Riflebedding

Riflebedding eller bare bedding (fra sengetøy på engelsk, «noe å ligge på») er en prosess hvor man prøver å forbedre innfestningen av mekanismen til et skytevåpen mot skjeftet, ofte ved å legge noe under mekanismen. Bedding gjøres som regel for en mer stabil innfestning med mål om økt presisjon, samt mer stabil presisjon ved varierende temperatur og fuktighet. Bedding kan også forelenge levetiden til skjeftet. Vanligvis beddes glidekassen mot skjeftet med frittflytende pipe. Av og til beddes både pipe og glidekasse. Mer sjeldent gjøres bedding av pipe med frittflytende glidekasse.

De tre hovedtypene bedding er epoksybedding, søylebedding og beddeblokk.

Epoksybedding rediger

Ferdigblandet epoksyblanding av base og herder før påføring.

Epoksybedding er den vanligste metoden, og går ut på at man fyller igjen gliper mellom glidekassen og skjeftet på en rifle med et epoksybasert materiale. Epoksyen ligger da i direkte kontakt mellom både glidekassen og skjeftet. Epoksybedding slites noe med bruk, og i noen tilfeller med høye krav til presisjon kan det være nødvendig å bedde på nytt etter 8 000-10 000 skudd. Epoksybedding er også kjent som «glassbedding» etter den velkjente epoksyblandingen og merkevaren Acraglas som er en epoksy som inneholder armering med glassfiber. Hysol er et annet svært kjent merkenavn på epoksy som brukes til bedding.

Egnede epoksytyper rediger

Generelt bør det brukes sakte- og hardtherdende epoksyer til riflebedding. Epoksyen bør være hard nok til å motstå rekyl og hindre at skjeftet bøyer seg. Videre bør epoksyen ikke krympe og utvide seg etter herding, noe man bør være obs på ettersom mange epoksyer til generell utendørsbruk faktisk er laget for å krympe og utvide seg med temperaturendring, hvilket gjør de uegnet til riflebedding.

Enkelte epoksyer leveres med fargetilsetning slik at man kan tilpasse fargen på epoksyen til skjefet. De fleste epoksyer leveres imidlertid bare i en eller to farger.

De fleste epoksyer trekker vanne, men enkelte epoksyer har en svært høy grad av vanntetthet.^{[trenger referanse]}

Slippmiddel rediger

Under beddeprosessen må slippmiddel påføres alle deler som skal kunne tas ut igjen. Til profesjonell og industriell bruk finnes flere varianter. Når man kjøper et sett med beddemasse kan det også følge med slippmiddel. Til hobbybruk bruker en del formfett, silikonspray, bilvoks, smør eller skokrem.

Poenget med slippmiddelet er å hindre kjemisk og mekanisk binding. Kjemisk binding er ikke så veldig stort problem med våpenkomponenter av metall. Mekanisk binding skjer ved at epoksyen fyller hulrom og ujevnheter fra på molekylnivå og oppover. Mekanisk binding kan unngås ved å påføre en eller annen form for voks, fett eller lignende som hverken binder seg kjemisk til epoksy eller blir oppløst av epoksy. På denne måten kan man lettere ta ut glidekassen fra beddemassen etter at beddingen er ferdig.

Utfordringer med slippmiddel kan være at:

Man får for tynt lag og dermed uønsket binding. For tykk film vil derimot resultere i dårligere tilpasning.
Det kan også være en utfordring å få vasket bort enkelte slippmidler godt nok dersom man skal lime mer på komponenten senere.
Noen slippmidler kan påvirke beddemassen negativt ved å reagere kjemisk med epoksyen slik at det dannes en myk, fleksibel overflate, hvilket gjør det vanskelig å få en god tilpasning.

Modellkitt (eller eventuelt trolldeig uten salt) brukes også ofte under beddeprosessen for fylle igjen kriker, kroker og kanter for å unngå at beddemassen uønsket henger seg fast (mekanisk binding).

Forholdsregler rediger

Dersom epoksybedding utføres feil kan våpenet bli ødelagt. Mekanisk låsing skjer når beddematerialet får herde seg i hull eller rundt utstikkende deler på glidekassen. Dersom mekanisk låsing oppstår kan mekanismen i verste fall være permanent festet i skjeftet, og det kan være nødvendig med ekstreme tiltak for å få mekanismen ut av skjeftet hvilket kan medføre at begge deler blir ødelagt. Låsing kan forebygges ved å fylle alle hull i glidekassen grundig med modellkitt og teipe over alle utstikkende deler. Man bør aldri omslutte beddemateriale over øverste halvdelen av en rund glidekasse eller over noe som er bredere på bunnen enn toppen. For lite slippmiddel kan føre til at beddematerialet henger fast i metall. Dersom avtrekkermekanismen ikke tas ut før bedding kan den fylles med epoksy og bli ødelagt. Under påføring bør man påse at det ikke oppstår uønskede luftlommer.

Vedlikehold rediger

Epoksybedding vil slites noe med bruk, og etter lang tids bruk kan det bli aktuelt å delvis bedde på nytt. Dette kan gjøres med en lett overflatebedding (engelsk skim bedding) hvor man fjerner et lite lag fra den opprinnelige beddingen (vanligvis mellom 0.1 til 3 mm)^{[trenger referanse]} før man støper over med nytt beddemateriale. Når man lager en ny overflatebedding er det viktig at overflaten på den gamle beddingen gjøres ru (f.eks. med grovt sandpapir) slik at den nye epoksyen kan gripe tak i den eksisterende overflaten. Det samme gjelder generelt dersom man skal støpe med epoksy i flere omganger.

Søylebedding rediger

Søylebedding er en variant hvor glidekassen ikke er i direkte kontakt med skjeftet, men heller står på metallsøyler. Metallsøylene er som regel festet i skjefet med epoksy. Tilhengere av søylebedding mener dette er en mer stabil metode enn epoksybedding.^{[trenger referanse]}

Beddeblokk rediger

Beddeblokk ligner i prinsippet mye på søylebedding, men istedet for søyler brukes en hel blokk (ofte av metall, f.eks. aluminium) som freses og limes fast i skjeftet med epoksy. På denne måten får man en bedding med metall mot metall. Beddeblokk er mer stabilt mot endring i fuktighet, men kan bli mindre stabilt mot temperaturendringer ettersom stål og aluminium utvider og trekker seg sammen ulikt ved temperaturendringer. Beddeblokk brukes blant annet utstrakt som en modifikasjon på Sig Sauer 200 STR.