Santana er et amerikansk band dannet i San Francisco i 1966 av den meksikansk-amerikansk gitarist og låtskriver Carlos Santana.

Santana
UtmerkelserGrammy Award for Album of the Year (2000) (for: Supernatural (Santana))
Grammy Award for årets innspilling (for: Smooth, sammen med: Rob Thomas, Matt Serletic)
Grammy Award for Best Pop Performance by a Duo or Group with Vocals (2000) (for: Maria Maria)
Latin Grammy Award for Record of the Year (2000) (for: Corazón Espinado, sammen med: Maná)
Rock and Roll Hall of Fame (1998)[1]
OpphavSan Francisco, USA (1967)
SjangerLatinamerikansk musikk, latinamerikansk rock
Aktive år1967
PlateselskapArista Records, Columbia Records
Nettstedhttp://santana.com
IMDbIMDb
Medlemmer
Carlos Santana (1966–), Gregg Rolie (1966–2016), Michael Carabello (1966–2016), Michael Shrieve (1969–2016), David Brown (1967–1976), José "Chepito" Areas (1969–1989), Benjamin Rietveld (1990–), David Margen (1977–1982), Bill Ortiz (1999–2016), Tony Lindsay (1995–2015), Jeff Cressman (1999–2016), Karl Perazzo (1991–), Tommy Anthony (2005–), Andy Vargas (2000–), David K. Mathews (2011–), Pepe Jimenez (2013–2015), Paoli Mejías (2013–), Ray Greene (2016–)

Musikkstilen har forandret seg gjennom tidene, stilartene har vært latin rock, bluesrock, jazz-fusion, salsa, afrikanske rytmer, progressiv rock og noen andre stilarter, men den latinamerikansk inspirasjonen og Carlos Santanas særegne gitarspill preger alltid musikken.

Bandet har hatt over 60 forskjellige medlemmer, Carlos Santana det eneste medlemmet som har vært med hele tiden. Santana fikk suksess, allerede før deres første album var utgitt, med sin opptreden på Woodstockfestivalen i 1969.

Deres tre første album, Santana (1969), Abraxas (1970) og Santana III (1971) fikk bra kritikk og solgte bra. Siden har det gått litt opp og ned, men det toppet seg igjen med kommersiell og kritikerroste suksess Supernatural (1999) og singlene "Smooth", med sangeren Rob Thomas og "Maria Maria". Albumet nådde nr. 1 i elleve land og solgte 12 millioner eksemplarer bare i USA.

I 2014 ble den "klassiske" bandoppstillingen fra Santana III gjenforent for Santana IV (2016).

Santana er en av de bestselgende gruppene gjennom tidene med 43,5 millioner solgte album i USA, og anslagsvis 100 millioner solgte over hele verden. De har gitt ut 25 studioalbum, hvorav 14 nådde USAs topp 10. I 1998 ble bandoppstillingen med Santana, Rolie, Carabello, Shrieve, Brown og Areas innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame.

I 2000 vant supernatural ti Grammy-priser inkludert Årets album, Årets sang for "Smooth". Samme år på Latin Grammy Awards vant han tre priser inkludert Årets Record.

Historien rediger

Starten, platekontrakt og Woodstock (1966 - 1969) rediger

I 1966 dannet Carlos Santana (gitar), David Brown (bassgitar), Marcus Malone (perkusjon) og Gregg Rolie (vokal, Hammond Organ B3), Santana Blues Band. De spilte en svært original blanding av latino, rock, jazz, blues, salsa med afrikanske rytmer.

De fikk platekontrakt med Columbia Records, som forkortet navnet fra Santana Blues Band til bare Santana.

Før debutalbumet ble gitt ut fikk bandet spille på Woodstock Music and Art Festival. Musikken deres ble en stor overraskelsene på festivalen, høydepunktet ble en elleve minutters forestilling av den instrumentale "Soul Sacrifice". Den ble også med i Woodstock filmen, noe som også økte bandets popularitet sterkt.

Suksessen med albumene Santana, Abraxas og Santana III (1969 - 1971) rediger

De spilte inn sitt første album som også fikk navnet Santana i januar 1969. Medlemmene var ikke fornøyde med opptaket, de avskjediget trommeslager Bob Livingston og erstattet han med Mike Shrieve, som hadde bakgrunn innen både jazz og rock. Bandet mistet deretter perkusjonisten Marcus Malone, som ble siktet for drap. Michael Carabello tok over hans plass, og hadde med seg erfarne nicaraguanske perkusjonist José Chepito Areas.

Debutalbum, Santana, ble utgitt i august 1969 og ble en stor hit og nådde nr. 4 på de amerikanske albumlistene.[2]

Den plutselige suksessen som fulgte satte press på gruppen og de var ikke enig om hvilke musikalsk retning de skulle fortsette med. Rolie og noen av de andre bandmedlemmene ønsket å legge vekt på den grunnleggende hardrocklyd. Santana var imidlertid mer interessert i å bevege seg bort fra sin kjærlighet til blues og rock og ønsket seg mer jazzete, eteriske elementer i musikken. Han hadde blitt fascinert av Gábor Szabó, Miles Davis, Pharoah Sanders og John Coltrane, samt utviklet han en økende interesse for åndelighet.

Bandet begynte å gå i oppløsning, men de ga ut sitt andre album, Abraxas, i september 1970. Albumets blanding av rock, blues, jazz, salsa og andre påvirkninger ble veldig godt mottatt, det viser en musikalsk modning fra deres første album. Abraxas inkluderte to av Santanas mest kjente hits, "Oye Como Va", og "Black Magic Woman / Gypsy Queen", "Black Magic Woman" er skrevet av Peter Green og utgitt med Fleetwood Mac i 1968. Abraxas tilbrakte seks uker på nr. 1 på Billboard listen på slutten av 1970. Albumet forble på listene i 88 uker og ble tildelt 4 ganger platina i 1986. I 2003 ble albumet rangert som nummer 205 på magasinet Rolling Stone's liste over de 500 største albumene gjennom tidene.[3][4]

Gitarvidundret, 17 år gamle Neal Schon ble med i Santana-bandet i 1971, han var med på det tredje albumet, Santana III. Bandets doble lead-gitar ga albumet en kraftig og tøffere lyd. Forbedringen av bandets lyd ble ytterligere med støtten fra den populære Bay Area gruppen Tower of Power's blåser-seksjon, Luis Gasca fra Malo, og andre musikere som bidro på både perkusjon og vokal. Santana III ble nok en suksess, og nådde nr. 1 på albumlistene, solgte to millioner eksemplarer og ga hiten "No One to Depend On".[5][6]

Spenningen mellom medlemmene i bandet fortsatte. Sammen med musikalske forskjeller ble narkotikabruk et problem, og Carlos Santana var dypt bekymret for at det påvirket bandets opptreden. Carlos Santana tok mer kontroll over bandet og det ble noen utskiftinger. Bassist David Brown dro i 1971 før innspillingen av et nytt album startet og ble erstattet av Doug Rauch og Tom Rutley. Carabello ble erstattet med to perkusjonister, Armando Peraza og Mingo Lewis.

Eksprimering med albumene Caravanserai, Welcome og Borboletta (1972 - 1975) rediger

Det fjerde albumet markerte starten på litt eksprimering med musikkstiler, fikk navnet Caravanserai og ble utgitt i 1972. Rolie hadde ikke vokalen på alle sangene, men ble erstattet av Tom Coster på noen få. Caravanserai debuterte på nummer 8 på poplistene, til tross for at han ikke gytte en hit-singel. De fikk også hjelp på keyboard av Wendy Haas og Tom Coster. Med denne tilstrømningen av nye musikere i studio bestemte Gregg Rolie og Neal Schon at det var på tide å dra etter at albumet var ferdig. Senere ble Rolie og Schon grunnlegger av Journey. Albumet som var litt mer jazzfusjon fikk ros av kritikerne, og i løpet av årene oppnådde albumet platinaplate.[7]

I 1973 ble det ennå en ny versjon av bandet med Armando Peraza og Chepito Areas på perkusjon, Doug Rauch på bass, Michael Shrieve på trommer og Tom Coster og Richard Kermode på keyboard. Santana klarte senere å rekruttere jazzvokalist Leon Thomas til turnéen for Caravanserai i Japan 3. og 4. juli 1973, som ble spilt inn for live vinyl 3 LP fusjonsalbum Lotus som kom ut i USA i 1974.

13 måneder etter Caravanserai slapp Santana Welcome. Welcome var det første av fire album på rad som "bare" oppnådde gullplate, i motsetning til de fire forrige som alle i det minste nådde platinaplate. Albumet nådde topp 25 på Billboard 200, den laveste i bandets karriere så langt. De neste albumene inneholdt en mer eksperimentell stil enn deres forrige album.[8]

Borboletta fra 1974 er det sjette studioalbumet, det er som de to foregående et jazz-funk-fusjonsorienterte album. Albumet solgte dårligere enn noen av forgjengerne, men havnet allikevel som nummer 20 på listene i USA, i Storbritannia var den litt mer populær å ble topp 10.[9]

Opp og nedturer med albumene Amigos, Festival og Moonflower (1976 - 1977) rediger

Gruppens utgivelse fra 1976, Amigos, var langt mer vellykket. Albumet inneholdt sangene "Dance, Sister, Dance" og "Let It Shine", som hadde et sterkt funk og latinsk lydbilde. Albumet fikk betydelig spilletid på albumorienterte FM-rockestasjoner med instrumentalen "Europa (Earth's Cry Heaven's Smile)" og Santana var med det tilbake på hitlistene. Det nådde nummer 10 på de amerikanske listene og også topp 10 i Frankrike, Australia, New Zealand, Østerrike og Nederland.[10]

Etter suksessen med Amigos var albumet Festival fra 1977 en nedtur. Utskiftingene i bandet fortsatte og blant det nye personellet som ble med var perkusjonist Raul Rekow.[11]

I 1977 kom også dobbeltalbumet Moonflower som inneholdt en blanding av studio og konsert innspillinger. Det var preget av et stilskifte for bandet, da det inneholdt mer konvensjonelle rock enn gruppens tidlige arbeid, men hadde fortsatt den eksperimentelle lyden fra de siste albumene. En coverversjon av Zombies hitlåt fra midten av 1960-tallet "She's Not There" ble utgitt som singel og nådde topp 27. Albumet var muligens den mest suksessfulle siden Santana III, og oppnådde 2x platina i USA, og ble topp 10 i Storbritannia.[12]

Inner Secrets, Marathon, Zebop! og Shangó (1978 - 1984) rediger

De to neste utgivelsene, Inner Secrets (som er Santanas tiende album) og Marathon, utgitt i henholdsvis 1978 og 79, var et ytterligere musikalsk skifte for bandet, og gikk bort fra den latin-smeltede rockemusikken som hadde preget deres arbeid på slutten av 1960-tallet og det meste av 70-tallet, for å bevege seg mot en mer albumorientert, konvensjonell rockelyd. Disse albumene klarte seg imidlertid dårlig kommersielt, selv om begge oppnådde gullplater i USA.[13]

Den 13. november hadde Santana konsert i Ekeberghallen.

1980-tallet startet relativt bra for Santana med 1981s platinaselgende Zebop!, som også nådde topp 20 i flere land, og de fortsatte den mer konvensjonelle rockelyden. Flere radiovennlige singler kom fra albumet, som "Winning" og "Hold On" som opprinnelig var av kanadiske Ian Thomas. Begge nådde topp 20. Santana holdt konsert i Drammenshallen 2. oktober 1981.[14]

Året etter ble Shangó utgitt, albumet var ikke en like stor suksess som Zebop! men nådde nr. 22 på Billboard 200 albumlistene. Singelen "Hold On" fra albumet nådde nummer 15 i den amerikanske Billboard Hot 100-singellisten og nummer 17 på Billboards Top Tracks-liste. Den andre singel fra albumet, "Nowhere to Run", nådde nummer 66 på Hot 100 listen og nummer tretten på Mainstream Rock listen, og en tredje singel "What Does It Take (To Win Your Love)" nådde nummer 34 i Mainstream Rocklisten. "What Does It Take (To Win Your Love)" er en hit fra 1968 av Jr. Walker & The All Stars.[15]

24. mars 1983 var det nok en konsert i Drammenshallen.

Noen hitløse år med Beyond Appearances, Freedom, Spirits Dancing in the Flesh, Milagro (1985 - 1997) rediger

Gruppen ventet ytterligere tre år på å gi ut oppfølgingen, den lengste pause for dem så langt. 1985's Beyond Appearances var en kommersiell fiasko, og deres første album som ikke klarte å oppnå gullplate.[16]

Freedom er det femtende studioalbumet til Santana, det ble utgitt i 1987. Beyond Appearances hadde hatt mer pop-stil, men på Freedom var man mer tilbake på Santanas originale latinske rock. Det klarte imidlertid ikke å gjenopplive Santanas kommersielle suksess.

I 1988 organiserte Carlos Santana et gjensyn med tidligere medlemmer fra Santana-bandet for en serie konserter.

Spirits Dancing in the Flesh kom i 1990, men heller ikke dette albumet ble noen suksess.[17]

Santanas første album på Polydor-etiketten, etter tjueto år med Columbia Records, var Milagro i 1992, og fremdeles uteble hittene og suksessen.[18]

Santana turnerte mye i løpet av de neste årene, men det var ingen nye albumutgivelser, og til slutt var de til og med uten platekontrakt.[19]

The Rock and Roll Hall of Fame, Supernatural, Shaman og All That I Am (1998 - 2009) rediger

Carlos Santana ble innlemmet i Rock and Roll Hall of Fame i 1998, han fremførte "Black Magic Woman" sammen med komponisten av sangen, Fleetwood Macs grunnlegger Peter Green, Green ble også innviet samme dag.[20]

Clive Davis fra Arista Records hadde tidligere jobbet med Santana i Columbia Records, han ga han kontrakt og oppfordret ham til å spille inn et stjernespekket album med for det meste yngre artister. Resultatet var 1999s Supernatural, som inkluderte samarbeid med Everlast, Rob Thomas fra Matchbox Twenty, Eric Clapton, Lauryn Hill, Wyclef Jean, CeeLo Green, Maná, Dave Matthews, KC Porter, J. B. Eckl og andre. Det som fanget oppmerksomheten til både fans og musikkbransjen var singelen "Smooth", et dynamisk cha-cha-cha som er skrevet og sunget av Rob Thomas fra Matchbox Twenty, melodien bindes hele tiden sammen av Santanas gitar. Dette ble en ordentlig radio-hit. "Smooth" tilbrakte tolv uker som nummer en på Billboard Hot 100, og musikkvideoen, tatt opp i en varm barrio gate, var også veldig populær. Supernatural nådde førsteplass på de amerikanske albumlistene og oppfølgings singelen "Maria Maria", med R&B duoen Product G&B, ble også nummer en og tilbrakte ti uker der våren 2000. Supernatural solgte over 15 millioner kopier i USA, og vant ti Grammy-priser (åtte for Santana personlig), inkludert Årets album, Årets plate for "Smooth" og Årets sang. Santanas takketale beskrev hans følelser for musikkens plass i ens åndelige eksistens. Senere samme år på Latin Grammy Awards vant han tre priser inkludert Årets Record. I 2001 ble Santanas gitarferdigheter omtalt i Michael Jacksons sang "Whatever Happens" fra albumet Invincible.[21]

I 2002 kom oppfølgings albumet Shaman ut, som fulgte Supernatural formatet med gjesteartister, inkludert Citizen Cope, P.O.D. og Seal. Selv om albumet ikke var den samme suksessen som forgjengeren, produserte den to radiovennlige hits. "The Game of Love" med Michelle Branch, som ble nummer fem på Billboard Hot 100 og tilbrakte mange uker på toppen av Billboard Adult Contemporary listen, og "Why Don't You & I" skrevet av og med Chad Kroeger fra gruppen Nickelback, som nådde nummer åtte på Billboard Hot 100. "The Game of Love" vant videre Grammy prisen for beste popsamarbeid med vokal.[22]

Samme år ble Santana innlemmet i International Latin Music Hall of Fame. Santanas tyvende album All That I Am fra 2005 består primært av samarbeid med andre artister; den første singelen, "I'm Feeling You", var igjen med Michelle Branch and the Wreckers. Andre musikere som ble med på miksen denne gangen inkluderte Steven Tyler fra Aerosmith, Kirk Hammett fra Metallica, hip-hop artist / låtskriver / produsent will.i.am og gitarist / låtskriver / produsent George Pajon, hip-hop / reggae-stjerne Sean Paul og R&B sanger Joss Stone.[23][24]

Guitar Heaven, Shape Shifter, Corazón, gjenforening på albumet Santana IV og Africa Speaks (2010 - ) rediger

Guitar Heaven: The Greatest Guitar Classics of All Time ble utgitt i 2010 og er et klassisk rockecoveralbum som har med en rekke populære vokalister, inkludert India Arie, Joe Cocker, Chris Cornell, Scott Stapp, Scott Weiland, Chris Daughtry, Jacoby Shaddix, Chester Bennington, Rob Thomas, Pat Monahan og Nas.[25][26]

I 2012 ga Santana ut et album Shape Shifter bestående av stort sett instrumentale spor. Albumet er det første på plateselskap Starfaith Records. Det er også det første albumet siden 1992s Milagro som ikke inneholder gjestesangere.[27]

Corazón er det første spanskspråklige albumet av Santana, utgitt i 2014. På albumet samarbeides det igjen med forskjellige sangere som Gloria Estefan, Ziggy Marley og Cindy Blackman Santana, Carlos sin kone som også spiller trommer på to av sangene. Albumet fikk dobbelt platinaplate på latin av RIAA for å ha solgt over 120 000 eksemplarer i USA.[28][29]

Carlos Santana gjenforentes i 2016 med tidligere Santana-bandmedlemmer Gregg Rolie, Michael Carabello, Michael Shrieve og Neil Schon for å gi ut albumet Santana IV, og bandet la ut på en kort turné.[30]

I januar 2019 ga Santana ut EP-en In Search of Mona Lisa,[31] etterfulgt av albumet Africa Speaks som fikk en tredjeplass på US Billboard 200.[32][33][34][35]

I mars 2020 ble Santanas "Miraculous World Tour" avlyst på grunn av COVID-19 pandemien, de skulle også hatt konsert i Oslo Spektrum.

Albumutgivelser rediger

  • Santana (1969)
  • Abraxas (1970)
  • Santana III (1971)
  • Caravanserai (1972)
  • Welcome (1973)
  • Borboletta (1974)
  • Amigos (1976)
  • Festivál (1977)
  • Moonflower (1977)
  • Inner Secrets (1978)
  • Marathon (1979)
  • Zebop! (1981)
  • Shangó (1982)
  • Beyond Appearances (1985)
  • Freedom (1987)
  • Spirits Dancing in the Flesh (1990)
  • Milagro (1992)
  • Supernatural (1999)
  • Shaman (2002)
  • All That I Am (2005)
  • Guitar Heaven (2010)
  • Shape Shifter (2012)
  • Corazón (2014)
  • Santana IV (2016)
  • Africa Speaks (2019)
  • Blessings and Miracles (2021)

Musikere rediger

Nåværende bandmedlemmer rediger

  • Carlos Santana – lead guitar, vocals, percussion (1966–present)
  • Benny Rietveld – bass (1990–1992, 1997–present)
  • Karl Perazzo – percussion (1991–present)
  • Andy Vargas – vocals (2000–present)
  • Tommy Anthony – rhythm guitar, vocals (2005–present)

  • David K. Mathews – keyboards (2011–present)
  • Paoli Mejías – percussion (2013–present)
  • Cindy Blackman Santana – drums (2015–present)
  • Ray Greene – vocals (2016–present)

Tidligere bandmedlemmer rediger

  • David Brown – bass (1966–1971, 1974–1976; died 2000)
  • José "Chepito" Areas – percussion (1969–1974, 1976–1977, 1988–1989)
  • Tom Fraser – guitars (1966–1967)
  • Sergio "Gus" Rodriguez – bass (1966–1967)
  • Rod Harper – drums (1966–1967)
  • Bob Livingston – drums (1967–69)
  • Francisco Aguabella – percussion (1969–1971; died 2010)
  • Tom Rutley – bass (1971–1972)
  • Buddy Miles – drums, percussion (1971, 1972), vocals, guitar (1986, 1987; died 2008)
  • Pete Escovedo – percussion (1971, 1977–1979)
  • Coke Escovedo – percussion (1971–1972; died 1986)
  • Rico Reyes – percussion (1970–1972)
  • Victor Pantoja – percussion (1971)
  • Tom Coster – keyboards (1972–1978, 1983–1984)
  • Armando Peraza – percussion (1972–1976, 1977–1990; died 2014)
  • Richard Kermode – keyboards (1972–1973; died 1996)
  • Doug Rauch – bass (1972–1974; died 1979)
  • James "Mingo" Lewis – percussion (1972–1973)
  • Leon Thomas – vocals (1973; died 1999)
  • Leon "Ndugu" Chancler – drums (1974–1976, 1988; died 2018)

  • Leon Patillo – vocals (1974–1975, 1976)
  • Jules Broussard – saxophone (1974–1975)
  • Greg Walker – vocals (1975–1976, 1976–1979, 1983–1985)
  • Raul Rekow – percussion (1976–2013; died 2015)
  • Gaylord Birch – drums (1976, 1991; died 1996)
  • Graham Lear – drums (1976–1983, 1985–1987)
  • Luther Rabb – vocals (1976; died 2006)
  • Joel Badie – vocals (1976)
  • Byron Miller – bass (1976)
  • Pablo Telez – bass (1976–1977)
  • David Margen – bass (1977–1982)
  • Chris Solberg – guitars (1978–1980)
  • Chris Rhyne – keyboards (1978–1979)
  • Russell Tubbs – flute (1978)
  • Alex Ligertwood – vocals (1979–1983, 1984–1985, 1987, 1989–1991, 1992–1994)
  • Alan Pasqua – keyboards (1979–1980)
  • Orestes Vilató – percussion (1980–1987)
  • Richard Baker – keyboards (1980–1982)
  • Chester D. Thompson – keyboards (1983–2009)

  • Keith Jones – bass (1983–1984, 1989)
  • David Sancious – keyboards (1984)
  • Chester C. Thompson – drums (1984)
  • Alphonso Johnson – bass (1985–1989, 1992)
  • Sterling Crew – keyboards (1986)
  • Walfredo Reyes – drums (1989–1991, 1992–1993)
  • Billy Johnson – drums (1991, 1994, 2000–2001)
  • Tony Lindsay – vocals (1991, 1995–2004, 2007–2015)
  • Myron Dove – rhythm guitar, piccolo bass (1992–1996, 2003–2005)
  • Vorriece Cooper – vocals (1992–1993)
  • Oran Coltrane – saxophone (1992)
  • Rodney Holmes – drums (1993–1994, 1997–2000)
  • Tommie Bradford – drums (1994)
  • Curtis Salgado – vocals, harmonica (1995)
  • Horacio "El Negro" Hernandez – drums (1997)
  • Ricky Wellman – drums (1997)
  • Dennis Chambers – drums (2002–2013)
  • Freddie Ravel – keyboards (2009–2010)
  • José "Pepe" Jimenez – drums (2014–2015)
  • Christopher A. Scott – bass, vocals (2002–2005)
  • Bill Ortiz – trumpet (1999–2016)
  • Jeff Cressman – trombone (1999–2016)

Referanser rediger

  1. ^ Rock and Roll Hall of Fame-ID santana[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Santana - Santana | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 20. mars 2021. 
  3. ^ «Santana - Abraxas». www.superseventies.com. Besøkt 20. mars 2021. 
  4. ^ «Abraxas - Santana | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 20. mars 2021. 
  5. ^ «Santana - Santana III». www.superseventies.com. Besøkt 20. mars 2021. 
  6. ^ «Santana III - Santana | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 20. mars 2021. 
  7. ^ «Caravanserai - Santana, Carlos Santana | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 20. mars 2021. 
  8. ^ «Welcome - Santana | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 20. mars 2021. 
  9. ^ «Borboletta - Santana | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 20. mars 2021. 
  10. ^ «Amigos - Santana | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 20. mars 2021. 
  11. ^ «Festival - Santana | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 20. mars 2021. 
  12. ^ «Moonflower». 
  13. ^ «Inner Secrets - Santana | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 20. mars 2021. 
  14. ^ «Zebop! - Santana | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 20. mars 2021. 
  15. ^ «Shangó - Santana | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 20. mars 2021. 
  16. ^ «Beyond Appearances - Santana | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 20. mars 2021. 
  17. ^ «Spirits Dancing in the Flesh - Santana | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 20. mars 2021. 
  18. ^ «Milagro - Santana | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 20. mars 2021. 
  19. ^ «Carlos Santana - the king of World Music - ProQuest». search.proquest.com (engelsk). Besøkt 20. mars 2021. 
  20. ^ «Santana | Rock & Roll Hall of Fame». www.rockhall.com. Besøkt 20. mars 2021. 
  21. ^ «Supernatural - Santana | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 20. mars 2021. 
  22. ^ «Shaman - Santana | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 20. mars 2021. 
  23. ^ «In Music, Carlos Santana Seeks The Divine». NPR.org (engelsk). Besøkt 20. mars 2021. 
  24. ^ «All That I Am - Santana | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 20. mars 2021. 
  25. ^ «Carlos Santana: I'm immortal». Punto Digital (engelsk). 13. oktober 2010. Arkivert fra originalen 14. april 2021. Besøkt 20. mars 2021. 
  26. ^ «Guitar Heaven: The Greatest Guitar Classics of All Time - Santana | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 20. mars 2021. 
  27. ^ «Shape Shifter - Santana | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 20. mars 2021. 
  28. ^ «Santana | Biography, Albums, Streaming Links». AllMusic (engelsk). Besøkt 20. mars 2021. 
  29. ^ «Corazón - Santana | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 20. mars 2021. 
  30. ^ «Santana IV - Santana | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 20. mars 2021. 
  31. ^ «In Search of Mona Lisa - Santana | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 20. mars 2021. 
  32. ^ «Santana | The Official Carlos Santana Website». www.santana.com. Besøkt 20. mars 2021. 
  33. ^ «Africa Speaks - Santana | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 20. mars 2021. 
  34. ^ «Latin Rock Music». 
  35. ^ «Remembering When Santana Made Amazing Jazz-Rock». Vinyl Me Please (engelsk). 7. mars 2018. Besøkt 20. mars 2021. 

Eksterne lenker rediger