Vitenskapsåret 1962
Vitenskapsåret 1962 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1962.
| Vitenskapsåret 1962 |
| 1960 | 1961 | 1962 | 1963 | 1964 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Radio | Tegneserier | Teater | TV | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi |
| Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Vitenskap |
| Land Danmark | Frankrike | Norge | Sverige | Sør-Korea | USA |
| Ledere Statsledere |
HendelserRediger
Astronomi og romfartRediger
- 26. februar - Den amerikanske astronauten John Glenn gjør tre omløp rundt jorden i en Mercurykapsel [1].
- 10. juli - Satelliten Telstar skytes opp, og sender seinere samme dag de første direktesendte TV-bildene fra USA til Frankrike.[2]
- Den amerikanske romsonden Mariner 2 passerer Venus [3].
- En liten rakett fanger sterk røntgenstråling i stjernebildet Svanen.[4]
BiologiRediger
- Emile Zuckerkandl og Linus Pauling publiserer et skrift om det som kommer til å bli kjent som konseptet med «molekylær klokke».[5][6]
MedisinRediger
- Joseph Murray utfører den første nyretransplantasjonen fra en avdød.[7]
MeteorologiRediger
Utdypende artikkel: Meteorologiåret 1962
ØkologiRediger
- 27. september – Rachel Carson publiserer Den tause våren (The Silent Spring).
PrisvinnereRediger
- ACS Award in pure chemistry: Harden M. McConnell
- Albert Lasker Basic Medical Research Award tildeles Choh H. Li
- Brinellmedaljen: Magnus Tigerschiöld
- Copleymedaljen: Cyril Hinshelwood
- Darwinmedaljen: George Gaylord Simpson
- De Morgan-medaljen: Max Newman
- Fieldsmedaljen: Lars Hörmander og John Milnor
- Nobelprisen:[8]
- Wollastonmedaljen: Leonard Hawkes [9]
FødslerRediger
- 23. november – Ariel Goobar, svensk astrofysiker
- 18. juni - Lisa Randall, amerikansk teoretisk fysiker
- 29. juni - George D. Zamka, amerikansk astronaut
- 20. september - Jim Al-Khalili, irakskfødt britisk teoretisk fysiker og populærvitenskapelig formidler
DødsfallRediger
| Måned | Dag | Navn | Nasjonalitet | Yrke | Alder | Fødselsår | Ref. |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Februar | 19. | Georgios Papanikolaou |  Hellas USA |
oppfinner av celleprøver (Pap-testen) | 78 | 1883 | [10] |
| Mars | 24. | Auguste Piccard |  Sveits |
fysiker, oppfinner og oppdagelsesreisende | 1884 | ||
| Mai | 13. | Henry Trendley Dean | USA |
forsker innen tannhelse | 1893 | ||
| November | 18. | Niels Bohr |  Danmark |
fysiker | 1885 | ||
| Desember | 24. | Emil Artin |  Østerrike USA |
matematiker | 64 | 1898 | [11] |
| Wilhelm Ackermann |  Tyskland |
matematiker | 1896 |
Georgios Papanikolaou
(1883-1962)
Niels Bohr
(1885-1962)
Emil Artin
(1898-1962)
ReferanserRediger
- ^ 20:e århundrades När Var Hur - 1962, Bernt Himmelstedt, Forum, 1999
- ^ CED in the History of Media Technology (lest 11. april 2011)
- ^ Så funkar universum, James Muirden
- ^ Så funkar rymden, Stuart Atkinson, 1990
- ^ Horizons in Biochemistry: Albert Szent-Györgyi dedicatory volume. New York: Academic Press. 1962. s. 189–225.
- ^ Morgan, Gregory J. (1998). «Emile Zuckerkandl, Linus Pauling, and the Molecular Evolutionary Clock, 1959-1965». Journal of the History of Biology. 31: 155-178.
- ^ Machado, Calixto (2005). «The first organ transplant from a brain-dead donor». Neurology. 64: 1938–42.
- ^ «Nobelpriset». Besøkt 10. april 2011.
- ^ «Geological Society». Arkivert fra originalen 5. juni 2011. Besøkt 14. april 2011.
- ^ Papanicolaou, George Nicholas i Deutsche Nationalbibliothek
- ^ (no) Emil Artin i Store norske leksikon
Eksterne lenkerRediger
- (en) 1962 in science – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
