Legion (enhet)

lengdeenhet

Legion (av latin leuga) er et lengdemål (eller i visse områder et arealmål). Måleenheten var lenge vanlig i Europa og Latin-Amerika, men det er ikke lenger en offisiell måleenhet i noen stater. Ordet var opprinnelig avstanden én person kunne gå på én time.[1] Siden middelalderen har forskjellige definisjoner blitt brukt i forskjellige land.

Forskjellige definisjonerRediger

Den engelskspråklige verdenRediger

På land blir én legion (engelsk: league) som oftest definert som tre engelske mil, selv om avstanden kan variere fra område til område, og forskjellige tidspunkt. Til sjøs var én legion tre nautiske mil (5,556 kilometer). Engelsk bruk inkluderte også andre lands definisjon av «legion», som i Tordesillastraktaten.

Antikkens RomaRediger

Romerrikets «legion» ble definert som 1,5 romerske mil – 2,2 km (7 500 romerske fot). Opprinnelsen er leuga gallica (også: leuca Gallica), Gallias måleenhet.[2]

ArgentinaRediger

Argentinas legua er 5,572 km (3,462 mi), eller 6 666 varas: Én vara er 0,83 centimeter.[3]

Brasil og PortugalRediger

I Portugal, Brasil og andre deler av Det portugisiske imperiet var det flere måleenheter kalt légua:

  • Légua av 18 av grad = 6172,4 meter
  • Légua av 20 av grad = 5555,56 meter (Maritim légua)
  • Légua av 25 av grad = 4444,44 meter

Som en overgangsmåleenhet var en metrisk légua tilsvarende 5,0 km, i bruk.

I Brasil er légua fortsatt av og til brukt i landet, hvor det har blitt beskrevet som omtrent 6,6 km.

FrankrikeRediger

Den franske lieue eksisterte – ved forskjellige tidspunkt – i forskjellige varianter: 10 000, 12 000, 13 200 og 14 000 franske fot – omtrent 3,25 km til omtrent 4,68 km. Den ble lenge brukt sammen med det metriske system, men brukes ikke lenger.

I Jules Vernes En verdensomseiling under havet (på engelsk: Twenty Thousand Leagues Under the Sea) er én legion lik fire kilometer.[4][5]

MexicoRediger

I Yucatán og andre deler av landlige Mexico blir fortsatt legion brukt som i den opprinnelige mening – avstanden en kan gå på én time. Dermed er en legion over god vei en lengre avstand enn gjennom vanskelig og kupert terreng.

SpaniaRediger

En spansk legion (legua) var opprinnelig forstått som tre spanske mil (millas).[6] Dette varierte ut ifra den lokale definisjonen av pie (spansk fot), og på målingens nøyaktighet, men var offisielt det samme som 4180 meter før legua ble tatt ut av bruk av Filip II i 1568. Den brukes fortsatt uoffisielt i deler av Latin-Amerika, hvor dens definisjon varierer.

  • Legua nautica (nautisk legion): Mellom 1400 og 1600 var den spanske nautiske legion lik fire romerske mil av 4 842 fot, noe som gjorde den tilsvarende 5 903 meter. Dette var ikke så enkelt, da den spanske nautiske mil varierte fra mellom 14 1/6 og 16 2/3, så i praksis var én spansk nautisk legion fra 25 733 fot (7 843 meter eller 4,235 moderne nautiske mil) til 21 874 fot (6 667 meter eller 3,6 moderne nautiske mil) henholdsvis.[6]
  • Legua de por grado (gradens legion): Fra 14- til 1600-tallet var den spanske gradlegion basert på fire arabiske mil. Selv om de fleste samtidsberetninger brukte en arabisk mil tilsvarende 1 964 meter, noe som ga en spansk gradlegion av 7 857 meter, så definerte andre den arabiske milen som kun 6 000 fot – noe som gjorde en spansk gradlegion tilsvarende 24 000 fot (7 315 meter).[7]
  • Legua geographica eller geográfica (geografisk legion): Fra 1630 var den spanske geografiske legion brukt som den offisielle maritime måleenheten, fram til 1840-tallet. Dens bruk på spanske charter ble ikke obligatorisk fram til 1718. Den var fire millias (mil) i lengde. Fra 1630 til 1718 var én millia 1 696 meter, noe som gjorde en geografisk legion på fire millias tilsvarende 6 784 meter. Fra 1718 til 1830-tallet var millia definert som litt mer enn 5 210 fot, noe som gir en kortere geografisk legion på 6 353 meter.[6]
  • Legua marítima (maritim legion): Fra omtrent 1840 til tidlig på 1900-tallet var en spansk maritim legion lik 5566,72 meter (lik 3 005 nautiske mil idag).

I de nyspanske bosetningene i New Mexico, Texas, California og Colorado var en legion også et flatemål, definert som 25 millioner varas – tilsvarende 1 792,110 hektar.[8] Denne bruken av legion blir blant annet brukt i den texanske forfatning.

USARediger

I amerikansk avstandsmåling var én legion (st. leag.) det samme som 15 840 fot. Den amerikanske nautiske legionen (naut. leag.) var 18 240 fot.[9]

SammenligningstabellRediger

En sammenligning av de forskjellige lengdene til én legion i forskjellige land, og ved forskjellige tidspunkt, blir oppført i tabellen under. Mil er også inkludert i denne listen på grunn av koblingen mellom de to måleenhetene.

Lengde i meter Navn Brukt hvor Fra Til Definisjon Merknad
1 482 mille passus, milliarium Romerriket Se artikkelen Gamle romerske lengdemål
1 484,64 miglio[10]   Sicilia
1 500 Persisk mil   Persia
1 524 London mile   England
1 609,3426 (statute) mile   Storbritannia 1592 1959 1760 yards Gjennom historien har lengden på en yard endret seg flere ganger, og dermed gjorde den engelske det samme, og fra 1824 også den britiske mil. Statue mile ble introdusert i 1592 under Elisabeth Is regjeringstid.
1 609,344 mile Internasjonalt 1959 idag 1760 yards Fram til 1. juli 1959 var en imperial mile en standard måleenhet verden over. Lengden gitt i meter er nøyaktig.
1 609,3472 statute mile   USA 1893 idag 1760 yards Fra 1959 også kalt U.S. Survey Mile. Fra da av har den kun blitt brukt i landmåling. før den var standard mil. Fra 1893 var dens eksakte lengde i meter 1609,34721869.
1 820   Italia
1 852 nautisk mil Internasjonalt idag Ett bueminutt Målt ved en sirkumferens på 40 000 km. Forkortelse: NM, nm
1 852,3 (til sammenligning) Ett meridiansk minutt
1 853,181 nautisk mil   Tyrkia
1 855,4 (til sammenligning) Ett ekvatorialminutt
2 065   Portugal
2 220 Romersk-gallisk mil Gallo-romersk kultur 1,5 miles Under keiser Septimius Severus' erstattet denne den romerske mil som den offisielle lengdemålenheten i de galliske og germanske provinsene, selv om det var regionale og timelige variasjoner.[11]
2 470   Sardinia og Piemont
2 622   Skottland
2 880   Irland
3 780   Flandern
3 898 Fransk lieue (post-legion)   Frankrike 2000 «kroppslengder»
4 000 generell eller metrisk legion
4 000 legue   Guatemala
4 190 legue   Mexico[12] 2500 tresas, 5000 varas
4 444,8 landleuge
4 452,2 lieue commune   Frankrike
4 513 legue   Paraguay
4 513 legua   Chile,[12] (Guatemala, Haiti) 36 cuadros, 5400 varas
4 808   Sveits
4 828 Engelsk land league   England Tre miles
4 800
04900
Germansk rasta, også doppelleuge
(dobbellegion)
5 000 légua nova   Portugal[12]
5 196 legua   Bolivia[12] 40 ladres
5 152 legua argentina   Argentina, Buenos Aires[12] 6000 varas
5 154 legue   Uruguay
5 200 boliviansk legua   Bolivia
5 370 legue   Venezuela
5 500 portugisisk legua   Portugal
5 510 legue   Ecuador
5 532,5 Landleuge
(«statslegion»)
  Preussen
5 540 legue   Honduras
5 556 Seeleuge (nautisk legion) Tre nautiske mil
5 570 legua   Spania
  Chile
5 572 legua   Colombia[12] Tre millas
5 572,7 legue   Peru[12] 20 000 fot
5 572,7 legua antigua   Spania[12] Tre millas, 15 000 fot
5 590 légua   Brasil[12] 5 000 varas, 2 500 bracas
5 600 brasiliansk legua   Brasil
5 840[13] Nederlandsk mil   Nederland
6 197 légua antiga   Portugal[12] Tre milhas, 24 estadios
6 277   Luxembourg
6 280   Belgia
6 687,24 legua nueva
«Den nye legion». Fra 1766 av
  Spania[12] 8000 varas
6 797 Landvermessermeile
  Sachsen
7 400   Nederland
7 419,2   Kongeriket Hannover
7 419,4   Hertugdømmet Braunschweig
7 420,4
7 414,9
  Bayern
7 420,439 geografisk mil
7 448,7   Kongeriket Württemberg
7 450 Hohenzollern
7 467,6   Syv verst
7 480   Böhmen
7 500 kleine / neue Postmeile   Sachsen 1840 Det tyske keiserriket, Det nordtyske forbund, Storhertugdømmet Hesse, Keiserriket Russland
7 532,48 Land(es)meile   Danmark, Hamburg (7 530)
  Preussen (7 532,48)
Hovedsakelig for Danmark, definert av Ole Rømer
7 585,9 Postmeile   Østerrike-Ungarn
7 850   Romania
8 800   Schleswig-Holstein
8 888,89   Baden
9 062 mittlere Post- / Polizeimeile   Sachsen 1722
9 206,3   Kurfyrstedømmet Hesse
9 323 alte Landmeile   Hannover 1836
9 347 alte Landmeile   Hannover 1836
9 869,6   Oldenburg
10 000 metrisk mil, skandinavisk mil Skandinavia
10 044 große Meile Westfalen
10 670   Finland
10 688,54 mil   Sverige 1889
11 299 mil   Norge 1889 tilsvarende 3000 rhinsk stenger.

Lignende måleenheter:

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Trade, Travel, and Exploration in the Middle Ages: An Encyclopedia
  2. ^ The Oxford English Dictionary
  3. ^ Espasa-Calpe Dictionary, Argentina and Mexico Edition 1945: headword Legua
  4. ^ Rowlett, Russ : «How Many? A Dictionary of Units of Measurement» Arkivert 16. oktober 2013 hos Wayback Machine., University of North Carolina at Chapel Hill
  5. ^ Del to, kapittel syv: «Accordingly, our speed was twenty–five miles (that is, twelve four–kilometer leagues) per hour. Needless to say, Ned Land had to give up his escape plans, much to his distress. Swept along at the rate of twelve to thirteen meters per second, he could hardly make use of the skiff. Leaving the Nautilus under these conditions would have been like jumping off a train racing at this speed, a rash move if there ever was one.»
  6. ^ a b c Spence, E. Lee (1997): Spence's Guide to Shipwreck Research, Charleston: Narwhal Press, s. 32.
  7. ^ Spence, Edward Lee (1997): Spence's Guide to Shipwreck Research, Charleston/Miami: Narwhal Press, s. 32
  8. ^ Vikki Gray (24. desember 1998). «Land Measurement Conversion Guide». Vikki Gray. Arkivert fra originalen 8. juni 2007. Besøkt 4. juni 2007. 
  9. ^ Cardarelli, François Cradarelli (2003). Encyclopaedia of Scientific Units, Weights and Measures. London: Springer. s. 40. ISBN 978-1-4471-1122-1. 
  10. ^ Leopold Carl Bleibtreu: Handbuch der Münz-, Maß- und Gewichtskunde und des Wechsel-Staatspapier-, Bank- und Aktienwesens europäischer und außereuropäischer Länder und Städte. Verlag von J. Engelhorn, Stuttgart, 1863, s. 332
  11. ^ Førmetriske lengdemålenheter
  12. ^ a b c d e f g h i j k Kahnt, Helmut (1986): BI-Lexikon Alte Maße, Münzen und Gewichte, 1, utg., Leipzig: VEB Bibliographisches Institut. s. 380.
  13. ^ IKAR-Altkartendatenbank[død lenke] der Staatsbibliothek zu Berlin, Kartenabteilung.