Sven Furberg

Sven Verner Furberg (født 16. april 1920 i Sande i Vestfold, død 15. mars 1983 i Oslo) var en prisbelønt norsk kjemiker, biolog og krystallograf, kjent for sin spiralmodell av DNA fra 1949.[2][3]

Sven Furberg
Født16. april 1920[1]Rediger på Wikidata
SandeRediger på Wikidata
Død15. mars 1983[1]Rediger på Wikidata (62 år)
OsloRediger på Wikidata
Søsken Petter FurbergRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Biolog, professor, kjemikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1965)Rediger på Wikidata
Sitat...a remarkable achievment for it's time ...absolutely essential to usSitat
– Nobelprisvinner Francis Crick om Furberg's 1949-modell av DNA-molekylet.[4]

Etter examen artium 1940 og cand.real. fra Kjemisk institutt (UiO) 1946, tok han doktorgrad på strukturene i cytidin ved Birkbeck, University of London 1949. Han klarte å måle vinklene mellom ulike atom i DNAets fire byggesteiner (nukleotider), og la frem en spiralmodell med vinkelrett plasserte baser (delmolekyler) pekende innover (ikke utover), men med bare én nukleotidkjede,[5] et arbeide James D. Watson og Francis Crick refererte til i 1953[6] på vei mot Nobelprisen i fysiologi eller medisin de mottok i 1962.[7][8] Furberg var på UNESCO-oppdrag i Uruguay som ekspert i krystallografi ved Universitetet i Montevideo 1955-56 og tidvis dosent ved Universitetet i Bergen. Fra 1957 var han dosent ved UiO etter Milda Prytz (1891–1977), og han overtok i 1966 professoratet etter Otto Bastiansen ved Universitetet i Oslo. Furberg etablerte i tiden frem til 1983 blant annet en lab for studie av kjempemolekyler som er bygd opp av opptil flere tusen atomer som er bundet sammen med kovalente bindinger.

Verv og premierRediger

UtgivelserRediger

  • Sven Furberg (1952). «On the structure of Nicleic Acid». Acta Chem. Scand. (6): 634. 

ReferanserRediger

  1. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Sven_Furberg
  2. ^ (no) Sven Furberg i Store norske leksikon
  3. ^ Thormod Henriksen. «Biofysikk og miljøfysikk ved Universitetet i Oslo» (PDF). 
  4. ^ Tonje Eliasson (5.4.2003). «Den forsmådde DNA-forsker». Dagsavisen. 
  5. ^ Morten Falck (16.4.2003). «Skitten kamp om arv og ære». Aftenposten. 
  6. ^ James D. Watson og Francis Crick (25.4.1953). «A Structure for Deoxyribose Nucleic Acid». Nature. 
  7. ^ Dag E. Helland (25.4.2003). «Modellen som forklarte arvestoffet». Bergens Tidende. 
  8. ^ Arvid Mostad. «Nordmann med DNA-nøkkelen». Apollon. [død lenke]