Klubbeelvelibelle

insektart
(Omdirigert fra «Klubbeelveøyenstikker»)

Klubbeelvelibelle er en libelle som tilhører familiegruppen elvelibeller (Gomphidae).

Klubbeelvelibelle
Hannen har små, korte vedheng bakerst på bakkroppen.
Nomenklatur
Gomphus vulgatissimus
Linnaeus, 1758
Populærnavn
klubbeelvelibelle[1]
(klubbe-elveøyenstikker)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenØyenstikkere
UnderordenLibeller
FamilieElvelibeller
Miljøvern
Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

NT — Nær truet
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: i tilknytning til rennende ferskvann
Utbredelse: i det nordlige Europa og Asia
i sørøstlige Norge.

Utbredelse rediger

Klubbeelvelibelle er utbredt i nordlige Europa og deler av det nordlige Asia. Finnes på egnede steder i det sydlige Danmark, Sverige og Finland. I sørøstlige Norge, øst for Oslofjorden.[1] Arten finnes i noen få lokaliteter på Østlandet. Habitatet er sakteflytende, gjerne meandrerende elver, under marin grense. Elvetypen meander står oppført som sterkt truet på rødlista for naturtyper på grunn av meget sterk reduksjon i tilstand (Mjelde 2011). Arten har gått tilbake. På 1930-tallet telte S. Sømme 10 000 exuviae (tomme larveskall etter klekking til voksent individ) pr km bredd i Hobølelva. H. Olsvik telte på 1990-tallet bare ca. 20 (0,2 %). Siden forrige rødliste har antall exuviae blitt telt i en rekke elver og forekomsten av arten er noe større enn vi tidligere har trodd, men fortsatt betraktelig lavere i Hobølelva enn Sømmes tellinger viste. Vi antar at arten i framtida vil bli registrert hovedsakelig i andre deler av vassdrag der arten er kjent fra før. Livssyklusen er 4-5 år, noen som gjør larvene spesielt sårbare for negative påvirkninger som forurensning og kanalisering. Pågående nedgang i kvaliteten på artens habitat kombinert med lite forekomstareal gjør at den vurderes som NT.

Utseende rediger

Kjønnene er ganske like. Hunnen skiller seg fra hannen på bakkroppens siste ledd (anal-vedhenget) og ikke på forskjeller i fargene. Kroppen har tegninger eller mønster i gult og svart.

Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 60 og 70 millimeter.

Levevis rediger

Nymfen lever for det meste nedgravd på sandbunnen av mindre lagtsomtflytende elver eller vann med noe bevegelse. Nymfen er aktiv om natten.

Eggene legges i vann. Utviklingen tar 2 år. Nymfen overvintrer. De voksne (imago) libellene finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe.

Flygetiden er fra mai til august.

Klubbeelvelibelle har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte libellen blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Referanser rediger

  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 3. mars 2022. Besøkt 3. mars 2022. 
  2. ^ Olsen KM, Andersen T, Bengtson R, Holtung H og Kjærstad G (24. november 2021). «Øyenstikkere. Vurdering av klubbeelvelibelle Gomphus vulgatissimus som NT for Norge» . Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 30. mars 2023. 

Litteratur rediger

  • Kjærstad, Gaute; Andersen, Trond; Olsvik, Hans A. og Brittain, John E. 2010. Døgnfluer, øyenstikkere, steinfluer og vårfluer. Ephemeroptera, Odonata, Plecoptera, Trichoptera. i Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken. Side 227-234.
  • Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
  • Olsvik, Hans. & Dolmen, Dag. 1992. Distribution, habitat, and conservation status of threatened Odonata in Norway. Fauna norv. B. 39. Side 1-21.
  • Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Eksterne lenker rediger