Hubert Lanz (født 22. mai 1896 i Entringen i Württemberg i Tyskland, død 15. august 1982 i München) var en tysk general under andre verdenskrig. Han deltok også i første verdenskrig. Under andre verdenskrig deltok han i invasjonen av Frankrike, samt i kamper på Østfronten, Hellas og Balkan.

Hubert Lanz
Født22. mai 1896[1][2]Rediger på Wikidata
Entringen
Død15. aug. 1982[2]Rediger på Wikidata (86 år)
München
BeskjeftigelseMilitært personell, motstandskjemper, politiker Rediger på Wikidata
FarOtto Lanz
PartiFreie Demokratische Partei
NasjonalitetTyskland
GravlagtWaldfriedhof München
Utmerkelser
7 oppføringer
3. klasse av Militærfortjenstkorset
Fredriksorden
Jernkorsets ridderkors med eikeløv (1940)[3]
Tilleggsspenne til jernkorset[3]
Jernkorset
Såretmerket
Militærfortjenstkorset

Han ble etter krigen dømt til 12 års fengsel for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Han ble imidlertid løslatt allerede i 1951.

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Hubert Lanz var sønn av forstrat Otto Lanz (1867–1929) og hans hustru Berta. Han tok sitt abitur i Cannstatt.

Første verdenskrig rediger

Lanz deltok i første verdenskrig i det württembergske Infanterie-Regiment Nr. 125 som hadde hjemmekaserne i Stuttgart, og ble hardt såret ved fronten den 9. september 1914. Han trådte inn i tjeneste igjen den 4. februar 1915 etter å ha tilbragt flere måneder på sykehus og ble da forfremmet til løytnant.

Mellomkrigstiden rediger

Etter krigsslutt gikk han over til Reichswehr, da med graden Oberleutnant. Etter gjennomført offisersutdannelse gjorde han karriere i den tyske krigsmakt, og fikk den 10. november 1938 befal over Gebirgsjäger-Regiment 100 som Oberstleutnant.

Andre verdenskrig rediger

Etter andre verdenskrigs utbrudd i september 1939 tjenestegjorde Lanz som stabsoffiser i XVIII. Armeekorps. Han fikk i oktober 1940 befalet over 1. Gebirgsdivision, og deltok i invasjonen av Frankrike.

Han fikk i oppdrag i januar 1941 å forberede Operation Felix, det tenkte tyske angrepet mot Gibraltar. Detter at planen ble oppgitt, ble han forflyttet østover. Divisjonen deltok under Lanz' ledelse i felttoget på Balkan, og etter Tysklands angrep på Sovjetunionen i juni 1941 tjenestegjorde Lanz på østfronten.

Lanz fikk den 28. januar 1943 med generals grad befalet over Armeeabteilung Lanz, med oppgaven å forsvare Kharkov i Ukraina. Etter att ha innledet en evakuering av Kharkov under operasjon Tsvesda, til tross for Adolf Hitlers direkte ordre om å forsvare byen «til siste mann», ble han fritatt fra befalet 20. februar 1943.

Han fikk befalet over XXXIX. Gebirgskorps i juni 1943 og i august samme år over XXII. Gebirgskorps i Grekenland og senere på Balkan. Hans styrker skjøt fanger og gisler og vanlige sivilister i det nordlige Hellas, fremfor alt på øyene Kefalonia og Korfu og i landsbyen Lingiades.

Etterkrigstiden rediger

Lanz ble tatt til fange av amerikanske styrker den 8. mai 1945 og ble to år etter dømt i «gisselmordprosessen» i Nürnberg for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten til 12 års fengsel,[4] for en rekke av de aksjoner han hadde beordret på Balkan. Lanz ble imidlertid løslatt i 1951.

Han ble senere politisk aktiv innen FDP, som partiets rådgiver i militære og sikkerhetsmessige spørsmål.

Han døde i 1982, 86 år gammel.

Referanser rediger

  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000005655, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6190rbt, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Nuremberg Trials Project, nuremberg.law.harvard.edu[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Heller, Kevin Jon (23. juni 2011). The Nuremberg Military Tribunals and the Origins of International Criminal Law (engelsk). OUP Oxford. ISBN 978-0-19-162212-0. 

Litteratur rediger

  • «Lanz, Hubert». Lexikon der Wehrmacht (tysk). Volksbund Deutscher Kriegsgräberfürsorge e.V. Besøkt 14. februar 2012. 
  • Das Personenlexikon zum Dritten Reich (tyska). Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verlag. 2007. s. 357–358. ISBN 978-3-596-16048-8. 
  • Charles B. Burdick: Hubert Lanz. General der Gebirgstruppe 1896–1982. (= Soldatenschicksale des zwanzigsten Jahrhunderts als Geschichtsquelle. Band 9.) Osnabrück 1988, ISBN 3-7648-1736-4.
  • Hermann Frank Meyer: Blutiges Edelweiß. Die 1. Gebirgs-Division im Zweiten Weltkrieg. Links, Berlin 2008, ISBN 3-86153-447-9. (Online)
  • Hermann Frank Meyer: Kommeno. Erzählende Rekonstruktion eines Wehrmachtsverbrechens in Griechenland. Romiosini, Köln 1999, ISBN 3-929889-34-X.
  • Gerd R. Ueberschär (Hrsg.) Hitlers militärische Elite. Von den Anfängen des Regimes bis Kriegsbeginn. Band 1. Primus, Darmstadt 1998, ISBN 3-89678-083-2.
  • Gerhard Schreiber: Die italienischen Militärinternierten im deutschen Machtbereich 1943 bis 1945. Verraten – Verachtet – Vergessen. (= Beiträge zur Militärgeschichte. Band 28.) München 1990, ISBN 3-486-55391-7.
  • Gerhard Schreiber: Deutsche Kriegsverbrechen in Italien: Täter – Opfer – Strafverfolgung. Beck, München 1996, ISBN 3-406-39268-7.
  • Gerhard Schreiber: Kephalonia 1943. In: Gerd R. Ueberschär (Hrsg.): Orte des Grauens. Primus, Darmstadt 2003, ISBN 3-89678-232-0, S. 92–101.
  • Marlen von Xylander: Die deutsche Besatzungsherrschaft auf Kreta 1941–1945. (= Einzelschriften zur Militärgeschichte. Band 32.) Freiburg 1989, ISBN 3-7930-0192-X.
  • Mark Mazower: Inside Hitler‘s Greece. Yale University Press, New Haven, London 2001, S. 190–200.
  • Martin Zöller; Kazimirz Leszczyński Hrsg: Fall 7 - Das Urteil im Geiselmordprozeß, gefällt vom Militärgerichtshof V der Vereinigten Staaten von America. VEB Verlag der Wissenschaften, Berlin 1965.

Eksterne lenker rediger