Wikipedia

MS «Royal Viking Star»

norsk cruiseskip av RVL (1972-1991)
(Omdirigert fra MS «Black Watch» (1971))

MS «Royal Viking Star» (IMO: 7108930) var et norsk-registrert havgående luksuriøst cruiseskip eid av norske B.D.S. Star Cruises (Det Bergenske Dampskibsselskab) og som var operert av det norskeide amerikanske cruiserederiet Royal Viking Line (RVL) i San Francisco i California fra 1972 til 1991. Skipet ble bygd i 1972 av Wärtsilä Helsingin Telakka i Helsingfors i Finland som verftets byggnummer 395, og ble levert for RVL den 26. juni 1972 som satte skipet inn i cruisefart med luksuriøse seilinger til destinasjoner som dekket nær hele verden. Skipet var RVLs første skip i Royal Viking Star-klassen som ville bestå av hele tre næridentiske søsterskip, de andre var «Royal Viking Sky» og «Royal Viking Sea» – begge bygd i 1973.

MS «Royal Viking Star»
Le paquebot de croisière Royal Viking Star (restored).jpg
MS «Royal Viking Star» passerer halvøya Bygdøy med utseiling fra Oslo, august 1972.
Foto: Jean-Pierre Bazard
Generell info
Andre navn«Royal Viking Star»
(1972–1991)
«Westward» (1991–1994)
«Star Odyssey» (1994–1996)
«Black Watch» (1996–2022)
«Odin» (2022–2022)
SkipstypePassasjerskip,
Cruiseskip
Skipsklasse
Royal Viking Star-klassen
Bygget1972 ved Wärtsilä Helsingin Telakka i Helsingfors, Finland (byggenr. 395)
FlaggstatPostal Flag of Norway.svg Norge (1972–1987)
Civil Ensign of the Bahamas.svg Bahamas (1987–1998)
Postal Flag of Norway.svg Norge (1998–2001)
Civil Ensign of the Bahamas.svg Bahamas (2001–2022)
Flag of Palau.svg Palau (2022–2022)
RegisterNIS (1998–2001)
Klasseselskap
DNV (1969–2013)
DNV GL (2013–2021)
DNV (2021–2022)
RegisterhavnBergen (1972–1984)
Oslo (1984–1987)
Nassau (1987–1998)
Hvitsten (1998–2001)
Nassau (2001–2022)
Malakal (2022–2022)
EierFred. Olsen Cruise Lines
RederiOperatør
Royal Viking Line (1972–1991)
Norwegian Cruise Line
(1991–1994)
Royal Cruise Line (1994–1996)
Fred. Olsen Cruise Lines
(1996–2020)
StatusHugget opp i Alang, grunnsatt på stranden 18. juni 2022.
Kjølstrekking1. juli 1970
Sjøsatt12. mai 1971
GudmorYvonne Heyerdahl
Døpt12. mai 1971
Jomfrutur21. juli 1972
KallesignalLILY (1972–1987)
C6RS5 (1987–1998)
LAHI5 (1998–2001)
C6RS5 (2001–2022)
T8A3855 (2022–2022)
IMO‑nr.7108930
MMSI‑nr.311 166 000 (1996–2022)
511 100 668 (2022–2022)
Tekniske data[a
LengdeSom bygget i 1972:
LOA: 177,75 meter
LPP: 142,02 meter
Etter forlenging i 1981:
LOA: 205,46 meter
LPP: 169,73 meter
Bredde25,22 meter
Bredde i riss
25,20 meter
Dypgående7,55 meter
Dybde i riss
11,00 meter
ToppfartSom bygget i 1972:
18,5 knop (34 km/t)
Etter maskinbytte i 2005:
21,5 knop (40 km/t)
HovedmaskinSom bygget i 1972:
4 × Wärtsilä-Sulzer 9ZH 40/48 dieselmotorer
Etter maskinbytte i 2005:
4 × MAN 7L32/40CD dieselmotorer
Hjelpemaskin
Som bygget i 1972:
1 × Wärtsilä 6R32 dieselgenerator
3 × Wärtsilä 824 TS dieselgeneratorer
Etter maskinbytte i 2005:
1 × Wärtsilä 6R32 dieselgenerator
2 × MAN 8L21/31 dieselgeneratorer
Nødgenerator
Som bygget i 1972:
1 × Deutz BF 8M 716 diesel nødgenerator
Etter maskinbytte:
1 × MAN D2866 LXE 20 diesel nødgenerator
Kjeler
4 × Aalborg Mission XW (AV-6N) hjelpekjeler
2 × Wärtsilä Steamblock 600M hjelpekjeler
Fremdrift
2 × halvspaderor
2 × KaMeWa vribare skrupropeller
2 × elektromotorer
2 × sidepropeller forut
YtelseHovedmaskin
Som bygget i 1972:
4 × 3 310 kW
13 240 kW (totalt)
Etter maskinbytte i 2005:
4 × 4 500 kW
18 000 kW (totalt)
Hjelpemaskin
Som bygget i 1972:
1 × 2 460 kW
3 × 940 kW
Etter maskinbytte i 2005:
1 × 2 460 kW
2 × 1 760 kW
Nødgenerator
Som bygget i 1972:
1 × 200 kW
TonnasjeSom bygget i 1972:
21 847 BRT
10 645 NRT
Etter forlenging i 1981:
28 613 BT
11 854 NT
Lasteevne5 656 tonn
PassasjererSom bygget i 1972:
539 pax
Etter forlenging i 1981:
758 pax
Etter ombygging i 2005:
820 pax
Mannskap200 besetningsmedlemmer
MS «Royal Viking Star» på Commons
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

Skipet seilte for Royal Viking Line frem til 1991 da skipet ble overført til Norwegian Cruise Line (NCL) og ble omdøpt til «Westward». I 1994 ble skipet overført til Royal Cruise Line (RCL) og omdøpt til «Star Odyssey». Skipet seilte for RCL frem til 1996 da skipet ble solgt til Fred. Olsen Cruise Lines (FOCL) som omdøpte skipet til «Black Watch». I april 2020 ble åtte besetningsmedlemmer om bord testet positivt for covid-19 da skipet befant seg i fjorden Firth of Forth i Skottland. Som følge av covid-19-pandemien ble skipet lagt i opplag i Southampton i England.

I september 2020 ble skipet solgt til det tyrkiske selskapet 2E Maritime hvor skipet ville bli brukt som et hotellskip ved et skipsopphuggeri i Aliağa. I 2022 ble skipet solgt til Olivia Navigation som ga skipet navnet «Odin» og som sendte skipet til Alang i India for grunnsetting og opphugging. Fred. Olsen Cruise Lines satte skipet i arrest tre dager etter at skipet ankret opp i indisk farvann i juni 2022, for å forhindre at skipet ville bli hugget opp i Alang. Den 18. juni 2022 ble skipet grunnsatt ved stranden i Alang for opphugging.

HistorieRediger

BakgrunnRediger

Mot slutten av 1960-årene satset de tre norske rederiene Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) i Bergen, Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) i Trondheim og A. F. Klaveness & Co i Oslo å gå sammen inn i cruisevirksomhet. I 1970 etablerte de cruiserederiet Royal Viking Line (RVL) som var et samarbeidsprosjekt mellom de tre norske rederiene og den amerikanske forretningsmannen Warren Titus, som kom fram med idéen. Målet med det nye cruiserederiet var å tilby luksuriøse cruiseseilinger til destinasjoner over hele verden, som et annet alternativ til karibisk cruise. Til dette formålet ble det kontrahert tre spesialbygde luksuriøse konvensjonelle cruiseskip fra Wärtsila Helsingin Telakka i Helsingfors i Finland.

KonstruksjonRediger

I 1969 kontraherte Det Bergenske Dampskibsselskab, en av partnerne i konsortiumselskapet Royal Viking Line AS i Oslo, sitt skip ved det finske verftet Wärtsila Helsingin Telakka i Helsingfors om bygging av et konvensjonelt luksuriøst cruiseskip som ville benyttes til cruisetrafikk med seilinger til destinasjoner som dekket nær hele verden. Skipet var det første av tre næridentiske søsterskip som ble kontrahert ved Wärtsila-verftet i Helsingfors, de andre var «Royal Viking Sky» og «Royal Viking Sea», som ble kontrahert av sine respektive partnere i Royal Viking Line – Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab og A. F. Klaveness & Co.

I juli 1970 ble skipet kjølstrukket ved Wärtsila-verftet som verftets byggenummer 395. Skipet ble døpt «Royal Viking Star» av den hengivne gudmoren Yvonne Heyerdahl (gift med Thor Heyerdahl) og ble sjøsatt ved verftet 12. mai 1971. Den 26. juni 1972 ble «Royal Viking Star» overlevert til eierselskapet B.D.S. Star Cruises (Det Bergenske Dampskibsselskab) som det første skipet for Royal Viking Line.[1] Ved overleveringen av skipet overrakte verftet Wärtsila Helsingin Telakka en gave til Det Bergenske Dampskibsselskab, gaven var en sang laget spesielt for skipet «Royal Viking Star», der tittelen på sangen het «The Royal Viking Star Waltz» skrevet og komponert av Kari Tuomisaari.[2] Sangen viste seg å bli en slager i Finland i 1972 og var så populær at rederiet ville benytte seg av å spille den såkalte «Star Waltzen» til enhver anledning skipet besøkte sine anløpshavner i årene 1972 og 1973.

Tjeneste historikkRediger

«Royal Viking Star» (1972–1991)Rediger

I 1970-årene var «Royal Viking Star» og søsterskipene «Royal Viking Sky» og «Royal Viking Sea» en stor popularitet blant de reisene, og Royal Viking Line ble en stor suksess med de elegantmøblerte skipene som ble ansett for å være blant de fem mest luksuriøse cruiseskipene i verden på denne tiden, sammen med Den norske Amerikalinjes «Sagafjord» og «Vistafjord».[3] I 1981 ble «Royal Viking Star» forlenget med en midtseksjon på 27,71 meter ved Seebeckwerft i Bremerhaven i Vest-Tyskland. Skipet fikk større kapasitet med større bruttotonnasje og passasjerkapasitet, dette ville vise seg å være svært ugunstig for driften av skipene, ettersom dette medførte til at populariteten med å reise med skipene gikk nedover.

Utover 1980-årene ble det klart at de luksuriøse cruiseskipene i Royal Viking Line ikke kunne overleve uten støtte av et større selskap. Driftskostnadene av en håndfull luksuriøse cruiseskip ble for store til å være lønnsomme.[4] Royal Viking Line ble kjøpt opp av det norske rederiet Norwegian Caribbean Lines AS i 1984 (som skiftet navn til Kloster Cruise AS i 1986), driften av skipene fortsatte under Royal Viking Line-skorsteinsmerket og ble holdt adskilt fra skipene i Norwegian Cruise Line (NCL).[5]

«Westward» (1991–1994)Rediger

I april 1991 ble «Royal Viking Star» overført til Norwegian Cruise Line (et datterselskap i Kloster Cruise) som omdøpte skipet til «Westward».[1] Under NCL seilte skipet med cruise fra New York til Bermuda og videre til Karibia.[6]

«Star Odyssey» (1994–1996)Rediger

I april 1994 ble skipet overført til flåten av NCLs datterselskap Royal Cruise Line (RCL), et annet datterselskap i Kloster Cruise. Skipet ble omdøpt «Star Odyssey» og seilte med cruise rundt Middelhavet. Med tiden i RCL seilte skipet sammen med søsterskipet «Royal Viking Sea» som seilte under navnet «Royal Odyssey» siden 1991.[1] Tiden som «Star Odyssey» ble kort, men ettersom Norwegian Cruise Line var overfor økonomiske vanskeligheter på midten av 1990-årene, ble de tvunget til å selge ut diverse eiendeler.[7]

«Black Watch» (1996–2020)Rediger

I oktober 1996 ble skipet solgt til Fred. Olsen Cruise Lines (FOCL) som omdøpte skipet til «Black Watch» med første tur for FOCL den 15. november 1996. I februar 1997 fikk skipet motorhavari på to av hovedmotorene om bord mens skipet var utenfor Marmaris i Tyrkia. Skipet måtte ligge til kai i to uker i Valletta i Malta for reparasjoner.[1] Fra 18. april til 20. juni 2005 ble skipet ombygget ved Blohm & Voss i Hamburg i Tyskland, hvor det i løpet av denne tiden ble gjort utskiftning av hovedmotorene og renovering på interiøret som estimerte en total kostnad på rundt 50 millioner euro.[8] Skipet var tilbake i drift fra 29. juni 2005.[1] Skipet ble også ombygget og utbedret i årene 2014, 2016 og 2019.[9]

Sykdommer om bordRediger

I juli 2007 var skipet offer for et utbrudd av legionærsyken, som påvirket en rekke passasjerer i alderen 70- og 80-årene.[10] I september 2013 var skipet et offer for et utbrudd av noroviruset som infiserte 130 passasjerer og mannskap da skipet var under et cruise til Skandinavia.[11] Den 13. april 2020 da skipet befant seg i den skotske fjorden Firth of Forth i Skottland, testet åtte besetningsmedlemmer positivt for covid-19.[12][13][14][15]

Hotellskip i TyrkiaRediger

Den 21. august 2020 kunngjorde Fred. Olsen Cruise Lines at «Black Watch» og søsterskipet «Boudicca» ble solgt til det tyrkiske selskapet 2E Maritime for bruk som hotellskip i Pendik for verftsarbeidere i Aliağa i Tyrkia.[16][17][18][19]

Opphugging som «Odin»Rediger

I april 2022 ble skipet solgt til det mumbaiske eierselskapet Olivia Navigation som ga skipet navnet «Odin». Skipet ble sendt til indisk farvann i begynnelsen av mai 2022, hvor det var planer for at skipet ville bli grunnsatt og hugget opp i Alang i India. Fred. Olsen Cruise Lines satte skipet i arrest tre dager etter at skipet ankret opp utenfor Alang 3. juni 2022. Dette var for å forhindre at skipet ville bli grunnsatt ved høyvann og hugget opp (såkalt «beaching») i Alang, ettersom det i salgsavtalen inneholdte en klausul der skipet måtte resirkuleres ved et tyrkisk resirkuleringsverft som opererte i tråd med Hong Kong-konvensjonen. Avtalen var at skipet skulle brukes til boligformål i seks til åtte måneder før skipet skulle resirkuleres. I løpet av mai 2022 hadde Fred. Olsen Cruise Lines foretatt rettslige skritt i India for å sikre at kontrakten ble overholdt.[20]

Fred. Olsen Cruise Lines anklaget den tyrkiske motparten for å ha åpenlyst brutt vilkårene og betingelsene i avtalen, og hevdet å ha lidd tap som følgene av dette. Selv om den ulovlige grunnsettingen av skipet ble foreløpig stoppet, hadde dommeren som hørte saken indikert at arrestordren kunne oppheves mot et depositum på 4,16 millioner dollar, som er den opprinnelige verdien av skipet. Eierselskapet Olivia Navigation hevdet at de ikke kjente til betingelsene i avtalen ved det opprinnelige salget, og bestred arrestordren.[20] Den 18. juni 2022 ble skipet grunnsatt på stranden i Alang for opphugging.[21]

SkipetRediger

 
MS «Royal Viking Star» avbildet i 1987.
Foto: Dave Dugdale

Dekk og fasiliteterRediger

MS «Royal Viking Star» ble sammen med søsterskipene «Royal Viking Sky» og «Royal Viking Sea» ansett for å være tidenes mest luksuriøse cruiseskip da de ble levert til Royal Viking Line i 1972 og 1973. De spesialbygde cruiseskipene var de første skipene i verden som hadde en to-etasjes teater/kinosal. En annen nyhet var den høytflyvende restauranten med store panoramavinduer og en innglasset observasjonssalong over broen. I tillegg hadde skipene et uforholdsmessig stort antall av suiter om bord.[22]

MS «Royal Viking Star» har 10 dekk, 8 av disse er tilgjengelig for passasjerer. Dekknavn og fasiliteter er listet fra dekkplan da skipet het «Black Watch».[23]

Nr. Dekk Fasiliteter
10 Soldekk Soldekk, treningssenter, sauna og gymnastikksal
9 Marquee dekk Observatorium, bassengbar, utendørs svømmebasseng og boblebad
8 Brodekk Bro
7 Lidodekk Internett senter, åpen promenadedekk, kort rom, spillebord, bibliotek og lido salong
6 Salongdekk Restaurant, barer, kaféer, salong, spillerom, utendørs svømmebasseng og treningsbassenger
5 Hoveddekk Cruise salgskontor, resepsjon, butikker, fotogalleri og vaskeri
4 Atlantic dekk Skjønnhetssalong og vaskeri
3 Marina dekk Sykestue og teater
2 A-dekk kun for mannskap
1 B-dekk kun for mannskap

Tekniske spesifikasjonerRediger

Størrelse og dimensjonerRediger

MS «Royal Viking Star» hadde ved levering en brutto(register)tonnasje på 21 847 BRT, en netto(register)tonnasje på 10 645 NRT og en lasteevne på 3 593 DWT.[24] Etter forlengingen i 1981 fikk skipet en ny bruttotonnasje på 28 613 BT, en ny nettotonnasje på 11 854 NT og en ny lasteevne på 5 656 DWT. Skipet målte største lengde (LOA) på 177,75 meter og en lengde mellom perpendikulærene (LPP) på 142,02 meter. Etter forlengingen i 1981 fikk skipet en ny LOA på 205,46 meter og en ny LPP på 169,73 meter.[9] Skipets største bredde målte 25,22 meter, mens skipets bredde i riss målte 25,20 meter. Dypgående stakk skipet 7,55 meter mens skipets dybde i riss (målt fra underkant av hoveddekksplaten til overkant av kjølplaten) målte 8,10 meter.

KapasiteterRediger

MS «Royal Viking Star» hadde ved levering en passasjerkapasitet på 539 passasjerer. Etter forlengingen i 1981 ble passasjerkapasiteten økt til 758 passasjerer. Etter en ombygging i 2005 ble passasjerkapasiteten økt til 820 passasjerer.[1] Mannskapet besto av 200 besetningsmedlemmer da skipet het «Black Watch».[9]

Maskineri og fremdriftRediger

Ved levering besto hovedmaskineriet om bord på «Royal Viking Star» av fire Wärtsilä-Sulzer 9ZH 40/48 dieselmotorer, hver med ytelse på 3 310 kW som tilsvarte en samlet ytelse på 13 240 kW.[1] I 2005 ble hovedmaskineriet byttet ut med fire MAN 7L32/40CD dieselmotorer, hver med ytelse på 2 856 kW som tilsvarte en samlet ytelse på 11 424 kW ved 750 rpm.[8][9] Maksimalt hadde hovedmotorene en ytelse på 4 500 kW hver, som tilsvarte en samlet ytelse på 18 000 kW.[8]

Hjelpemaskineriet besto av én Wärtsilä 6R32 dieselgenerator med ytelse på 2 460 kW og tre Wärtsilä 824 TS dieselgeneratorer, hver med ytelse på 940 kW. De sistnevnte ble i 2005 byttet ut med to MAN 8L21/31 dieselgeneratorer, hver med ytelse på 1 760 kW.[9] I tillegg hadde skipet også én diesel nødgenerator av typen Deutz BF 8M 716 med ytelse på 200 kW.[9] Denne ble byttet ut med en MAN D2866 LXE 20 diesel nødgenerator. Skipet hadde også fire Aalborg Mission XW (AV-6N) hjelpekjeler og to Wärtsilä Steamblock 600M hjelpekjeler.[9]

Fremdriften besto av to halvspaderor, to KaMeWa skrupropeller og to sidepropeller forut. Ved levering hadde skipet en toppfart på 18,5 knop (34 km/t), etter byttingen av hovedmotorene i 2005, fikk skipet en ny toppfart på 21,5 knop (40 km/t).[1][8]

Klasse og registerRediger

MS «Royal Viking Star» var ved kontraheringen i 1969 klasset i det norske klassifikasjonselskapet Stiftelsen Det Norske Veritas (DNV) frem til klasseselskapet fusjonerte seg sammen med det tyske klassifikasjonsselskapet Germanischer Lloyd (GL) og dannet det internasjonale klassifikasjonsselskapet DNV GL i 2013. Skipet var klasset i DNV GL frem til klasseselskapet skiftet navn til DNV i 2021, og klasset i DNV frem til skipet ble sendt til Alang i India for strandsetting og opphugging. Fra 1998 til 2001 var skipet klasset i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS), som er en underavdeling i Sjøfartsdirektoratet.[25]

GalleriRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e f g h «M/S ROYAL VIKING STAR (1972)». www.faktaomfartyg.se. Besøkt 18. februar 2023. 
  2. ^ «Plate». digitaltmuseum.no. Besøkt 21. februar 2023. 
  3. ^ Ulrich, Kurt (15. april 1999). Monarchs of the Sea - the Great Ocean Liners. Tauris Parke. ISBN 1-86064-373-6. 
  4. ^ Ulrich, Kurt (15. april 1999). Monarchs of the Sea - the Great Ocean Liners. Tauris Parke. s. 218. ISBN 1-86064-373-6. 
  5. ^ «Royal Viking Star». Besøkt 27. september 2007. 
  6. ^ Miller, William H. Jr. Pictorial Encyclopedia of Ocean Liners, 1860-1994. New York: Dover Publications. s. 112. ISBN 0-486-28137-X. 
  7. ^ «Royal Cruise Line». Besøkt 27. september 2007. 
  8. ^ a b c d «M/S «BLACK WATCH»». www.skipsrevyen.no. 4. desember 2007. Besøkt 19. februar 2023. 
  9. ^ a b c d e f g «scheepvaartwest - Black Watch - IMO 7108930». www.scheepvaartwest.be. Besøkt 19. februar 2023. 
  10. ^ Smith, Oliver (17. mars 2010). «Cruise line pays out over Legionnaires' disease death». The Daily Telegraph. Besøkt 21. september 2013. 
  11. ^ Sulieman, Carla (20. september 2013). «Sickness bug contracted by 130 passengers on board cruise ship». Daily Record. Arkivert fra originalen 22. september 2013. Besøkt 21. september 2013. 
  12. ^ «Coronavirus: Eight crew of Black Watch cruise liner test positive». Besøkt 23. august 2020. 
  13. ^ Chivukula, Kavya (14. april 2020). «Eight crew members on Black Watch ship test positive for Covid-19». Ship Technology (engelsk). Besøkt 21. februar 2023. 
  14. ^ «Eight crew on Fred. Olsen cruise liner in Firth of Forth contract Covid-19 as six more await test results». Edinburgh News (engelsk). Besøkt 21. februar 2023. 
  15. ^ «Coronavirus: Cruise ship in Firth of Forth hit by Covid-19 outbreak». HeraldScotland (engelsk). Besøkt 21. februar 2023. 
  16. ^ «Fred Olsen To Retire Classic Cruise Ships Boudicca and Black Watch». Besøkt 26. august 2020. 
  17. ^ «Farewell Black Watch & Boudicca». Besøkt 26. august 2020. 
  18. ^ «Boudicca & Black Watch Are Heading To Turkey». 
  19. ^ Strandli, Are (28. september 2020). «Fred. Olsen Cruise Lines to eldste cruiseskip får nye eiere». www.finansavisen.no (norsk). Besøkt 20. februar 2023. 
  20. ^ a b Bærland, Andrea (10. juni 2022). «Cruiseskip tatt i arrest i India». www.finansavisen.no (norsk). Besøkt 19. februar 2023. 
  21. ^ «All Demolition: AlangToday». www.alangtoday.com. Besøkt 21. februar 2023. 
  22. ^ «Royal Viking Star | Built by MEYER TURKU in 1972». MEYER WERFT (engelsk). Besøkt 21. februar 2023. 
  23. ^ «Fred. Olsen Cruise Lines: deck plans for Black Watch». Arkivert fra originalen 11. november 2007. Besøkt 27. august 2007. 
  24. ^ «M/S Royal Viking Star - Sjøhistorie». www.sjohistorie.no. Besøkt 18. februar 2023. 
  25. ^ «Skipssøk - Sjøfartsdirektoratet». www.sdir.no. Besøkt 18. februar 2023. 

Eksterne lenkerRediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=MS_«Royal_Viking_Star»&oldid=23338836»