Åpne hovedmenyen
Joan Baez
Joan Baez 1966.jpg
FødtJoan Chandos Baez
9. januar 1941 (78 år)
Staten Island
Ektefelle David Harris (19681973)
Partner(e) Bob Dylan
Far Albert Baez
Søsken Mimi Fariña
Utdannet ved Boston University
Beskjeftigelse
10 oppføringer
Sanger-låtskriver, gateartist, sanger, komponist, gitarist, musiker, danser, pasifist, borgerrettsaktivist, plateprodusent
Nasjonalitet USA
Utmerkelse Ridder av Æreslegionen, Grammy Lifetime Achievement Award (2007), Thomas Merton Award (1975), Ambassador of Conscience Award (2015), Rock and Roll Hall of Fame (2017)

Joan Baez med Bob Dylan, 1963
Joan Baez
Hardly Strictly Bluegrass Festival 2005

Joan Chandos Báez (født 9. januar 1941 i Staten Island, New York, USA) er en amerikansk folkemusiker, gitarist, tekstforfatter og låtskriver.

Innhold

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Joan Baez var annen datter til Albert Vinicio Báez og Joan Bridge Báez. Hennes farfar trådte ut av den katolske kirke i Mexico, ble pastor i metodistkirken og flyttet i 1914 til New York City. Joan Baez' foreldre var opprinnelig metodister, men trådte ut og ble i Joans tidlige barndom kvekere.

Hennes mor var skotsk, født i Edinburgh. Faren var en fysiker som vegret seg å arbeide for den lukrative rustningsindustrien. Denne idealistike innstilling kan ha smittet fra far til datter og bidratt til hennes engasjement mot Vietnamkrigen og innen borgerrettighetskampene i USA.

Farens yrke førte til at de flyttet mye rundt. Familien bodde blant annet i Palo Alto, Boston, Paris, Roma og Bagdad. I Bagdad gjorde det inntrykk på den nå ti år gamle jenten å se den fattigdom som rådet og se en viss menneskeforakt manifestert.

I 1956 hørte hun for første gang en tale av den unge Martin Luther King. Hun fikk også en gitar av sine foreldre. Dermed ble det året betydningsfullt for hennes senere liv. Hun hadde tidligere lært seg å musisere på ukulele. Hun hadde hjemme lyttet til familiens grammofonplater, blant annet med sangerne Pete Seeger og Harry Belafonte.

Da faren ble dosent ved Massachusetts Institute of Technology flyttet hele familien sensommeren til 1958 Belmont i Massachusetts.

MusikerkarriereRediger

Joan Baez startet sin musikalske karriere mot slutten av 1950-tallet og fikk sitt gjennombrudd tidlig på 1960-tallet. Ved siden av Bob Dylan, som hun også samarbeidet nært med i noen år, ble hun en av frontfigurene i amerikansk folkemusikk. Hun er spesielt kjent for sine tolkninger av tradisjonell folkemusikk og for sine protestsanger, samt for den innsatsen hun la ned i kampen mot rasediskriminering og Vietnamkrigen.

Baez (som da var gravid i sjette måned) deltok også som artist ved Woodstockfestivalen, sammen med stjerner som Richie Havens, Country Joe & the Fish, John Sebastian, The Incredible String Band, Tim Hardin, Ravi Shankar, Melanie, Arlo Guthrie, The Grease Band, Santana, Canned Heat, Mountain, Janis Joplin, Grateful Dead, Creedence Clearwater Revival, Sly & the Family Stone, The Who, Jefferson Airplane, Mountain, Joe Cocker, Ten Years After, The Band, Blood, Sweat & Tears, Johnny Winter (med broren Edgar Winter på to låter), Crosby, Stills, Nash & Young, Paul Butterfield Blues Band, Sha-Na-Na, Jimi Hendrix & «Gypsy Sun and Rainbows». Hun har også spilt med ledende bluegrass-musikere som Ralph Stanley (bl.a. «Bury Me Under The Weeping Willow Tree») og Earl Scruggs. Hun har også spilt med sin søster Mimi Fariña.

Baez har karakteristisk stemme, som glir lett ut og inn i falsett, med kraftig vibrato.[trenger referanse] Hun akkompagnerer seg gjerne på akustisk gitar. Blant hennes mest kjente innspillinger er Farewell Angelina, «Donna Donna» og «The Night They Drove Old Dixie Down».

Joan Baez grunnla i 1965 The Institute for the Study of Non-Violence i California, og i 1979 hjelpeorganisasjonen Humanitas International. Internasjonal har hun høstet stor anerkjennelse for sin innsats for menneskerettigheter.

Hun er aktiv pasifist og protesterte mot den amerikanske krigføringen i Vietnam. Hun besøkte Hanoi julen 1972 og opplevde den amerikanske bombingen av byen under Operasjon Linebacker II. Sammen med Baez var Telford Taylor (general og jussprofessor), presten Michael Allen og vietnamveteranen Barry Romo. Dee søkte tilflukt i hotellets bomberom mens amerikanske fly bombet byen.[1][2][3] Opptak fra turen utgjør den ene siden av albumet Where Are You Now, My Son? utgitt i 1973.[4][5]

Etter krigens slutt engasjerte hun seg mot kommunistenes brudd på menneskerettigheter. Den 30. mai 1978 satte hun annonse i flere amerikanske aviser med åpent brev til myndighetene i Vietnam med krav om respekt for menneskerettigheter.[6]

Hun har også utgitt to selvbiografier: Daybreak (1968) og And a Voice to Sing With (1987).

Baez hadde en yngre søster, Mimi Fariña, også hun var folkemusikksanger.

Diskografi (utvalg)Rediger

  • 1960: Joan Baez
  • 1960: Joan Baez, Volume 2
  • 1962: Joan Baez in Concert
  • 1965: Farwell Angelina
  • 1966: Noel
  • 1967: Joan
  • 1969: David's Album
  • 1970: One Day At A Time
  • 1972: Come from the shadows
  • 1975: Diamonds & Rust
  • 1977: Blowin Away
  • 1979: Honest Lullaby
  • 1987: Recently
  • 1992: Play Me Backwards
  • 1995: Ring Them Bells
  • 1997: Gone From Danger
  • 2003: Dark Chords On A Big Guitar

ReferanserRediger

  1. ^ Margara, Andreas (18. desember 2016). «Bunker in Vietnam: Wo Joan Baez gegen US-Bomben ansang». Spiegel Online. Besøkt 5. januar 2019. 
  2. ^ Hayden, Tom (20. januar 2013). «Tom Hayden on America's legacy in Vietnam». latimes.com. Besøkt 5. januar 2019. 
  3. ^ Cahill, Tim; Cahill, Tim (1. februar 1973). «Joan Baez in Hanoi: 12 Days Under the Bombs». Rolling Stone (engelsk). Besøkt 5. januar 2019. 
  4. ^ Hunt, A. E. (1999). The turning: A history of Vietnam veterans against the war. NYU Press.
  5. ^ https://www.britannica.com/topic/Where-Are-You-Now-My-Son
  6. ^ «Joan Baez starts protest on repression by Hanoi». The New York Times. 30. mai 1979. s. A14.  Accessed February 3, 2008.

Eksterne lenkerRediger