Migrene uten aura

hodepinelidelse som kommer i anfall og fører med seg lydømfintlighet, kvalme og/eller oppkast
(Omdirigert fra «Menstruasjonsmigrene»)

Migrene uten aura eller vanlig migrene er den mest vanlige av to hovedformer av migrene. Den andre er migrene med aura. Alle andre former for migrene klassifiseres som typer og varianter under én av disse to hovedformene (se inndeling etter ICHD-3).

Migrene uten aura er en nevrologisk lidelse som karakteriseres av ensidige anfall av hodepine, der pasienten samtidig har nausea (kvalme), fotofobi (lysømfintlighet) og fonofobi (lydømfintlighet) som forverres ved (selv beskjeden) fysisk aktivitet,[1][2] men den mangler aura (sanseinntrykk av flyktig karakter). Anfallene varer typisk i 4–72 timer og smerten er pulserende. Under anfall opptrer smerten i den ene hodehalvdelen, men den kan bytte side fra anfall til anfall (se kriterier for migrene uten aura).

Smerten kan variere fra moderat til alvorlig (styrke 4–7 på en smerteskala mellom 0 og 10 i styrke, der 0 utgjør en smertefri tilstand og 10 er verst tenkelig smerte). Smerten vil typisk eskalere ved all fysisk aktivitet (inkludert enkle ting som å gå opp ei trapp eller spasere). Migrene med styrke 6–7 vil i de fleste sammenhenger gjøre pasienten indisponibel i jobbsammenheng og føre til fravær, som oftest med egenmelding, men av og til også sykemelding. I særlige tilfeller kan et anfalle bli så kraftig at pasienten må behandles av legevakt eller til og med legges inn på sykehus.

Inndeling etter ICHD-3 rediger

Inndelingen under følger International Headache Society (IHS) og er i henhold til gruppen Migrene i ICHD-3.[3] Denne standarden vil bli innlemmet i ICD-11 når International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems lanserer denne, slik ICHD-2 i sin tid ble innlemmet i ICD-10.

Treliste

Menstruell migrene rediger

Såkalt ekte menstruell migrene uten aura og menstruasjonsrelatert migrene uten aura ble tidligere klassifisert som to distinkte undertyper av (1.1) migrene uten aura, men det knytter seg så stor usikkerhet til begge disse diagnosene at de nå kun omtales under (1.1) migrene uten aura.[3] Fenomenet omtales også under samlebegrepet menstruasjonsmigrene.

Ekte menstruell migrene kan være en egen type migrene uten aura, som skyldes fall i østrogennivået premenstruelt. Kvinner med menstruell migrene kan ha nytte av profylaktisk behandling i den perimenstruelle perioden. Frovatriptan og naratriptan er to triptaner med preventive indikasjoner mot menstruell migrene. Foreskrevet dose skal inntas to dager før den menstruelle perioden begynner og fortsettes i 5–7 dager.[4][5] Hormonbehandling bør på grunn av økt risiko for tromboembolisk sykdom forbeholdes dem som enten har dårlig effekt av ikke-hormonell behandling eller som trenger slik behandling på grunn av annen sykdom.[6]

Både (A.1.1.1/ICHD-3 beta) ekte menstruell migrene uten aura og (A.1.1.2/ICHD-3 beta) menstruasjonsrelatert migrene uten aura opptrer på 1. dag (± 2 dager) i menstruasjonssyklusen. Anfallene under menstruasjonen er alltid uten aura, selv hos kvinner som har migrene med aura.[6]

Fakta om migrene rediger

Migrene er en lidelse som består av kun to former, men disse har en rekke varianter. De to formene er migrene henholdsvis uten aura (vanlig migrene) og med aura (klassisk migrene eller øyemigrene). I tillegg regner man med kronisk migrene, som egentlig er pasienter som lider av begge formene samtidig. Kronisk migrene skilles derfor ut som om det skulle være en selvstendig form (noe det ikke er), fordi det er umulig å skille de to formene fra hverandre under anfall; de opptrer nemlig vekselvis/samtidig.

Migrene har en prevalens på cirka 15 % i den voksne delen av befolkningen.[7] Omkring 15 % av de som lider av migrene er kvinner, mens menn utgjør cirka 7 %.[1][8] Man regner med at omkring 750 000 nordmenn lider av migrene, ifølge Hjernerådet.[9] Mange som lider av migrene lider også av spenningshodepine.[1]

Man regner med at to av tre pasienter som lider av migrene har migrene uten aura, mens den resterende tredjedelen lider av migrene med aura. Kombinasjonen av disse formene kalles kronisk migrene og teller da med i begge formene.

Hvem har vanlig migrene? rediger

Vanlig migrene er synonym med migrene uten aura og er klart mest vanlig blant de to hovedformene. Om hodepine følges av fotofobi (lysømfintlighet), nausea (kvalme og/eller oppkast), og du blir indisponert og må være hjemme fra jobb eller skole én dag eller mer i løpet av tre måneder på grunn av den, så er sjansen for at du lider av vanlig migrene omkring 93 % om du svarer ja på to av tilstandene og 98 % om du opplever alle tre tilstandene.

Triggere rediger

Migrene kan utløses av en rekke ytre faktorer (gjerne kalt triggere), som stress, tretthet, fysisk og psykisk belastning, hormonelle forandringer (herunder p-piller, menstruasjonssyklus, graviditet med mer), matvarer og nytelsesmidler (som alkohol, sjokolade og spesielt nitrittholdige matvarer) med mer. Forut for anfall kan mange ha symptomer i form av endret sinnsstemning (som depresjon eller eufori), væskeansamling i kroppen og sultfornemmelse med mer, men hvert enkelt tilfelle og hver enkelt pasient kan oppleve migrene individuelt.[2]

Symptomer på anfall rediger

Migrene uten aura opptrer i tre og migrene med aura i fire faser. Hodepinefasen oppstår mellom den prodrome- og post-drome fasen (mellom den aurafasen og den post-drome fasen for migrene med aura).[10]

Prodrome symptomer rediger

Prodrome symptomer er tidlige symptomer på at et anfall av migrene er i anmarsj kan være. Den oppstår 1–2 dager før hodepinen oppstår.[10]

Hodepinesymptomer rediger

Se kriterier for migrene uten aura.

Post-drome symptomer rediger

Post-drome symptomer er symptomer som opptrer i den siste fasen av et anfall eller etter at anfallet er over. De varer som regel kortere enn 24 timer.[10]

  • forvirring
  • humørsyke (svingninger i humøret)
  • svimmelhet
  • svakhetsfølelse (utmattelse)
  • lys- og/eller lydømfintlig

Kriterier for migrene uten aura rediger

Kriteriene for migrene uten aura følger ICHD-3[3] og er som følger:

Treliste
  • Kriterier
    • (A) Minst fem anfall(1) som oppfyller kriteriene B–D
    • (B) Hodepineanfall som varer i 4–72 timer (ubehandlet eller ikke-suksessfull behandlet)(2;3)
    • (C) Hodepine som har minst to av de følgende fire karakteristikkene
      • (1) ensidig smerte (unilateral)
      • (2) pulserende smerte
      • (3) moderat til alvorlig smerteintensitet
      • (4) forverres ved fysisk aktivitet
    • (D) Under hodepineanfall minst én av følgende
      • (1) nausea og/eller oppkast
      • (2) fonofobi og/eller fotofobi
    • (E) Ikke bedre forklart av en annen diagnose under ICHD-3
Noter
  1. Ett eller noen få migreneanfall kan være vanskelige å skille fra symptomatiske migrenelignende anfall. Videre kan ett enkelt eller noen få anfall være vanskelig å forstå. Derfor er minst fem anfall påkrevet. Individer som ellers møter kriteriene for (1.1) migrene uten aura, men har færre enn fem anfall, skal diagnostiseres som (1.5.1) sannsynlig migrene uten aura.
  2. Når en pasient faller i søvn under migreneanfall og våkner opp uten anfall, så skal anfallet i tid regnes fram til det tidspunktet da pasienten våknet.
  3. Hos barn og ungdom (under 18 år) kan anfall vare i 2–72 timer (hos barn er det også bevis for anfall som varer kortere enn 2 timer).

Behandling rediger

Det anbefales sterkt, at alle som har regelmessig hodepine fører hodepinedagbok, der man nøye fører opp alle anfall og alle medikamenter man tar mot anfallene. Bring alltid med hodepinedagboken når du besøker en lege, enten det er fastlegen, en spesialist eller legevakt.

Anfallsbehandling rediger

Anfall av migrene behandles i de fleste tilfeller med lette smertestillende medikamenter og kvalmestillende midler, som i mange tilfeller er reseptbelagte. Ved manglende effekt av slike medikamenter brukes ofte triptaner (det finnes i øyeblikket sju ulike typer), som alltid er reseptbelagte. Det er mest vanlig å gi triptaner i tablettform, men i mer alvorlige tilfeller kan både spray og injeksjoner være nødvendig. Det fleste finnes i ulike styrker.

Pasienter som bruker smertestillende og/eller triptaner mer enn 9 dager i måneden har høy risiko for å utvikle medikamentoverforbrukshodepine (MOH). Økt intensitet, lengre eller flere anfall er ofte et tegn på MOH og bør derfor alltid kommuniseres med legen. Det har vist seg at personer som lider av kronisk migrene i mer enn 50 % av tilfellene vil gå tilbake til en episodisk tilstand, når de seponeres og detoksifiseres fra de medikamentene som forårsaker MOH.

Forebyggende behandling rediger

Pasienter som har mer enn 2–3 anfall i måneden kan ha god nytte av forebyggende behandling (profylakser), som noen mener fram til har blitt brukt i for liten grad.[11] I så måte brukes ofte betablokkere av typen propranolol eller metoprolol.[2] Et annet legemiddel som har vist gode resultater som profylakse, spesielt for pasienter med relativt hyppige migreneanfall, er angiotensinreseptorblokkeren candesartan[12] (8–32 mg), som typisk tolereres godt og har færre kontraindikasjoner enn betablokkere.[11] Også antiepileptika, spesielt topiramat, brukes ofte som profylakse mot migrene.

I senere tid har også såkalte CGRP-hemmere blitt aktuelle. Dette er legemidler som har blitt utviklet spesielt med tanke på å brukes som profylakser mot migrene. I øyeblikket er bare erenumab (Aimovig) godkjent i Norge, men tre andre er på trappene. Erenumab er et fullt humant antistoff mot CGRP–reseptoren. Ved å binde seg til CGPR-reseptoren hindrer erenumab effekten av CGRP (kalsitonin gen-relateret protein) på reseptoren og reduserer antall migreneanfall. Legemidlet gis subkutant (70–140 mg) hver fjerde uke, men det er kostbart (cirka 5 500 kroner per dose) og inngår i øyeblikket ikke i blåreseptordningen (men det er forventninger til at det vil det i løpet av første halvår 2019, om enn på særskilte vilkår).

Referanser rediger

  1. ^ a b c Knut Hagen (2016) Migrene Arkivert 7. august 2018 hos Wayback Machine.. NevroNEL, 25.02.2016. Besøkt 2019-01-13.
  2. ^ a b c Felleskatalogen (2016) Migrene Arkivert 13. januar 2019 hos Wayback Machine.. Felleskatalogen, 27.06.2016. Besøkt 2019-01-13.
  3. ^ a b c Arnold, M. (2018). Headache Classification Committee of the International Headache Society (IHS) The International Classification of Headache Disorders, 3rd edition. Cephalalgia, 38(1), 1-211. DOI: 10.1177/0333102417738202 PMID 29368949.
  4. ^ Sullivan E, Bushnell C. Management of menstrual migraine: a review of current abortive and prophylactic therapies. Curr Pain Headache Rep. 2010 Oct;14(5):376-84. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2989388/
  5. ^ Nicolas S, Nicolas D. Triptans. [Updated 2020 May 26]. In: StatPearls [Internet]. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2020 Jan-. Available from: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK554507/
  6. ^ a b Kjersti Grøtta Vetvik, Michael Bjørn Russel (2008) Menstruell migrene. Tidsskr Nor Legeforen 2008;128: 2575-8
  7. ^ Bendik Slagsvold Winsvold, Annike Marvik, John-Anker Zwart, Anne Hege Aamodt (2018) Migrene og hjerneslag. Tidsskr Nor Legeforen 2018 doi:10.4045/tidsskr.17.0347
  8. ^ Linde M, Stovner LJ, Zwart JA, Hagen K. (2011) Time trends in the prevalence of headache disorders. The Nord-Trondelag Health Studies (HUNT 2 and HUNT 3). Cephalalgia, 2011 Apr; 31(5):585-96. DOI:10.1177/0333102410391488
  9. ^ Hjernerådet (2018) – Gjentatt hodepine skal diagnostiseres. Hjernerådet, 5.3.2018. Besøkt 2019-01-13.
  10. ^ a b c Mayo Clinic Staff (2019) Migraine: Overview. Mayo Foundation for Medical Education and Research, 2019. Besøkt 2019-04-06.
  11. ^ a b Lars Jacob Stovner, Erling Tronvik (2014) Candesartan kan forebygge migrene. Tidsskr Nor Legeforen 2014;134: 401 doi: 10.4045/tidsskr.13.1650
  12. ^ Tronvik E, Stovner LJ, Helde G, Sand T, Bovim G (2003). "Prophylactic treatment of migraine with an angiotensin II receptor blocker: a randomized controlled trial". JAMA. 289 (1): 65–69. doi:10.1001/jama.289.1.65. PMID 12503978.

Eksterne lenker rediger

  • Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata