Carlos Santana

meksikansk musiker, gitarist

Carlos Augusto Alves Santana (født 20. juli 1947 i Jalisco i Mexico), best kjent som bare Santana, er en meksikansk-amerikansk musiker og latinrock-gitarist.[8][9]

Carlos Santana
Født20. juli 1947[1][2]Rediger på Wikidata (77 år)
Autlán de Navarro
BeskjeftigelseSanger og låtskriver, sanger, komponist, jazzgitarist, gitarist Rediger på Wikidata
Utdannet vedHempstead High School
EktefelleDeborah Santana (19732007)
Cindy Blackman (2010–)
SøskenJorge Santana
BarnSalvador Santana
NasjonalitetMexico
USA
Medlem avSantana (band)
Utmerkelser
9 oppføringer
California Hall of Fame (2011)
Kennedy Center Honors
Amadeus Austrian Music Award
American Book Awards (2015)
Latin Recording Academy Person of the Year (2004)
Billboard Latin Music Lifetime Achievement Award (2009)
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Billboard Spirit of Hope Award (2015)
Great Immigrants Award (2007)[3]
Musikalsk karriere
SjangerRock, latinamerikansk musikk[4]
InstrumentGitar,[5] vokal,[6] slagverk[7]
Aktive år1965
PlateselskapArista Records, Columbia Records, RCA
Nettstedhttps://www.santana.com/
IMDbIMDb

Han ble kjent på sent 1960- og tidlig 1970-tallet med sitt band the Santana Blues Band. Han oppnådde suksess ved å blande salsa, rock, blues og jazzsjangere. Santana fortsatte å arbeide med disse formene i flere år, og opplevde en fornyet popularitet og rosende kritikker sent på 1990-tallet, da albumet Supernatural ble utgitt. Gjennom karrieren har han så langt solgt ca. 80 millioner album verden over. Santana har spilt med en rekke berømtheter innen rock og jazz, slik som Miles Davis, John Lee Hooker, John McLaughlin, Alice Coltrane, Herbie Hancock, Wayne Shorter, Bob Dylan og Chad Kroeger. Han har mottatt en rekke æresbevisninger, Grammys og andre priser.

Tidlig liv og karriere

rediger

Carlos Santana ble født av Jose Santana og Josefina Barragan i Autlán de Navarro, Jalisco, Mexico, med sine to brødre – Antonio og Jorge – og fire søstre – Laura, Irma, Leticia og Maria. Carlos' far spilte fiolin og var med i en mariachitropp. Unge Carlos førte familiens musikalske tradisjoner videre. Han lærte seg å spille fiolin før han begynte med gitar da han var åtte år gammel. På dette tidspunktet hadde familien flyttet til Tijuana. Carlos opptrådte av og til sammen med farens mariachigruppe, men begynte å mislike det da han ble eldre. Santana spilte senere bass og gitar på strippeklubber og barer i Tijuanaområdet. Han var imponert over den lokale bluesgitaristen Javer Batiz.

Carlos ble i Tijuana da familien hans flyttet til San Francisco i California, men flyttet etter dem da han fylte tretten år.

Santana ble påvirket av populære artister fra 1950-tallet som B.B. King, T-Bone Walker, Javier Batiz, og John Lee Hooker.

I San Francisco følte han seg uønsket og rømte sin vei flere ganger. Carlos følte at han ikke trengte å gå på skole og han likte å være alene, og være «konge i sin egen verden» tilbake i Tijuana. Han likte ikke den populære musikken til The Beach Boys og Jan & Dean som mange barn på skolen hans i USA gjorde på den tiden. Etter endelig å ha blitt overtalt av familien til å bli værende i San Francisco ble han uteksaminert fra Mission ungdomsskole i 1965. Carlos bidro til familiens økonomi ved å ta seg en jobb (oppvask i storkjøkken).

I 1966 dannet han og andre musikere, David Brown (bassgitar), Marcus Malone (perkusjon) og Gregg Rolie (vokal, Hammond Organ B3), Santana Blues Band. De spilte en svært original blanding av latino, rock, jazz, blues, salsa og afrikanske rytmer.[10][11]

Platekontrakt og Woodstock-gjennombrudd (1969–1972)

rediger

De fikk platekontrakt med Columbia Records, som forkortet navnet til bare "Santana".

De spilte inn sitt første album som også fikk navnet Santana i januar 1969. Medlemmene var ikke fornøyde med utgivelsen, de avskjediget trommeslager Bob Livingston og erstattet han med Mike Shrieve, som hadde bakgrunn innen både jazz og rock. Bandet mistet deretter perkusjonisten Marcus Malone, som ble siktet for drap. Michael Carabello tok over hans plass, og hadde med seg erfarne nicaraguanske perkusjonist José Chepito Areas.

Før albumet ble gitt ut fikk bandet spille på Woodstock Music and Art Festival. Musikken deres ble en stor overraskelsene på festivalen, høydepunktet ble en elleve minutters forestilling av en instrumentale "Soul Sacrifice". Den ble også med i Woodstock filmen, noe som også økte bandets popularitet sterkt.

Debutalbum, Santana, ble utgitt i august 1969 og ble en stor hit og nådde nr. 4 på de amerikanske albumlistene.

Den plutselige suksessen som fulgte satte press på gruppen og de var ikke enig om hvilke musikalsk retning de skulle fortsette med. Rolie og noen av de andre bandmedlemmene ønsket å legge vekt på den grunnleggende hardrocklyd. Santana var imidlertid mer interessert i å bevege seg bort fra sin kjærlighet til blues og rock og ønsket seg mer jazzete, eteriske elementer i musikken. Han hadde blitt fascinert av Gábor Szabó, Miles Davis, Pharoah Sanders og John Coltrane, samt utviklet han en økende interesse for åndelighet.

Bandet begynte å gå i oppløsning, men de ga ut sitt andre album, Abraxas, i september 1970. Albumets blanding av rock, blues, jazz, salsa og andre påvirkninger ble veldig godt mottatt, det viser en musikalsk modning fra deres første album. Abraxas inkluderte to av Santanas mest kjente hits, "Oye Como Va", og "Black Magic Woman / Gypsy Queen", "Black Magic Woman" er skrevet av Peter Green og utgitt med Fleetwood Mac i 1968. Abraxas tilbrakte seks uker på nr. 1 på Billboard listen på slutten av 1970. Albumet forble på listene i 88 uker og ble tildelt 4 ganger platina i 1986. I 2003 ble albumet rangert som nummer 205 på magasinet Rolling Stone's liste over de 500 største albumene gjennom tidene.[12]

 
Band SantanaSantana III

Gitarvidundret, 17 år gamle Neal Schon ble med i Santana-bandet i 1971, han var med på det tredje albumet, Santana III. Bandets doble lead-gitar ga albumet en kraftig og tøffere lyd. Forbedringen av bandets lyd ble ytterligere med støtten fra den populære Bay Area gruppen Tower of Power's blåser-seksjon, Luis Gasca fra Malo, og andre musikere som bidro på både perkusjon og vokal. Santana III ble nok en suksess, og nådde nr. 1 på albumlistene, solgte to millioner eksemplarer og ga hiten "No One to Depend On".

Spenningen mellom medlemmene i bandet fortsatte. Sammen med musikalske forskjeller ble narkotikabruk et problem, og Santana var dypt bekymret for at det påvirket bandets opptreden. Carlos Santana tok mer kontroll over bandet og det ble noen utskiftinger.

I januar 1972 sluttet Santana, Schon, Escovedo og Lewis seg til den tidligere Band of Gypsys trommeslager Buddy Miles for en konsert på Hawaii sin Diamond Head Crater, som ble til albumet Carlos Santana & Buddy Miles! Live !, som ble en gullplate.

I 1972 begynte Santana og de gjenværende medlemmene av bandet å jobbe med sitt fjerde album, Caravanserai. Santana og Michael Shrieve hentet inn andre musikere til studioet: perkusjonister James Mingo Lewis og Latin-Jazz-veteran, Armando Peraza som erstattet Michael Carabello, og bassister Tom Rutley og Doug Rauch erstattet David Brown. Med på keyboard var også Wendy Haas og Tom Coster. Med denne tilstrømningen av nye musikere i studio bestemte Gregg Rolie og Neal Schon at det var på tide å dra etter at albumet var ferdig. Senere ble Rolie og Schon grunnlegger av Journey. Albumet Caravanserai hadde en sterk endring i musikalsk retning mot jazzfusjon. Albumet fikk ros av kritikkerne, og i løpet av årene oppnådde albumet platinastatus.

Skiftende stiler og åndelighet (1972–1979)

rediger

Santana ble interessert i det banebrytende fusjonsbandet Mahavishnu Orchestra og gitaristen John McLaughlin. McLaughlin var klar over Santanas interesse for meditasjon og introduserte Santana og kona Deborah for guruen Sri Chinmoy. Chinmoy aksepterte dem som disipler i 1973. Santana fikk navnet Devadip, som betyr "Guds lampe, lys og øye". Santana og McLaughlin spilte inn et album sammen, Love, Devotion, Surrender i 1973, med medlemmer av Santana og Mahavishnu Orchestra, sammen med perkusjonisten Don Alias og organisten Larry Young.

 
Carlos Santana 1973

Etter at Carlos Santana hadde fått rettighetene til bandets navn, dannet han i 1973 en ny versjon av bandet med Armando Peraza og Chepito Areas på perkusjon, Doug Rauch på bass, Michael Shrieve på trommer og Tom Coster og Richard Kermode på keyboard. Santana klarte senere å rekruttere jazzvokalist Leon Thomas til turnéen som støttet Caravanserai i Japan 3. og 4. juli 1973, som ble spilt inn for live vinyl 3 LP fusjonsalbum Lotus som kom ut i USA i 1974.

Gruppen gikk i studioet og spilte inn Welcome i 1973, som ytterligere reflekterte Santanas interesser i jazzfusjon og hans økende engasjement for det åndelige livet til Sri Chinmoy.

Et samarbeid med John Coltranes enke, Alice Coltrane, fulgte i 1974, Illuminations. Albumet fordypet seg i avantgarde esoterisk frijazz, østindisk og klassisk innflytelse med andre eks Miles Davis støttespillere Jack DeJohnette og Dave Holland. Like etter erstattet Santana bandmedlemmene sine igjen. Denne gangen gikk Kermode, Thomas og Rauch fra gruppen og ble erstattet av vokalist Leon Patillo og bassist David Brown vente tilbake. Han rekrutterte også sopransaksofonist, Jules Broussard til oppstillingen. Bandet spilte inn ett studioalbum Borboletta, som ble gitt ut i 1974. Trommeslager Leon "Ndugu" Chancler ble senere med i bandet som erstatning for Michael Shrieve, som startet en solokarriere.

Carlos Santana dannet enda en versjon av bandet og tilføyde vokalist Greg Walker. 1976 albumet Amigos, som inneholdt sangene "Dance, Sister, Dance" og "Let It Shine", hadde et sterkt funk og latinsk lydbilde. Albumet fikk betydelig spilletid på album orienterte FM-rockestasjoner med instrumentalen "Europa (Earth's Cry Heaven's Smile)" og Santana var med det tilbake på hitlistene.

Albumene som ble gitt ut på slutten av 1970-tallet fulgte den samme musikalske formelen, men med flere endringer i bandet. Blant det nye personellet som ble med var perkusjonist Raul Rekow, som ble med i begynnelsen av 1977. Mest bemerkelsesverdig av bandets kommersielle innsats i denne tiden var en versjon av 1960-tallet Zombies hit, "She's Not There", på dobbeltalbumet Moonflower i 1977.

Santana spilte inn to soloprosjekter i denne tiden: Silver Dreams - Golden Reality, i 1979 og The Swing of Delight i 1980, sammen med Herbie Hancock, Wayne Shorter, Ron Carter og Tony Williams.[13][14]

 
Carlo Santana 1984

1980-tallet

rediger

Flere radiovennlige singler fulgte fra Santana og bandet. Fra albumet Zebop! i 1981 kom "Winning" og "Hold On" opprinnelig av kanadiske Ian Thomas. Begge nådde topp 20. Etter pausen med Sri Chinmoy gikk Santana inn i studioet for å spille inn et nytt soloalbum med Keith Olson og den legendariske R&B-produsenten Jerry Wexler. 1983 albumet Havana Moon var en tilbakevending til tidlige musikalske opplevelser i Tijuana med Bo Diddleys "Who Do You Love" og tittelkuttet, Chuck Berrys "Havana Moon". Albumets gjester inkluderte Booker T. Jones, The Fabulous Thunderbirds, Willie Nelson og til og med Santanas fars mariachi-orkester. Santana hyllet igjen sine tidlige rockrøtter ved å gjøre filmmusikken til La Bamba, som var basert på livet til rock and roll legenden Ritchie Valens og som ble spilt av Lou Diamond Phillips.

Bandet Santana kom med et nytt album i 1985, Beyond Appearances, og to år senere med Freedom.

Santana ble trøtt av å prøve å blidgjøre plateselskapsledere med hit-plater, og gledet seg stort over jamming og gjorde gjesteopptredener med kjente personer som jazzfusjonsgruppen Weather Report, jazzpianisten McCoy Tyner, blueslegenden John Lee Hooker, Frank Franklin, Living Farge gitarist Vernon Reid, og den vestafrikanske sangeren Salif Keita. Han og Mickey Hart fra Grateful Dead spilte senere inn og opptrådte sammen med den nigerianske trommeslageren Babatunde Olatunji.

I 1988 organiserte Santana et gjensyn med tidligere medlemmer fra Santana-bandet for en serie konserter. Samme år dannet Santana en instrumental gruppe med jazzlegenden Wayne Shorter på tenor- og sopransaksofon. Gruppen inkluderte også Patrice Rushen på keyboard, Alphonso Johnson på bass, Armando Peraza og Chepito Areas på perkusjon, og Leon "Ndugu" Chancler på trommer. De turnerte en kort tid og fikk mye anerkjennelse fra musikkpressen, som sammenlignet den med Caravanserai tiden. Santana ga ut nok en solo-plate, Blues for Salvador i 1987, som vant en Grammy-pris for beste Rock Instrumental Performance. [15][16]

Tilbake til kommersiell suksess

rediger

I 1990 forlot Santana Columbia Records etter tjueto år og signerte med Polygram. Året etter opptrådte han som gjest på Ottmar Lieberts album, Solo Para Ti på sangene "Reaching out 2 U" og på et cover av sin egen sang, "Samba Pa Ti".

Santana startet 1990-tallet med et nytt album Spirits Dancing in the Flesh i 1990. Dette ble fulgt av Milagro i 1992, et live-album Sacred Fire i 1993 og Santana Brothers (et samarbeid med broren Jorge og nevøen Carlos Hernandez) i 1994, men salget var relativt dårlig. Santana turnerte mye i løpet av de neste årene, men det var ingen nye albumutgivelser, og til slutt var han til og med uten platekontrakt.

Carlos Santana ble innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame i 1998, han fremførte "Black Magic Woman" sammen med komponisten av sangen, Fleetwood Macs grunnlegger Peter Green, Green ble også innviet samme dag.

Clive Davis fra Arista Records hadde tidligere jobbet med Santana i Columbia Records, han ga han kontrakt og oppfordret ham til å spille inn et stjernespekket album med for det meste yngre artister. Resultatet var 1999s Supernatural, som inkluderte samarbeid med Everlast, Rob Thomas fra Matchbox Twenty, Eric Clapton, Lauryn Hill, Wyclef Jean, CeeLo Green, Maná, Dave Matthews, KC Porter, J. B. Eckl og andre.

 
Carlos Santana 2000

Det som fanget oppmerksomheten til både fans og musikkbransjen var singelen "Smooth", et dynamisk cha-cha-cha som er skrevet og sunget av Rob Thomas fra Matchbox Twenty, melodien bindes hele tiden sammen av Santanas gitar. Dette ble en ordentlig radio-hit. "Smooth" tilbrakte tolv uker som nummer en på Billboard Hot 100, og musikkvideoen, tatt opp i en varm barrio gate, var også veldig populær. Supernatural nådde førsteplass på de amerikanske albumlistene og oppfølgings singelen "Maria Maria", med R&B duoen Product G&B, ble også nummer en og tilbrakte ti uker der våren 2000. Supernatural solgte over 15 millioner kopier i USA, og vant ti Grammy-priser (åtte for Santana personlig), inkludert Årets album, Årets plate for "Smooth" og Årets sang for Thomas og Itaal Shur. Santanas takketale beskrev hans følelser for musikkens plass i ens åndelige eksistens. Senere samme år på Latin Grammy Awards vant han tre priser inkludert Årets Record. I 2001 ble Santanas gitarferdigheter omtalt i Michael Jacksons sang "Whatever Happens" fra albumet Invincible.[17]

I 2002 ga Santana ut Shaman, som fulgte Supernatural formatet med gjesteartister, inkludert Citizen Cope, P.O.D. og Seal. Selv om albumet ikke var den samme suksessen som forgjengeren, produserte den to radiovennlige hits. "The Game of Love" med Michelle Branch, som ble nummer fem på Billboard Hot 100 og tilbrakte mange uker på toppen av Billboard Adult Contemporary listen, og "Why Don't You & I" skrevet av og med Chad Kroeger fra gruppen Nickelback, som nådde nummer åtte på Billboard Hot 100. "The Game of Love" vant videre Grammy prisen for beste popsamarbeid med vokal.

Samme år ble Santana innlemmet i International Latin Music Hall of Fame, og i 2003 ble Santana kåret til den femtende på magasinet Rolling Stone's liste over de "100 største gitaristene gjennom tidene"[18]. I 2004 ble Santana hedret som Årets person av Latin Recording Academy. 21. april 2005 ble Santana hedret som et BMI-ikon ved den 12. årlige BMI Latin Awards. Santana var den første låtskriver som ble utpekt et BMI-ikon ved selskapets Latin Awards. Denne æren gis til opphavsmenn som har vært "en unik og uutslettelig innflytelse på generasjoner av musikkprodusenter".[19][20]

 
Carlos Santana 2005

I 2005 henvendte Herbie Hancock seg til Santana for å samarbeide om et album igjen, med den overnaturlige formelen. Possibilities ble utgitt i august 2005, med Carlos Santana og Angélique Kidjo på "Safiatou". I 2005 inviterte også Latin-stjernen Shakira Santana til å spille den myke rockgitarballaden "Illegal" på sitt andre engelskspråklige studioalbum Oral Fixation, Vol. 2.

Santanas album All That I Am fra 2005 består primært av samarbeid med andre artister; den første singelen, "I'm Feeling You", var igjen med Michelle Branch and the Wreckers. Andre musikere som ble med på miksen denne gangen inkluderte Steven Tyler fra Aerosmith, Kirk Hammett fra Metallica, hip-hop artist / låtskriver / produsent will.i.am og gitarist / låtskriver / produsent George Pajon, hip-hop / reggae-stjerne Sean Paul og R&B sanger Joss Stone. I april og mai 2006 turnerte Santana i Europa, hvor han promoterte sønnen Salvador Santanas band som var oppvarmingsband.

I 2007 dukket Santana opp, sammen med Sheila E. og José Feliciano, på Gloria Estefans album 90 Millas, på singelen "No Llores". Han samarbeidet også igjen med Chad Kroeger på hitsingelen "Into the Night". Han spilte også gitar i Eros Ramazzottis hit "Fuoco nel fuoco" fra albumet . I 2008 jobbet Santana med sin mangeårige venn Marcelo Vieira på soloalbumet Acoustic Demos.[21][22][23]

Santana har siden 2007 åpnet en kjede med eksklusive meksikanske restauranter kalt "Maria Maria". Det er et samarbeid med kokk Roberto Santibañez.

I 2012 ga Santana ut et album Shape Shifter bestående av stort sett instrumentale spor. I 2014 ble hans første spanskspråklige album Corazón utgitt.

Carlos Santana dukket opp som medlem av Grateful Dead bassisten Phil Leshs band Phil Lesh and Friends på den tredje årlige Lockn 'Festival i 2015.

I 2016 gjenforenes Carlos Santana med tidligere Santana-bandmedlemmer Gregg Rolie, Michael Carabello, Michael Shrieve og Neil Schon for å gi ut albumet Santana IV, og bandet la ut på en kort turné.

I 2017 samarbeidet Santana med Isley Brothers for å gi ut albumet The Power of Peace. I desember 2018 publiserte Santana en gitartime på YouTube som en del av den online utdanningsserien MasterClass. I oktober 2019 var Santana med på den amerikanske rapperen Tygas sang "Mamacita" sammen med den amerikanske rapperen YG. [24]

I mars 2020 ble Santanas "Miraculous World Tour" avlyst på grunn av COVID-19 pandemien.

Personlige liv

rediger

Carlos Santana ble amerikansk statsborger i 1965. [8]

Han giftet seg med Deborah King, datter av bluesmusikeren Saunders King, i 1973. De har tre barn ved navn Salvador, Stella og Angelica.[25] Barna var med å grunnlegge en ideell organisasjon kalt Milagro (Miracle) Foundation[26], som gir økonomisk hjelp til pedagogiske, medisinske og andre behov. 19. oktober 2007 søkte Deborah skilsmisse etter 34 års ekteskap.

Santana ble forlovet med trommeslager Cindy Blackman, han fridde til henne etter en trommesolo under en konsert i Universal Tone Tour på Tinley Park 9. juli 2010.[27][28] De to ble gift i desember 2010, og bor for tiden i Las Vegas.

Diskografi

rediger

Studio album med Carlos Santana

rediger
  • Love Devotion Surrender (1973)
  • Illuminations (1974)
  • Oneness – Silver Dreams Golden Reality (1979)
  • The Swing of Delight (1980)
  • Havana Moon (1983)
  • Blues for Salvador (1987)
  • Santana Brothers (1993)

Live album med Carlos Santana

rediger
  • Carlos Santana & Buddy Miles! Live! (1972)
  • Carlos Santana Live (2004)
  • Carlos Santana and Wayne Shorter (2007)

Samlealbum med Carlos Santana

rediger
  • Magic of Carlos Santana (2001)
  • Divine Light (2001)
  • The Latin Sound of Carlos Santana (2003)
  • Carlos Santana (2004)
  • Very Best of Carlos Santana (2005)
  • Carlos Santana (2006)
  • Havana Moon/Blues for Salvador (2007)
  • Multi-Dimensional Warrior (2008)

Album med Santana

rediger

Se bandet Santana.

Referanser

rediger
  1. ^ www.franceinter.fr[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola2002149894, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.carnegie.org[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Montreux Jazz Festival Database, Wikidata Q99181182 
  5. ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 266, Wikidata Q99181182 
  6. ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 1467, Wikidata Q99181182 
  7. ^ Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 2695, Wikidata Q99181182 
  8. ^ a b «Welcome to the Pacific Coast Immigration Museum». web.archive.org. 18. mars 2011. Arkivert fra originalen 18. mars 2011. Besøkt 18. mars 2021. 
  9. ^ «La Estrella». 
  10. ^ «CARLOS SANTANA INFLUENCES». www.dougpayne.com. Besøkt 18. mars 2021. 
  11. ^ Hrabkovska, Silvia (29. desember 2015). «50 facts from life of Carlos Santana». BOOMSbeat (på engelsk). Besøkt 18. mars 2021. 
  12. ^ «Santana - Abraxas». www.superseventies.com. Besøkt 18. mars 2021. 
  13. ^ «NPR Cookie Consent and Choices». choice.npr.org. Besøkt 18. mars 2021. 
  14. ^ «Carlos Santana - the king of World Music - ProQuest». search.proquest.com (på engelsk). Besøkt 18. mars 2021. 
  15. ^ «Carlos Santana: I'm immortal». Punto Digital (på engelsk). 13. oktober 2010. Arkivert fra originalen 14. april 2021. Besøkt 18. mars 2021. 
  16. ^ Inc, Nielsen Business Media (16. desember 2000). Billboard (på engelsk). Nielsen Business Media, Inc. 
  17. ^ «Santana | Biography, Albums, Streaming Links». AllMusic (på engelsk). Besøkt 18. mars 2021. 
  18. ^ Stone, Rolling; Stone, Rolling (18. desember 2015). «100 Greatest Guitarists». Rolling Stone (på engelsk). Besøkt 18. mars 2021. 
  19. ^ «Artists Announced for Tribute to Carlos Santana at BMI Latin Awards in Las Vegas». BMI.com (på engelsk). 22. mars 2005. Besøkt 18. mars 2021. 
  20. ^ «Latin honours for Carlos Santana» (på engelsk). 25. mai 2004. Besøkt 18. mars 2021. 
  21. ^ Santana, Carlos (4. november 2014). The Universal Tone: Bringing My Story to Light (på engelsk). Little, Brown. ISBN 978-0-316-24491-6. 
  22. ^ «Carlos Santana». GRAMMY.com (på engelsk). 23. november 2020. Besøkt 18. mars 2021. 
  23. ^ «Rock & Roll Library - "ROCK THE VOTE": How a Battle Against Rock Censorship Became a Transformation of Voting Among American Youth's home page.». web.archive.org. 28. september 2011. Arkivert fra originalen 28. september 2011. Besøkt 18. mars 2021. 
  24. ^ «Santana | The Official Carlos Santana Website». www.santana.com. Besøkt 18. mars 2021. 
  25. ^ «Carlos Santana». Biography (på engelsk). Besøkt 18. mars 2021. 
  26. ^ «Milagro Foundation». milagrofoundation.org. Besøkt 18. mars 2021. 
  27. ^ «Carlos Santana Proposes to Drummer Girlfriend Onstage». Billboard (på engelsk). Besøkt 18. mars 2021. 
  28. ^ Staff, Reuters (12. juli 2010). «Carlos Santana proposes onstage to girlfriend». Reuters (på engelsk). Besøkt 18. mars 2021. 

Eksterne lenker

rediger