet analyseteknikker for bryggeribransjen. Han var svigerfar til pressemannen Rolv Werner Erichsen.
Utgivelser
rediger- David Hercules Tornøe (1880). Chemi. 1, Om Luften i Søvandet; 2, Om Kulsyren i Søvandet; 3, Om Saltholdigheten af Vandet i det norske Nordhav (på Norsk og engelsk). Grøndahl. [76 sider. Rapport fra Den norske Nordhavsekspedisjon 1876–78]
Referanser
rediger- ^ «History of the Salinity Determination».[død lenke]
- ^ «En bergensk herremiddag anno 1876». Bergensposten. juni 2011.
- ^ «Tornøebekken (Jan Mayen)». Norsk polarhistorie.