Mor

For å lese om mor i betydningen maurer, eller den ungarske småbyen Mór, se det

Mor^[1], mer familiært ofte omtalt som mamma^[2] og tidligere kalt moder,^[3] er en kvinne som har barn. Mor i betydningen «kvinnelig forelder» kan brukes både om den som har båret og født barnet, altså biologisk mor, eller om den som oppfostrer og tar seg av det, for eksempel adoptivmor, pleiemor eller stemor. Mor kan også betegne kvinner som har en morsrolle overfor andre eller utfører omsorgsoppgavene mødre vanligvis har.

Mor kan også brukes om dyr av hunnkjønn som har fått avkom.

Jenter kan bli mødre etter å ha blitt kjønnsmodne i puberteten og så svangre etter at en sædcelle har befruktet en eggcelle som sammen utvikler seg til et foster. Det å bli og være mor er en viktig overgang og begivenhet i livet for den enkelte, både psykologisk og sosialt. Mødre spiller også en avgjørende rolle for et levedyktig samfunn. I mange kulturer og miljøer har jenter blitt betraktet som «ekte» kvinner først når de har blitt mødre. Å bære fram mange barn har gitt status, mens barnløshet har vært uønsket. Statusen som mor varer livet ut, men rollen og arbeidsoppgavene endrer seg gradvis når barna blir eldre og klarer seg selv.

Det mannlige motstykket til mor er far.

Kjente mødre

I mytologi og historie er det mange kvinner som først og fremst er kjent for å være mor til én eller flere kjente personer. Noen av disse er likevel ekstra husket og kanskje dyrket i egenskap av å være mor.

Biologiske mødre

«Dronningmora», Elizabeth Bowes-Lyon, mora til Elisabeth II av Storbritannia

Mor som tittel

Mor Teresa

Morsfigurer i kunst, litteratur og liknende

«Mor og barn» malt av Christian Krohg 1883.

Foto: Google Art Project

«Moren til Lemminkäinen samler sammen restene etter sønnen ved Tuonela-elva», maleri av Akseli Gallen-Kallela som illustrasjon til Kalevala 1897.

Eva, stammora til alle mennesker ifølge Bibelen
Jomfru Maria, mora til Jesus
Ulvetispa som diet Remus og Romulus
Mor Åse, mora til Henrik Ibsens Peer Gynt
Mummimamma, figur i Tove Janssons populære barnebøker
Mor Norge, nasjonalpersonifikasjon for Norge
Moder Jord (Gaia)

Kalksteinsstatutten «Venus fra Willendorf», funnet i Østerrike i 1908, er trolig over 20 000 år gammel. Flere har tolket kvinnefiguren som et fruktbarhetssymbol og en modergudinne.
Jomfru Maria, Jesu mor, spiller en viktig rolle i kristen teologi. «Guds Moder fra Vladimir» er et bysantinsk ikonmaleri fra 1130-tallet og en russisk nasjonalhelligdom. Tittelen theotokos («gudeføderske») i ortodokse liturgier er overført til latin som Dei Genetrix. Også islam og andre religioner setter morsrollen svært høyt.
Den hinduistiske gudinnen Parvati kan som modergudinne også kalles Ambika («mor»). Bildet viser Parvati som ammer sønnen Ganesha, visdomsguden med elefanthode som mora avlet med Shiva. Maleri fra Jaipur i India omkring 1820.
Albert Edelfelts historiemaleri «Mor og barn» fra 1877 viser Blanka av Namur, svensk og norsk dronning fra 1335, med sønnen, den seinere Kong Håkon VI.
Dorothea Langes Migrant Mother («Omstreifende mor») fra 1936 viser Florence Owens Thompson, fattig landarbeider og sjubarnsmor som ble et visuelt symbol for amerikansk offervilje og styrke under den store depresjonen.
Rollefiguren Mummimamma, mora til Mummitrollet i de populære barnebøkene av Tove Jansson, skal bygge på forfatterens egen, omsorgsfulle mor.
Foto: Figur fra temaparken Muminvärlden i Finland

Annet

Peruanske Lina Medina (født 1933) skal ha vært drøyt fem og et halvt år da hun fødte en gutt i 1939. Hun regnes som den yngste registrerte mor i medisinens historie.
Spanske María del Carmen Bousada (1940–2009) var 66 da hun fikk tvillinger i 2006 etter en prøverørsbefruktning. Hun er den eldste, kjente kvinnen som har fått barn. Graviditeten skapte debatt om det etiske ved Bousadas valg.