Wikipedia

Kaldnes Mekaniske Verksted

norsk skipsverft

Kaldnes Mekaniske Verksted A/S var et skipsverft i Tønsberg, lokalisert på Kaldnes på Nøtterøy-siden av Tønsbergfjorden. Verftet ble stiftet under navnet Aktieselskabet Kaldnæs Patentslip og Mekaniske værksted 1. mai 1899.[1][2]. I 1984 ble bedriften omstrukturert og delt opp i separate aksjeselskap, og et av Vestfolds tradisjonsrike verft var gått over i historien.

Kaldnes Mekaniske Verksted
Hvalkokeriene «Pelagos» og «Antarctic» ved Kaldnes Mekaniske Verksted på Nøtterøy-sida av Byfjorden i Tønsberg 1947. Flyfoto: Widerøe/Vestfoldmuseene
Stiftet1899
LandNorge
Opphørt1984
Kart
Kaldnes Mekaniske Verksted
59°15′58″N 10°23′57″Ø

Historie

rediger

Det hadde i mange år vært diskutert å anlegge et mekanisk verksted i eller ved Tønsberg, der distriktets betydelige ishavsflåte og andre skip kunne foreta reparasjoner og oppussinger. Svend Foyn var i sin tid på nippet til å anlegge et i større skala ved Narverød, men oppga tanken fordi han mente politikerne gjorde forholdene for arbeidsgivere stadig mer besværlig.[3]

Flere steder ble vurdert før valget falt på Kaldnes, der blant andre A. B. Bull tidligere hadde drevet skipsverft. Slippen ble anlagt for 250 fots kjøllengde og for belastning med 1–200–1–300 tonns deplasement.

Bedriften skiftet navn fra A/S Kaldnæs Patentslip & Mekanisk Værksted til A/S Kaldnæs Mekaniske Verksted i 1916.

De første tiår

rediger
 
Kaldnes fotografert mellom 1934 og 1940
Foto: Widerøe/Vestfoldmuseene
 
Byggenr. 3 - hvalbåten «Viking 1» fra 1908 ved kai i Tønsberg.

Frem til 1907 var hovedgesjeften skrogreparasjon og overhaling av skipsskrog. I tillegg fantes det støperi og maskinverksted. I 1907 tok man til med skipsbygging, og bygg nummer 1, «Alpha», var en lokal fjordpassasjerbåt på ca. 50 fots lengde. Frem til krigsutbruddet i 1940 leverte Kaldnes bortimot 100 nybygg, hvorav 62 hvalbåter. Ytterligere 20 hvalbåter ble produsert under og etter krigen. Siste hvalbåt ble levert i 1950 og fikk navnet «GOS IV». Hvalbåtene var utstyrt med dampmaskiner, og Kaldnes konstruerte egne kjeler og dampmaskiner.

Kaldnes foretok ombygging av linjeskip til hvalkokerier, blant annet «Suderøy» i 1929. Rett før krigen leverte Kaldnes det første helsveisede skip bygget i Norge. Skipet het «Myken», et tankskip bygget for Simonsen & Astrup.

Under andre verdenskrig ble det blant annet bygget to kjøleskip. Begge kjøleskipene ble satt i tysk tjeneste og senket under krigen.

Etterkrigstiden

rediger
 
Skipsbygging ved Kaldnes på 1970- eller 1980-tallet.
Foto: Dextra Photo

I 1950-årene kjøpte Kaldnes Mekaniske Verksted opp Tønsberg Harpunfabrikk og Jarlsø Verft. Det var oppgangstider, og ordrebøkene var fylt opp for flere år. Det var en overgang til større og mer kompliserte fartøyer, og Kaldnes lå som regel i forkant med å ta i bruk nye metoder. Sveiseteknikken tok over fra klinking, og optisk merking erstattet spanteloftet.

Markedet viste nedadgående tendenser i begynnelsen på 1960–årene. Heldigvis ble problemene av kort varighet – våren 1963 ble kontrakt skrevet på levering av 2 bil- og passasjerferger med kort leveringstid. I tillegg hadde man fått lisens på bygging av Brøyt X2 gravemaskiner fra Brødrene Søyland på Bryne. Utover i 60–årene ble det bygget mange skip. Verkstedet spesialiserte seg etterhvert og skipsreparasjoner ble avviklet rundt 1970.

I begynnelsen av 1970–årene fikk Kaldnes en ny storkunde i A. P. Møller. Etter en tid ble det spørsmål om Kaldnes var istand til å bygge produkttankere på 60 000 tdw, såkalte Panamax størrelser. Kaldnes hadde to beddinger som passet til skip med maksimum bredde 26,15 meter, mens de nye skipene hadde en bredde på 32,2 meter. Da disse ble bygget side om side, ble det bygget i 2/3 bredde på det ene skroget og full bredde på det andre. Full bredde ble bygget på dette skroget etter at det første var sjøsatt. Neste skrog ble så påbegynt i 2/3 bredde og dette holdt kontinuiteten på byggingen. Totalt ble det bygget 12 skip for A. P. Møller.

I 1978 kjøpte Kaldnes rettighetene til å produsere gaffeltrucker fra Hegg Bruk A/S. Virksomheten ble etter hvert organisert i et eget datterselskap, Kaldnes Heavy Lift Trucks AS. Det ble utviklet en 16 tonns truck, som senere ble videreutviklet til nye versjoner opp til hele 52 tonn.

I denne perioden ble det også bygget såkalte tunglasteskip for Dyvi. Disse fartøyene skulle settes inn i fart som transporthjelp til oljerigger og andre store flytende konstruksjoner som skulle flyttes over lange avstander. Etter et labert kontraheringsmarked for skip, fikk Kaldnes innpass i offshore-markedet. Dette førte til kontrakt fra Ross Drilling om bygging av den halvt nedsenkbare boreriggen «Ross Isle».

I 1984 ble det siste komplette skip bygget ved Kaldnes. Byggenummer 220 var en produkttanker på ca. 20 000 tdw med navnet «Tärnfjord».

  •  
    Kaldnes ca. 1947
    Foto: Widerøe/Vestfoldmuseene
  •  
    Kaldnes ca. 1947
    Foto: Widerøe/Vestfoldmuseene
  •  
    Kaldnes ca. 1947
    Foto: Widerøe/Vestfoldmuseene
  •  
    Kaldnes ca. 1947
    Foto: Widerøe/Vestfoldmuseene
  •  
    Kaldnes ca. 1947. Tønsberg by i bakgrunnen.
    Foto: Widerøe/Vestfoldmuseene
  •  
    Kaldnes med Tønsberg Reperbane foran ca. 1947
    Foto: Widerøe/Vestfoldmuseene
  •  
    Kaldnes 1949
    Foto: Widerøe/Vestfoldmuseene
  •  
    Kaldnes 1949
    Foto: Widerøe/Vestfoldmuseene
  •  
    Kaldnes 1958
    Foto: Widerøe/Vestfoldmuseene

Aktiviteten fortsetter

rediger
 
Grenland Groups anlegg i Tønsberg.
 
Kaldnes Brygge.

Selv om Kaldnes Mekaniske Verksted opphørte som bedrift på midten av 1980–tallet, har den offshore-baserte industrien fortsatt på det gamle skipsverftet. Grootint i Nederland kom inn og dannet selskapet Kaldnes de Groot sammen med Norsk Vekst. Da Heerema kjøpte Grootint i 1989, fulgte halve Kaldnes de Groot med på kjøpet. Heerema kjøpte i 1994 ut Norsk Vekst og dannet Heerema Tønsberg AS.[4]

Med bakgrunn i nedgangen i feltutbygginger i Nordsjøen, bestemte styret i Heerema å legge ned virksomheten med 200 ansatte i Tønsberg i 2004.[5]

Grenland Group (senere endret til Agility Group) overtok deretter virksomheten, og det er nå selskapets største fabrikasjonsanlegg. Verftet har spesialisert seg på produksjon av offshorestrukturer og havbunnsmoduler og er i stand til å håndtere enheter på opptil 10 000 tonn.[6]

Store deler av det tidligere industriområdet har blitt utbygd med kontorer og boliger til det som kalles Kaldnes Brygge.

Direktører

rediger
Navn Periode
Harald Henriksen 1902–1930
Olaf Damsleth 1930–1945
Ulrik Qvale 1945–1958
Carl Oscar Herman von Tangen Thrap-Meyer 1958–1973
Per Arvid Anker-Nilssen 1973–1983
Diderik Schnitler 1983–1986

Skip bygget ved Kaldnes Mekaniske Verksted

rediger

[7]

Nr. Overlevert Navn Bilde Type Tonnasje Rederi Hjemmehavn IMO-nummer Status
1 1907 «Alpha»   Passasjerbåt 50 fot Tønsberg og Omegns Dampskipsselskap
2 1908 «Sir Samuel Scott»   Hvalbåt 131 brt A/S Harpunen
3 1908 «Viking 1»   Hvalbåt 130 brt A/S Tønsberg Hvalfangeri Tønsberg
4 1909 DS «Krogstad»   Taubåt 30 brt A/S Krogstad Cellulosefabrik, Drammen
5 1909 DS «Semla»   Hvalbåt 142 brt Christian Salvesen, Leith
8 1909 DS «Husvik»   Hvalbåt 129 brt A/S Tønsberg Hvalfangeri Tønsberg
10 1910 DS «Carsten Bruun»   Hvalbåt 131 brt The Blacksod Whaling Co., Tønsberg
12 1910 «Saldana»   Hvalbåt 131 brt Johan Bryde Sandefjord
13 1910 MV «Bøk»   Hvalbåt 147 brt Chr. Nielsen Larvik
15 1911 DS «St. Kilda»   Hvalbåt 131 brt A/S Harpunen, Kristiania
17 1911 DS «Port Stanley»   Hvalbåt 169 brt A/S Hektor (N. Bugge), Tønsberg
18 1911 DS «Knøl»   Hvalbåt A/S Tønsberg Hvalfangeri Tønsberg [8]
21 1912 HF «Delagoa»   Hvalbåt Mozambique Whaling Co. Sandefjord
30 1914 MT «Blaaskjæl» Oljetankskip Norsk-Engelsk Mineralolieaktieselskab (NEMAK)
31 1914 MT «Rødskjæl»   Oljetankskip 133 brt Norsk-Engelsk Mineralolieaktieselskab (NEMAK) Kristiania Veteranskip
32 1914 DS «Viking 2»   Hvalbåt 199 brt Knut Knutsen O.A.S. Haugesund Senket 1983
39 1919 DS «Sorka» Hvalbåt 199 brt Henriksen, H.N. Tønsberg Hugget 1975
40 1922 DS «Busen 1»   Hvalbåt 210 brt A/S Tønsberg Hvalfangeri Tønsberg
40 1922 DS «Busen 1»   Hvalbåt 210 brt A/S Tønsberg Hvalfangeri Tønsberg
43 1927 KNM «B-4»   Undervannsbåt 365 t depl Den Norske Marine, Horten
52 1923 DS «Busen 2»   Hvalbåt 210 brt A/S Tønsberg Hvalfangeri Tønsberg
55 1924 DS «Busen 3»   Hvalbåt 210 brt A/S Tønsberg Hvalfangeri Tønsberg
58 1925 DS «Busen 4»   Hvalbåt 266 brt A/S Tønsberg Hvalfangeri Tønsberg
61 1925 DS «Busen 5»   Hvalbåt 263 brt A/S Tønsberg Hvalfangeri Tønsberg
62 1925 DS «Busen 6»   Hvalbåt 266 brt A/S Tønsberg Hvalfangeri Tønsberg
63 1925 DS «Busen 7»   Hvalbåt 263 brt A/S Tønsberg Hvalfangeri Tønsberg Forliste 1925
65 1925 MS «Alex. Lange»   Hvalbåt Hvalfangstselskapet Sydhavet og Haugar Sandefjord
68 1926 DS «Lanza»   Hvalbåt 221 brt Cia. Ballenera del Ecuador Ltda., Guayaquil, Ecuador
69 1925 DS «Busen 7»   Hvalbåt 264 brt A/S Tønsberg Hvalfangeri Tønsberg
70 1927 MS «Star X»   Hvalbåt Rosshavet Sandefjord
77 1928 MS «Øsco» Oljetankskip 234 brt A/S Østlandske Petroleumscompani Oslo Forlist 1980
81 1929 HVB «Hektor II»   Hvalbåt 285 brt Hektoria Ltd. (Nils Bugge, Tønsberg), London Cape Town
88 1930 DS «Gun 9»   Hvalbåt 256 brt Hvalfanger A/S Africa,Tønsberg
89 1934 DS «Thorfjell»   Hvalbåt 313 brt Bryde & Dahls Hvalfangerselskap, Sandefjord
100 1938 DS «Fagerheim» Lasteskip 1590 brt L.H. Hansen Tønsberg Krigsforlis 1940
102 1937 DS «Sigfra» Hvalbåt
103 1937 DS «Simbra» Hvalbåt
105 1939 DS «Harpefjell»   Lasteskip 1333 brt Olsen & Ugelstad Oslo Hugget 1970
107 1939 DS «Biscaya»   Lasteskip 1323 brt Fearnley & Eger Oslo Hugget 1968
108 1940 DS «Annik»   Lasteskip 1333 brt Stener S.Müller & Co. Bergen Hugget 1972
109 1941 MS «Mosstrand» Frukt- og kjøleskip 3548 brt Mosvolds Rederi Farsund Krigsforlis 1943
113 1941 DS «Seeloewe»   Hvalbåt 547 brt Die Kriegsmarine, Kiel, Tyskland
116 1942 MS «Havfisk» 953 brt 5133929 [9]
122 1949 DS «Norsel»   Taubåt 592 brt 5256616 Sjøsatt som DS «Lyngdalsfjord»
128 1950 MS «Alvdal» Fruktskip 3205 brt Moltzau & Christensen Oslo Hugget 1977
129 1949 DS «Busen 3» Hvalbåt 481 brt A/S Tønsberg Hvalfangeri Tønsberg Hugget 1961[10]
130 1949 DS «Busen 4» Hvalbåt 481 brt A/S Tønsberg Hvalfangeri Tønsberg Hugget 1971[11]
133 1951 MS «Thalatta» Lasteskip 7 800 dvt Wilh. Wilhelmsen
134 1952 MS «Teneriffa» Lasteskip 7 800 dvt Wilh. Wilhelmsen
135 1953 MT «Elisabeth Knudsen» Tankskip 18 000 dvt Knut Knutsen OAS Haugesund
141 1958 MT «Beaumont»   Tankskip 15895 brt 5038909 Hugget
148 1962 MT «Beau»   Tankskip 18417 brt Bjørn Bjørnstad & Co. Moss 5038820
149 1963 MS «Jarabella»   Bulkskip 13173 brt Anders Jahre 5170238
151 1962 MS «Beltana»   Bulkskip 10165 brt Skibs-A/S Oiltank (G. Vefling), Tønsberg 5040251
155 1963 MT «Besseggen» Spesialskip 7408 brt [12]
158 1964 MS «Viking I»   Bilferge 3608 brt Thoresen Ferries 6407652 Hugget 2008
160 1964 MS «Viking II»   Bilferge 3611 brt Thoresen Ferries 6417047
161 1964 MS «Fernleaf»   Bulkskip 13458 brt Fearnley & Eger, Oslo 6423591
162 1965 MS «Jacara»   Bulkskip 13313 brt Anders Jahre 6503999
163 1965 MS «Jawaga»   Bulkskip 13313 brt Anders Jahre 6511518
165 1965 MS «Ferngrove»   Bulkskip 13458 brt Fearnley & Eger Oslo 6518097
166 1966 MS «Bretagne»   Stykkgods 1340 brt Fred Olsen & Co. 6603567
168 1966 MS «Bourgogne»   Stykkgods 1341 brt Fred Olsen & Co. 6610510
169 1966 MS «Baltique»   Stykkgods 1340 brt Fred Olsen & Co. 6613316
170 1966 MS «Vågan»   Stykkgods 1337 brt Vesteraalens Dampskibsselskab, Stokmarknes 6619877
172 1967 MS «Nordkyn»   Stykkgods 1337 brt Vesteraalens Dampskibsselskab, Stokmarknes 6706333
174 1967 MS «Ragnhild»   Bulkskip 15810 brt D/S Torm A/S, København
175 1968 MS «Ferngulf»   Bulkskip 13731 brt Fearnley & Eger, Oslo 6729892
176 1967 MS «Gyda»   Bulkskip 15810 brt D/S Torm A/S, København 6724282
177 1968 MS «Jannetta»   Bulkskip 13388 brt Anders Jahre 6807711
178 1968 MS «Belveni»   Bulkskip 15543 brt 6824721
179 1968 MS «Brigit Mærsk»   Lasteskip 15850 brt 6904258
180 1969 MS «Bella Mærsk»   Lasteskip 15850 brt København 6904222
181 1969 MS «Höegh Minerva»   Bulkskip 15743 brt A/S Atlantica, Oslo 6914394
182 1968 MS «Höegh Miranda»   Bulkskip 15744 brt A/S Atlantica, Oslo 6925367
189 1971 MT «Wellborn» Tankskip 15172 brt 7113765 Hugget 1995[13]
193 1972 MS «Mersk Commander»   Bulkskip 15871 brt Mærsk Co. Ltd (A. P. Møller), London 7223053
202 1975 MT «Finnanger»   Produktskip 21267 brt Westfal-Larsen & Co. Bergen Hugget 2004
208 1977 MT «Langfonn» Produktskip 31682 brt P/R Langfonn (Sigval Bergesen) Stavanger Hugget 2005
210 1978 MS «Seatrain West Point» Lasteskip 21669 brt 7521986
216 1983 MS «Skandi Fjord»   Brønnstimuleringsfartøy 3254 brt 8211863
217 1981 MS «Dyvi Swan»   Tungløftskip 22788 brt Dyvi - 8001000 I operasjon (MS «Swan»)
220 1984 MS «Tärnfjord» Produktskip 19990 brt Stoc Tankers AB - 8316845 I operasjon (MS «Stoc Persia»)
221 1986 MS «Dutch Mariner» 2183 brt - 8414489 I operasjon (MS «Kapitan Shiryaev»)
228 1991 MS «Gerd Viking» 2650 brt - 9008782

Bedriftsavisen

rediger

Kaldnes Blink var bedriftsavisa for Kaldnes Mekaniske Verksted i Tønsberg. Første utgave kom ut i 1953, og het da Bedriftsavisa. Det ble utlyst en navnkonkurranse om hva bedriftsavisa skulle kalles. Vinneren ble Ludv. Samuelsen (han fikk 75 kroner for sitt forslag). Fra utgave 2 i 1953 hadde Kaldnes Blink sin egen logo øverst på forsiden. Det var Bjørn Selvik som tegnet silhuetten av verkstedet.

KB utgave 1-1964 hadde en rød logo på forsiden (før det utkom alle KB i sort/ hvitt). Utgave 2-1969 hadde litt blåfarge inne i bladet. Utgave 1-1976 inneholdt det første fargefotoet. KB 1-1981 hadde det første fargefotoet på forsiden (selv om KB 2-1980 hadde en fargetegning av riggen Trosvik Bingo 3000).

Totalt utkom det ca. 122 KB blader. Alle KB frem til 1990 hadde målene høyde 20 cm og bredde 14.5 cm. De siste KB-utgavene som ble utgitt var i et større format.

Kaldnes Blink-bladene inneholder en mengde med informasjon fra perioden 1953 til 1990. Her er det tilbakeblikk fra før 1900 og tanker om fremtiden. KB er ikke bare en bedriftsavis som inneholder tekniske faguttrykk og beregninger av skipene, men også det sosiale livet innenfor området og utenfor. Her er alt fra kjølstrekking til stabelavløpning. Juletrefester for barna og ansattes deltagelse i ulike sportsaktiviteter er behørig nevnt.

Referanser

rediger
  1. ^ Kaldnes Mek. Veksteds historie[død lenke]
  2. ^ Kaldnes Mek. Veksteds historie
  3. ^ Nå tutær'em på Kaldnes!
  4. ^ Næringsavisen[død lenke], 4. september 2000
  5. ^ Teknisk Ukeblad, 28. juni 2004
  6. ^ Grenland Group Arkivert 17. september 2008 hos Wayback Machine. engelsk
  7. ^ Kaldnes Mek Verksted, Tønsbergskipet.no
  8. ^ Lardex: 1911 Knøl Arkivert 27. mai 2008 hos Wayback Machine.
  9. ^ ShipPhotos: Fisk
  10. ^ Lardex: 1949 Busen 3 Arkivert 26. mai 2008 hos Wayback Machine.
  11. ^ Lardex: 1949 Busen 4 Arkivert 26. mai 2008 hos Wayback Machine.
  12. ^ Lardex: 1963 MS Besseggen Arkivert 16. desember 2007 hos Wayback Machine.
  13. ^ ShipPhotos: Wellborn

Litteratur

rediger
  • Erling Ditmann, red. (1985). Nå tutær'em på Kaldnes!. Tønsberg: Cicero trykk. ISBN 82-993728-0-1. 
  • Mikkel Vika (2019). Jeg vil helst ikke være her. Noveller. Bergen: Vigmostad & Bjørke. ISBN 978-82-419-5036-0. 
  • Truls Øra (1979). Romanen om Helge Hauge. Oslo: Gyldendal. ISBN 82-574-0272-9. 
  • Ingar Skrede (1974). Kora. Oslo: Gyldendal. ISBN 82-05-06731-7. 
  • Lauritz Johnson (1976). «Ferjemannen». Pannekakelua. Oslo: Luther forlag. ISBN 82-531-5017-2. 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kaldnes_Mekaniske_Verksted&oldid=25177374»