Åpne hovedmenyen
Eva von Bahr
Født16. september 1874[1][2]
Österåkers församling, Stockholms stift[1]
Død28. februar 1962 (87 år)
Uppsala domkyrkoförsamling[1]
Gravlagt Katolska kyrkogården i Stockholm (1962–)
Mor Elisabeth von Bahr
Søsken Johan von Bahr
Utdannet ved Uppsala universitet (1901–)[1][2]
Doktorgradsveileder Knut Ångström
Beskjeftigelse Fysiker[2], dosent
Nasjonalitet Sverige

Eva Wilhelmina Julia von Bahr-Bergius, i folkeregisteret som ugift Eva Vilhelmina Julia von Bahr, som gift med etternamnet Bergius (født 16. september 1874, død 28. februar 1962), var en svensk fysiker og folkehøyskolelærer. Hun var den første kvinnen i Sverige som ble utnevnt til dosent i fysikk. Hun er kjent for sine kontakter med og støtte til poeten Dan Andersson og fysikeren Lise Meitner og som romersk-katolsk skribent.

BiografiRediger

BakgrunnRediger

Eva von Bahr var datter av häradshövding Carl von Bahr (1830-1900) og Elisabeth von Bahr, født Boström (1838-1914),[3] som Elisabethsjukhuset i Uppsala er oppkalt etter. Hun var søster til Johan von Bahr, borgermester i Uppsala, og niese av statsminister Erik Gustaf Boström (1842–1907) og til filantropen Ebba Boström (1844–1902), som grunnla Samariterhemmet i Uppsala.[3] Hun ble født på Mälby gård i Roslags-Kulla, nåværende Österåkers kommun.[3]

Akademisk karrièreRediger

Tross motstand fra familien ønsket hun å utdanne seg og tok ett år på folkehøyskolen Askov højskole i Danmark, hvor hun fikk en god lærer, Poul la Cour, som vekket hennes interesse for fysikk og matematikk.[3] Eva von Bahr ble innskrevet ved Uppsala universitet i 1901.[4] I 1907 avla hun sin lisensiateksamen og i 1908 disputerte hun for doktorgraden på en avhandling om infrarøde strålers absorbsjon i gasser.[4] Hun fikk en utmerket bedømmelse, ble tildelt et dosentstipendium og ble dermed den første kvinnen i Sverige som ble utnevnt til dosent i fysikk.[4]

 
Lise Meitner med forskerkollega Otto Hahn i 1912, samme år som Meitner og von Bahr første gang traff hverandre

Fra 1909 arbeidet hun som dosent ved Fysiska institutionen i Uppsala med professor Knut Ångströms gode støtte. Men etter at Ångström døde plutselig i 1910 fikk Eva von Bahr som kvinne ikke lenger lov til å undervise, annet enn som vikar.[4] Først i 1925 fikk kvinner rett til å ha stillinger ved universitetene i Sverige.[4] Etter å ha blitt hindret i å bli professor i Uppsala og på Chalmers tekniska läroanstalt fordi hun var kvinne, søkte Eva von Bahr seg i 1912 til Universitetet i Berlin.[4] Der var det en rad fremstående fysikere, blant annet Albert Einstein, Max Planck, Max von Laue, Walther Nernst, Fritz Haber, Lise Meitner, James Franck og Gustav Hertz. Med Lise Meitner utviklet Eva von Bahr et nært vennskap.[4]

Etter besøket i Berlin brevvekslet Eva von Bahr med Meitner og med matematikeren og fysikeren Carl Wilhelm Oseen i Uppsala.[5] I januar 1913 reiste von Bahr igjen til Berlin og arbeidet der under professor Heinrich Rubens.[5] Under dette oppholdet i Berlin utførte Eva von Bahr blant annet eksperimenter som støttet Max Plancks teorier, noe som gjorde at hun som eneste svenske fysiker ble nevnt av Niels Bohr under hans nobelforedrag i 1922.[6] Våren 1913 fikk Eva von Bahr tilbud om fra høsten av arbeide sammen med James Franck og Gustav Hertz og høsten 1913 deltok hun i deres forskergruppe.[7]

Tilbake i SverigeRediger

 
En klasse på Brunnsviks folkhögskola i 1930-årene

I begynnelsen av januar 1914 måtte Eva von Bahr avbryte sitt opphold i Berlin for å ta hånd om sin syke mor i Uppsala.[7] Året etter planla hun først å reise tilbake til Berlin, men grunnet utbruddet av første verdenskrig ble det umulig og hun tok en stilling som lærerinne ved Brunnsviks folkhögskola i Dalarna.[8] På Brunnsviks folkhögskola ble hun kjent med Niklas Bergius (1871-1947) som også underviste der og etter et lengre vennskap giftet de seg 19. juni 1917.[9] Høsten 1918 var det på grunn av krigen matmangel i Sverige og undervisningen på folkehøyskolen ble derfor innstilt, ekteparet reiste til Charlottenlund Danmark hvor de under oppholdet fikk kontakt med en Jesuittmenighet.[9] Oppholdet i Danmark vekket Eva von Bahrs interesse for katolisismen, før det hadde hun som flere andre i sin familie og omgangskrets vært ateist.[9]

Etter første verdenskrigs slutt kom Lise Meitner for første gang på besøk til Eva von Bahr i Sverige og bodde hos venninnen og hennes mann i fire uker.[10] Vinteren 1919-1920 var ekteparet på en lengre utenlandsreise og besøkte blant annet London, Pau i Frankrike, Alger, Tunis og Italia.[10]

Hun bosatte seg etterhvert sammen med sin mann Niklas Bergius i Kungälv, grunnen var at ekteparet ønsket å være nær en katolsk menighet, som det var i nærliggende Göteborg.[11] Da LIse Meitners situasjon i Tyskland ble kritisk sommeren 1938 var Eva von Bahr, sammen med Wilhelm Oseen og Niels Bohr svært aktive i å hjelpe henne under flukten og gi henne opphold og en stilling i Stockholm.[12][13]

Under et besøk hos paret von Bahr-Bergius julen 1938 klarte Lise Meitner, under en spasertur på julaften med sin nevø fysikeren Otto Robert Frisch, som den første å beregne at ved bestråling av uran med nøytroner fant det sted en deling av atomkjernen, kjernefysisk fisjon.[14]

Etter utbruddet av andre verdenskrig og okkupasjonen av Norge var Eva von Bahr aktiv i den svenske hjelpeorganisasjonen Svenska Norgehjälpen.[15]

Eva von Bahr var filantrop og forsørget periodevis blant annet Lise Meitner[4] og poeten Dan Andersson.[16] Hun bidro også økonomisk til Brunnsviks Folkhögskola og ga folkehøyskolen den villa i Kungälv som hun selv hadde fått bygget.[17] Etter hennes manns død i 1947 flyttet Eva von Bahr til Uppsala.[18] I Uppsala ble hun etterhvert opptatt av den jesuittiske teologen Pierre Teilhard de Chardin, hun beholdt kontakten og korrespondansen med Lise Meitner.[19] Eva von Bahr døde 28. februar 1962 og ble begravet på den katolske kirkegården i Stockholm.[20]

Bibliografi (utvalg)Rediger

  • Ueber die Einwirkung des Druckes auf die Absorption ultraroter Strahlung durch Gase. Akademisk avhandling, Uppsala, 2008.
  • Om katolicismen : några ord till protestanter. Almqvist & wiksell,distr. 1929.
  • Min väg tillbaka till kristendomen. Almqvist & wiksell, 1933.
  • Efterskrift till Min väg tillbaka till kristendomen. Almqvist & Wiksell, 1934.
  • Ur "spridda minnen från ett långt liv". (Acta Universitatis Upsaliensis, Skrifter rörande Uppsala universitet. B. Inbjudningar, 177), 2015, sida 7-73

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d Svenskt biografiskt lexikon, https://sok.riksarkivet.se/Sbl/Presentation.aspx?id=18619, Eva V J Bergius, 18619
  2. ^ a b c The Biographical Dictionary of Women in Science, 68, 1
  3. ^ a b c d Hedqvist 2012, s. 46-53
  4. ^ a b c d e f g h Hedqvist 2012, s. 54-64
  5. ^ a b Hedqvist 2012, s. 65-75
  6. ^ Hedqvist 2012, s. 76-88
  7. ^ a b Hedqvist 2012, s. 89-94
  8. ^ Hedqvist 2012, s. 133-149
  9. ^ a b c Hedqvist 2012, s. 181-192
  10. ^ a b Hedqvist 2012, s. 193-203
  11. ^ Hedqvist 2012, s. 235
  12. ^ Hedqvist 2012, s. 250-260
  13. ^ Hedqvist 2012, s. 261-268
  14. ^ Hedqvist 2012, s. 11-19
  15. ^ Hedqvist 2012, s. 330-332
  16. ^ Hedqvist 2012, s. 175-176
  17. ^ Hedqvist 2012, s. 164-165
  18. ^ Hedqvist 2012, s. 387-388
  19. ^ Hedqvist 2012, s. 399-400
  20. ^ Hedqvist 2012, s. 404

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger