James D. Watson

amerikansk vitenskapsmann

James Dewey Watson (født 6. april 1928 i Chicago i Illinois) er en amerikansk vitenskapsmann og en av oppdagerne av DNA-molekylets struktur, ofte forkortet ATCG.

James D. Watson
James D Watson.jpg
FødtJames Dewey Watson
6. apr. 1928[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (93 år)
Chicago[2][5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
12 oppføringer
Biolog[2], genetiker[2], zoolog[2][6], biokjemiker[2], molekylærbiolog[2], akademiker[2], universitetslærer[2], kjemiker[2], fysiker[2], skribent[2], biofysiker, forskerRediger på Wikidata
Akademisk grad DoktorgradRediger på Wikidata
Utdannet ved Indiana University Bloomington (19481950)[2], University of Chicago (19431947)[2][5]Rediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Salvador LuriaRediger på Wikidata
Ektefelle Elizabeth Watson (født Lewis)
Far James Dewey WatsonRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Medlem av
9 oppføringer
Royal Society, National Academy of Sciences (1962–), Ukrainas nasjonale vitenskapsakademi, American Academy of Arts and Sciences, Det russiske vitenskapsakademi, European Molecular Biology Organization, Academia Europaea (1998–), Royal Irish Academy, Sovjetunionens vitenskapsakademi (1988–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser
19 oppføringer
Copleymedaljen (1993)[7], Presidentens frihetsmedalje (1977), Lomonosov-gullmedaljen (1994)[8], Albert Lasker Basic Medical Research Award (1960)[9], Gairdner Foundation International-prisen (2002), kommandørridder av Order of the British Empire (2002)[10], Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1962)[2][11][12], Guggenheim-stipendiet (1965)[13], Philadelphia Liberty Medal (2000), National Medal of Science (1997)[14], John J. Carty Award for the Advancement of Science (1971), Fellow of the Royal Society (2000), EMBO-medlemskap (1985–), æresdoktor ved Universitat Autònoma de Barcelona (2005)[15], utenlandsk medlem av Royal Society, Mendel medal (2000), Masarykuniversitetets gullmedalje (1998)[16], æresdoktor ved Hofstra Universitet, Guggenheim-stipendiet (1983)[13]Rediger på Wikidata
InstitusjonerHarvard University
University of Cambridge
Cold Spring Harbor Laboratory
National Institutes of Health
FagfeltBiokjemi,[17] genetikk,[17] molekylærbiologi[17]
Doktorgrads-
studenter
Mario R. Capecchi, H. Robert Horvitz, Peter Moore, Joan A. Steitz
Kjent forThe Double Helix, Molecular Biology of the Gene
Signatur
James D. Watsons signatur

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysiologi eller medisin
1962

ForskningRediger

Etter å ha begynt å arbeide sammen med Francis Crick i 1951, bygde de to videre på arbeid foretatt av Rosalind Franklin og Maurice Wilkins, og sammen klarte de å påvise den «doble skruelinjen» (eng. double helix) som kjennetegner DNA-molekylet; to sukker-fosfat-kjeder er formet som en dobbelt skruelinje med basene ordnet parvis i midten. Resultatet av dette arbeidet ble publisert 25. april 1953, og Watson, Crick og Wilkins vant Nobelprisen i fysiologi eller medisin for dette i 1962.

RasekommentarerRediger

I 2007 uttalte Watson at «all vår sosialpolitikk tar utgangspunkt i det faktum at deres [afrikanere] intelligens er på samme nivå som vår egen, mens all testing tilsier at dette ikke stemmer,» noe som førte til at hans arbeidsgiver Cold Spring Harbor Laboratory (CSHL) gav ham sparken.[18] I ettertid beklaget han uttalelsene.[19] Som følge av økonomiske problemer i etterkant av uttalelsene solgte han nobelprismedaljen sin i 2014. Han ble da den første levende nobelprisvinner som har solgt sin medalje. I januar 2019 uttalte han i et intervju med PBS at «[…] there’s a difference on the average between blacks and whites on I.Q. tests. I would say the difference is, it’s genetic.»[20] Intervjuet fikk CSHLs styreleder Marilyn Simons og administrerende direktør Bruce Stillman til å komme med en uttalelse der de tok avstand fra Watsons meninger.[21] De hevder at hans uttalelser i praksis reverserer beklagelsene han kom med i 2007, og at de dermed så seg nødt til å frata ham de resterende forskertitlene han hadde hos CSHL. Intervjuet ble innspilt sommeren 2018. I oktober 2018 ble Watson innlagt på sykehus etter at han ble utsatt for en bilulykke.[20]

Priser (utvalg)Rediger

ReferanserRediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som James Dewey Watson, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/James-Dewey-Watson, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f g h i j k l m n o «P.A.M.Dirac Biography», publisert i biografi, besøkt 22. juli 2018[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Babelio, oppført som James Dewey Watson, Babelio forfatter-ID 176121[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Store norske leksikon, oppført som James Watson, Store norske leksikon-ID James_Watson[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Encyclopædia Britannica Online-ID biography/James-Dewey-Watson[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ nobelprize.org, «James Watson Biographical», verkets språk engelsk, besøkt 5. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Большая золотая медаль РАН имени М.В.Ломоносова, www.ras.ru[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Lasker Foundation, «1960 Winners»[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «Watson a Knight, But Not a 'Sir'», hefte 5553, side(r) 267, publisert i Science, DOI 10.1126/SCIENCE.295.5553.267B, bind 295, utgitt 11. januar 2002[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 5. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ nobelprize.org, «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1962», verkets språk engelsk, besøkt 5. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b Guggenheim fellows ID james-d-watson[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ biography.com, «P.A.M.Dirac Biography»[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Universitat Autònoma de Barcelona, «James D. Watson»[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www.muni.cz[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ a b c "P.A.M.Dirac Biography"; besøksdato: 22. juli 2018; publisert i: biografi.
  18. ^ Madeleine Hatlo (15. januar 2019). «Vant Nobelprisen - nå fratas han alle forskertitler». Dagbladet. Besøkt 15. januar 2019. 
  19. ^ Cornelia Dean (19. oktober 2007). «Nobel Winner Issues Apology for Comments About Blacks». The New York Times (engelsk). Besøkt 15. januar 2019. 
  20. ^ a b Amy Harmon (1. januar 2019). «James Watson Had a Chance to Salvage His Reputation on Race. He Made Things Worse.». The New York Times (engelsk). Besøkt 15. januar 2019. 
  21. ^ Marilyn Simons Ph.D, Bruce Stillman, Ph.D (11. januar 2019). «Statement by Cold Spring Harbor Laboratory addressing remarks by Dr. James D. Watson in “American Masters: Decoding Watson”» (engelsk). Cold Spring Harbor Laboratory. Besøkt 15. januar 2019. 

Eksterne lenkerRediger