Haakon Kristian Haraldsen

Haakon Kristian Haraldsen (født 24. april 1904 utenfor Sundsvall, død 22. august 2001 i Asker) var en norsk kjemiker.[2]

Haakon Kristian Haraldsen
Født24. apr. 1904[1]Rediger på Wikidata
Død22. aug. 2001[1]Rediger på Wikidata (97 år)
BeskjeftigelseProfessor, kjemiker Rediger på Wikidata
BarnBerit Bettum
NasjonalitetNorge

Etter examen artium 1922, pedagogisk seminar 1926, studerte han ved mineralogisk institutt, Det Kongelige Frederiks Universitet og fikk sin cand.real. 1930 under Victor Goldschmidt. Han mottok dr.philos. fra universitetet i Göttingen 1932, og studerte videre under Wilhelm Klemm ved den tekniske høyskole i Danzig. Fra 1936 var han dosent ved kjemisk institutt (UiO), fra 1947 professor i uorganisk kjemi etter Ellen Gleditsch. Han forsket på faststoffer, i førsten på forbindelser med arsen, antimon og svovel, en faststoffsyntese-teknikk sikret korrekt mengdeforhold ved innveiing, slik at man kunne kaste overbord de kostbare og upresise kvantitative etterundersøkelser.[3]

Verv og utmerkelser

rediger

Utgivelser

rediger
  • Haakon Haraldsen og Ragnar Melbye (1941). Lærebok i kjemi for realskolen. Tanum. 

Referanser

rediger
  1. ^ a b Store norske leksikon, oppført som Haakon Haraldsen, Store norske leksikon-ID Haakon_Haraldsen[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ (no) «Haakon Kristian Haraldsen» i Store norske leksikon
  3. ^ Fredrik Grønvold (31.8.2001). «Haakon Haraldsen, nekrolog». Aftenposten.