Joe Cocker

britisk skuespiller og sanger

John Robert Cocker (1944–2014) var en britisk rock- og blues-sanger som ble populær på 1960-tallet. Han er kjent for sin grove stemme, spastiske armbevegelser, og sine versjoner av populære sanger, særlig de til The Beatles.

Joe Cocker
FødtJohn Robert Cocker
20. mai 1944[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Sheffield (England)[5]
Død22. des. 2014[6][2][7][4]Rediger på Wikidata (70 år)
Crawford (Delta County, Colorado, USA)[8]
BeskjeftigelseSanger, skuespiller, låtskriver, pianist, plateartist Rediger på Wikidata
EktefellePam Baker
NasjonalitetStorbritannia
GravlagtGarden of Memories Cemetery[9]
UtmerkelserOffiser av Den britiske imperieordenen
Musikalsk karriere
SjangerBlues, rock[10]
InstrumentPiano, vokal,[11] munnspill
StemmetypeBaryton
Aktive år19602014
PlateselskapRegal Zonophone, A&M Records, Capitol Records, Island Records, Decca Records, IL, Chrysalis, DJM Records, The Rocket Record Company
Nettstedhttps://www.cocker.com/
IMDbIMDb

Cockers coverversjon av The Beatles' sang «With a Little Help from My Friends» nådde førsteplass på hitlistene i 1968, og han framførte sangen på scenen på Woodstockfestivalen i 1969. Den ble temasang for den amerikanske TV-serien The Wonder Years. Hans versjon av Billy Prestons «You Are So Beautiful» nådde femteplassen på hitlistene i USA i 1975 og ble hans signatursang.

Cocker er mottaker av flere æresbevisninger, inkludert en Grammypris i 1983 for hans førsteplass i USA med «Up Where We Belong» som han sang i duett med Jennifer Warnes. I 1993 ble han nominert for BRIT Awards som «beste britiske mannlige utøver», i 2007 ble han belønnet med en bronseplakett for Sheffield-legender i sin hjemby, og i 2008 mottok han en britisk ridderorden, Den britiske imperieordenen, for sine fortjenester innen musikk.[12][13] Han ble rangert som nummer 97 på magasinet Rolling Stones liste over de hundre største sangere, og som skrev at hans stemme er «en uimotståelig kraft som kombinerer en kjærlighet for amerikansk soulmusikk med en ubestridelig dybde av følelser.»[14]

Liv og karriere rediger

Tidlig liv rediger

 
Joe Cocker under Woodstockfestivalen den 17. august 1969.

Cocker ble født den 22. mai 1944 ved 38 Tasker Road i forstaden Crookes i byen Sheffield i South Yorkshire. Han var den yngste sønnen til en offentlig tjenestemann, Harold Cocker, og Madge Cocker, født Lee.[15] I henhold til ulike familiefortellinger fikk Cocker sitt kallenavn Joe enten fra en barndomslek kalt «Cowboy Joe» eller fra en lokal vindusvasker som het Joe.

Cockers fremste musikalske innflytelse da han vokste opp var Ray Charles og Lonnie Donegan. Cockers første erfaring med å synge i offentligheten var i tolvårsalderen da hans bror Victor inviterte ham på scenen under en konsert med hans skifflegruppe. I 1960 dannet Cocker sin første gruppe, the Cavaliers, sammen med tre venner. For gruppens første opptreden i en ungdomsklubb, måtte de betale inngangsbillett før de kunne opptre. The Cavaliers brøt til sist opp etter et års tid og Cocker sluttet på skolen for å bli montørlærling innen energigass samtidig som han forsøkte å forfølge en karriere innen musikk.[16]

Cocker var ikke i slekt med musikeren Jarvis Cocker, som også var født i Sheffield, til tross for et rykte om dette, særlig i Australia hvor Jarvis Cockers far, radiomannen Mac Cocker likte å gi inntrykk hos lytterne at han var Cockers bror.[17]

Diskografi rediger

Studioalbum

  • With a Little Help from My Friends (1969)
  • Joe Cocker! (1969)
  • Joe Cocker (1972/EU: 1973)
  • I Can Stand a Little Rain (1974)
  • Jamaica Say You Will (1975)
  • Stingray (1976)
  • Luxury You Can Afford (1978)
  • Sheffield Steel (1982)
  • Civilized Man (1984)
  • Cocker (1986)
  • Unchain My Heart (1987)
  • One Night of Sin (1989)
  • Night Calls (1991/US: 1992)
  • Have a Little Faith (1994)
  • Organic (1996)
  • Across from Midnight (1997)
  • No Ordinary World (1999/US: 2000)
  • Respect Yourself (2002)
  • Heart & Soul (2004/US: 2005)
  • Hymn for My Soul (2007/US: 2008)
  • Hard Knocks (2010/US: 2012)
  • Fire It Up (2012)

Livealbum

  • Mad Dogs & Englishmen (1970)
  • Live in L.A. (1976)
  • Space Captain (1976)
  • Live in L.A. (også kjent som Spirit of Live Concert) (1981)
  • Joe Cocker Live (1990)
  • With a Little Help from My Friends Live – Great Hits in Concert (1992)
  • Live at the Esquire Club (1999)
  • Standing Here – Live in Colorado (2001)
  • Mad Dogs & Englishmen: The Complete Fillmore East Concerts (2006)
  • Live at Woodstock (2009)
  • Fire It Up - Live (2013)

Bibliografi rediger

  • Logan, Nick; Woffinden, Bob (1975): The New Musical Express Book of Rock. Star Books. ISBN 0-352-30074-4.
  • Bean, Julian P. (2003): Joe Cocker: The Authorised Biography. London: Virgin Books. ISBN 1-85227-043-8.

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 15665[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id cocker-joe, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118832034, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0018425[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ fr.findagrave.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182 
  11. ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 1633, Wikidata Q99181182 
  12. ^ «Brit Awards: Best British Male» Arkivert 2. februar 2014 hos Wayback Machine.. Brit Awards
  13. ^ «Rushdie and Eavis lead honours». BBC News. 16. juli 2007
  14. ^ «100 Greatest Singers»" Arkivert 29. desember 2015 hos Wayback Machine.. Rolling Stone. 27. november 2008
  15. ^ «Index entry». FreeBMD. Office for National Statistics.
  16. ^ Bean, Julian P. (2003): Joe Cocker: The Authorised Biography, s. 6–9
  17. ^ Barber, Lynn (10. juni 2007): «Paris match». The Guardian (London).

Eksterne lenker rediger