Lofoten Krigsminnemuseum

(Omdirigert fra «Lofoten krigsminnemuseum»)

Lofoten Krigsminnemuseum (på engelsk kalt Lofoten War Memorial Museum) er et militærhistorisk museum i Svolvær i Vågan kommune i Nordland. Det rommer Norges største utstilling av krigsminner, uniformer, militaria og andre gjenstander fra andre verdenskrig. Museet driver også opplysningsarbeid om krigen med særlig vekt på hendelsene i Lofoten og Nord-Norge.

Lofoten Krigsminnemuseum
The Lofoten War Memorial Museum
StedFiskergata 3, Svolvær
TypeMilitærhistorisk museum tilknyttet Museum Nord
MuseumsdirektørWilliam Hakvaag
Etablert1996
Kart
Lofoten Krigsminnemuseum
68°13′52″N 14°33′53″Ø

Utstillingen åpnet 15. juni 1996 etter langvarig privat samlervirksomhet av William Hakvaag. 1. januar 2010 ble det private museet en del av Museum Nord. Lofoten Krigsminnemuseum hadde 10 000 besøkende i 2017.[1]

Utstillingene rediger

 
Samleren William Hakvaag, som åpnet museet i Svolvær i 1996, har fylt det med krigsminner og militaria, særlig utstyr fra soldatene som sloss i Norge under andre verdenskrig.

Lofoten Krigsminnemuseum holder til i første etasje av byens postbygg fra 1923, like ved østre havn der Hurtigruta kommer inn.[2] Museet blir dermed en turistattraksjon for mange av de reisende.

Krigsminnemuseet viser et bredt utvalg militaria og sivile gjenstander fra tiden før og under andre verdenskrig 1940–45. Samlingen er resultat av en privat hobby som begynte på 1970-tallet. Utstillingen omfatter rundt 140 uniformer og ellers alt fra medaljer og propagandaplakater til ubåtdeler, sementsekker, grammofonplater og strikkeplagg. På grunn av begrenset plass, er presentasjonen sterkt fortettet. Flere av gjenstandene har tekstplakater med personlige kommentarer.

Lofoten Krigsminnemuseum har også et bibliotek med bøker, trykksaker og fotografier fra krigen.

Grunnleggeren, den tidligere musikeren William Hakvaag (født 1948), bestyrer selv museet og guider publikum.

Eksempler på utstilte gjenstander rediger

 
Uniform til en tysk militærpoliti (feltgendarm), SS' hodeskallelue, hakekorsbind og torturredskap er utstilt i «Gestapo-rommet». Der er også den «mishandlede» uniformshatten til Siegfried Fehmer, brutal Gestapo-sjef i Oslo sist i krigen.
 
Uniformene på bildet har tilhørt en tysk sambandsoffiser i flyvåpenet, to tyske bergjegere, en norsk skiløpersoldat og en vinterutrustet franskmann fra kampene i Narvik 1940.

Mange av utstillingsobjektene er knyttet direkte til navngitte krigsaktører og historiske begivenheter. I 2008 kjøpte Hakvaag en akvarell som kan være malt av Adolf Hitler; rammen rundt bildet skjulte dessuten fire små vannfargeskisser av nissene i Disneys tegnefilm Snehvit og de syv dverger som kom 1937–38, signert med initialene «A.H.»[3][4]

I tillegg til Hitlers nissefigurer viser museet blant annet hakekorsflagg og våpenskjold fra krigsskipet «Blücher», riksørn og matrosluer fra «Georg Thiele», admiralvimpel fra «Scharnhorst», lampe fra «Tirpitz» og lanterner og kompass fra båtene til Shetlands-Larsen.

Av personlig utstyr kan nevnes løveflaggene til kong Haakon VII og kronprins Olav i Storbritannia, Heinrich Himmlers personlige visittkort og et gravert etui som har tilhørt Eva Braun, Hitlers kjæreste. Museet viser også Quislings dørskilt og krystallglass, rikskommissær Terbovens uniform, dokumentmappe og servise, en SS-gave gitt til Rinnan og skrivemaskinen som banden hans brukte.

Videre kan en se kepien til Birger Eriksen, kommandanten som senket «Blücher», høyluene til general Fleischer, flygeralpinisten Marius Eriksen og gestapistene Fehmer og Weiner, samt uniformene til Linge-mannen Erik Gjems-Onstad, den danske nazistlederen Schalburg, bergjegergeneralen Hubert Lanz og ubåtkapteinen Heinrich Lehmann-Willenbrock. Samlingen omfatter også uniformsfrakken til Nordahl Grieg, dikteren som falt i 1943, lærpisken til Gerhard Flesch, Rinnans sjef i Trøndelag, og paradesverdet til Kurt Stage, gestaposjefen i Harstad.

Av samlerobjekter fra hverdagslivet i perioden, er ideologisk oppbyggelige barnebøker, spill og leketøy, tysk sjokolade og amerikansk tyggegummi, sigarettpakker, kondomer og juletrepynt dekorert med svastika og jernkors.

I 2022 fant museumslederen William Hakvaag et tysk propagandamagasin fra 1941 som viser planer om bygging av elektriske kabler fra Norge til Tyskland, til forveksling lik utenlandskablene som er bygget i vår tid.[5]

Se også rediger

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger