Wikipedia

Kalktelg

Kalktelg (latin: Gymnocarpium robertianum) er art av bregner innenfor småtelgslekten i storburknefamilien (Woodsiaceae). Den kan i Norge danne steril hybrid med fugletelg.

Kalktelg
Kalktelg fra Moore (1857)
Nomenklatur
Gymnocarpium robertianum
(Hoffm.) Newman
Populærnavn
kalktelg
Hører til
småtelgslekten,
storburknefamilien,
Polypodiales
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: hele kloden
Gymnocarpium robertianum, fotografert i Frankrike.

Kalktelg er 10-30 cm høy, opprett, og skaftet er mørkt nederst med noe lyse skjell. Arten har én enkelt, 2-3 ganger fliket bladplate som er mattgrønn med kjertelhår, særlig under. Nederste primærflik er mindre enn den øvre hovedfliken, de kan gjerne være litt bøyd oppover, og her peker småflikene rett ut fra midtnerven til primærfliken.

På den andre primærfliken er det karakteristisk at den innerste, øvre småfliken er mye mindre enn de andre – dette er et sikkert kjennetegn for identifikasjon av arten.

Kalktelg vokser på baserik jord, i kalksteinsgrunn generelt, og generelt i østlige deler av landet. I Norge er lokalitetene blant annet Østlandet nordover fra Porsgrunn, og ellers i Voss, Aurland, Luster, Lærdal, og Eide, Sunndal og Aure i Møre og Romsdal. Nordover finnes den på strekningen fra Melhus til Alta. På Dovrefjell går den opp i 800 moh.

Hybriden Gymnocarpium dryopteris x robertianum vokser på Østlandet og i Nord-Norge. Den vokser i store bestander sammen med foreldrene, og kan ikke formere seg videre selv. Hybriden finner vi i Asker, Rendalen, Stor-Elvdal, i Oppland, Ringerike, Porsgrunn, Aurland i Sogn, Hattfjelldal, Saltdal, Ibestad (Troms), og antakelig flere steder.


Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kalktelg&oldid=20926363»