Wikipedia

Mary Black

irsk sanger

Mary Black (født 23. mai 1955)[1] er en irsk visesanger. Hun er kjent som tolker av både tradisjonell folkemusikk og popmusikk, noe som har gjort henne til en av de mest populære i hjemlandet Irland. Hun har også gjort suksess ellers i Europa og USA.[2][3][4] Hun er kjent for sin uanstrengte, rene og rike sangstemme mellom sopran og alt.[5][6][7][8][4][9][10][11]

Mary Black
Født23. mai 1955Rediger på Wikidata (68 år)
Dublin
BeskjeftigelseSanger Rediger på Wikidata
SøskenFrances Black
BarnDanny O'Reilly
Róisín O
NasjonalitetIrland
Mary Black på Commons

Oppvekst og karriere rediger

Oppvekst rediger

Mary Black ble født inn i en musikalsk familie på Charlemont Street i Dublin i Irland, og har fire søsken. Hun ble utdannet ved St Louis High School i Rathmines. Faren hennes var en spellemann som kom fra Rathlin Island utenfor kysten av Nord-Irland. Moren hennes var sanger, og brødrene hennes hadde musikkgruppen The Black Brothers, og hennes yngre søster Frances har også hatt stor suksess som sanger.[2] Fra denne musikalske bakgrunnen begynte Black å synge tradisjonelle irske sanger i en alder av åtte. Da hun ble eldre, begynte hun å opptre sammen med søsknene (Shay, Michael og Martin Black) på små klubber rundt om i Dublin.[12][11]

1970- og 1980-årene rediger

 
Black (sittende) sammen med Dolores Keane på Trowbridge Village Pump Festival (Trowbridge) i 1985

Black ble med i folkemusikkbandet General Humbert i 1975. Hun turnerte rundt i Europa med bandet og ga ut to album, i 1975 og 1978. I 1982 spilte hun inn sitt første soloalbum, Mary Black. Albumet plasserte seg godt på de irske hitlistene, og ble sertifisert til gullplate. I 1983 ble albumet hedret av Irish Independent, og det blir fortsatt referert til som et av de beste irske albumene fra 1980-årene.[2][13]

Black sluttet seg til det tradisjonelle irske musikkbandet De Dannan og turnerte i Europa og i USA. Albumet hun spilte inn med dem, Anthem, vant prisen for årets irske musikkalbum. I løpet av tiden med De Dannan fortsatte Black med sin solokarriere med album som Collected (1984) og Without the Fanfare (1985). Disse innspillingene tok Black inn i en mer moderne popmusikalsk retning. Albumene fikk suksess, og hun ble kåret av IRMA til Årets underholdningsartist i 1986 og til beste kvinnelige artist i 1987 og 1988.[2] I store deler av Blacks tidlige solokarriere var Declan Sinnott som produsent, gitarist og musikalsk leder. Dette samarbeidet varte til 1995, da de skiltes i minnelighet.[14][15]

Black sluttet i De Dannan i 1986, og i 1987 ga hun ut sitt første irske album, By the Time it Gets Dark, som solgte til flere ganger platina. Populariteten hennes nådde nye høyder med utgivelsen av det banebrytende albumet, No Frontiers, i august 1989. Den nådde toppen av de irske albumlistene. Albumet holdt seg på topp 30 i over ett år, og oppnådde trippel platinastatus. Blacks popularitet vokste i USA takket være flere turneer og omfattende radioeksponering.[13]

1990-årene rediger

Etter suksessen til No Frontiers i USA, og omfattende airplay av sporet «Columbus», ble Black en av NAC recordings' artister. Våren 1991 la hun ut på en amerikansk turné. Hennes utgivelse fra 1991, Babes in the Wood, kom inn på de irske hitlistene som nummer én, og ble der i seks uker. Hennes singel «The Thorn Upon the Rose» nådde nummer 8 på den japanske singellisten, etter at den ble brukt i en nasjonal TV-reklame for et togselskap. Babes in the Wood gjorde det også bra i USA, og det ble kåret til et av årets tiende beste album i Storbritannia av avisen Today. Albumutgivelsen førte til en utsolgt turné, og hennes første konsert i Royal Albert Hall i januar 1992, som ble sendt på Channel 4 et år senere. Hun ble igjen kåret til beste kvinnelige artisten av IRMA.[2][13]

Mary ble omtalt på forsiden av Billboard i en historie der hun ble hyllet og omtalt som «en solid favoritt som har sluttet seg til den hardtslående rekken av irske artister som Enya, Sinéad O'Connor og Clannads Máire Brennan på det internasjonale markedet». Hennes påfølgende album, The Holy Ground, nådde igjen toppen av det irske albumlisten. Hun turnerte også USA i løpet av oktober og november 1993. I det neste prosjektet gikk Black sammen med seks irske kvinnelige artister for å spille inn samlealbumet A Woman's Heart. De andre artistene var søsteren Frances Black samt Eleanor McEvoy, Dolores Keane, Sharon Shannon og Maura O'Connell. Salgssuksessen førte til at de spilte inn et nytt album, A Woman's Heart 2.[2]

Black spilte inn to duetter med den amerikanske visesangeren Joan Baez våren 1995, til Baez' album Ring Them Bells. Et samlealbum med de mest populære sangene, Looking Back, ble utgitt, og hun dro på turné, hovedsakelig i USA, Tyskland og Skandinavia. Black ga ut ytterligere tre album i 1990-årene: Circus, Shine, og Speaking with the Angel. Hun ble kåret til beste kvinnelige artist i 1994 og 1996 – for fjerde og femte gang.

2000– rediger

Black ga ut sitt første konsertalbum i 2003, Mary Black Live. Hun ga også ut sitt eneste studioalbum i 2000-årene, Full Tide. Selv om det var vellykket, har hun holdt en lav musikalsk profil etter dette.[13]

I 2008 ga Black ut samlealbumet Twenty Five Years – Twenty Five Songs, som oppsummerte karrieren hennes innen musikkbransjen til da. Den inneholder fire remiksede spor, fullstendig remastrede sanger og to helt nye innspillinger.

I 2008 ble Black invitert til å synge en duett på Christie Hennessys posthume album The Two of Us, på låten «If You Were to Fall». Hun opptrådte også som gjest på Liam Clancys album The Wheels of Life på sporet «Talk to Me of Mendocino». I 2009 synger hun på et spor på Steve Martins album The Crow: New Songs for the 5-String Banjo. I 2011 ga hun ut albumet Stories from the Steeples. Hun sang låten «Walking in the Air» live med det irske popbandet Westlife.[16]

Hun turnen Last Call i 2014–15 sammen med datteren Róisín O. Turneen er regnet som Blacks siste internasjonale turné, selv om hun har fortsatt å synge etter dette. Hennes selvbiografi Down the Crooked Road (ISBN 9781848271876) ble utgitt i oktober 2014.[17][18]

I 2017 ga Black ut en remastret versjon av albumet fra 1987, By the Time It Gets Dark, for å feire 30-årsjubileet sitt. Det remastrede albumet inneholder helt remiksede og digitalt remasterede versjoner av albumets spor og låten «Wounded Heart», en helt ny sang spilt inn spesielt for gjenutgivelsen. Den inneholder også B-side-låten «Copper Kettle». Senere på året ga Black ut samlealbumet Mary Black Sings Jimmy MacCarthy som inneholder seks tidligere innspilte sanger, fire nye låter og en konsert-duett med MacCarthy. I 2019 kom Orchestrated, en samling av Blacks favorittsanger orkestrert av RTE NSO, og dirigert av Brian Byrne i National Concert Hall.[13]

Privatliv rediger

Mary Black er gift med Joe O'Reilly fra Dara Records, og de har to sønner (Conor og Danny) og en datter (Roisin). Sønnen Danny er medlem av det irske rockebandet The Coronas,[19][20][21][22] mens Róisín opptrer under navnet Róisín O.[23][17]

Diskografi rediger

Studioalbum rediger

  • Mary Black (1982)
  • Collected (1984)
  • Without the Fanfare (1985)
  • By the Time It Gets Dark (1987)
  • No Frontiers (1989)
  • Babes in the Wood (1991)
  • The Holy Ground (1993)
  • Circus (1995)
  • Shine (1997)
  • Speaking with the Angel (1999)
  • Full Tide (2005)
  • Stories from the Steeples (2011)
  • By the Time It Gets Dark – 30th Anniversary Edition (2017)

Samlealbum rediger

  • The Best of Mary Black (1990)
  • The Collection (1992)
  • Looking Back (1995)
  • Song for Ireland [USA] (1998)
  • The Best of Mary Black 1991–2001 & Hidden Harvest (2001)
  • Twenty Five Years, Twenty Five Songs (2008)
  • Down the Crooked Road - The Soundtrack (2014)
  • Mary Black Sings Jimmy MacCarthy (2017)
  • Orchestrated (2019)

Referanser rediger

  1. ^ «Mary Black Homepage». 
  2. ^ a b c d e f «House of Music - Biography - Mary Black». 
  3. ^ «Black to the future: Singer Mary Black on getting back into the studio after serious illness... and why she finds being a gran such fun». belfasttelegraph (engelsk). 20. september 2019. ISSN 0307-1235. Besøkt 8. august 2021. «Back in 2014, Mary Black announced her retirement from the worldwide stage, telling audiences she wanted to cut back on her workload and spend more time with her family. But, like all great performers, the First Lady of Irish Music couldn't resist an encore.» 
  4. ^ a b «BLACK TO THE FUTURE». The Independent (engelsk). 23. oktober 2011. Besøkt 8. august 2021. «Her vocal range has enabled her to take on such songs as "No Woman, No Cry" and "Say a Little Prayer" and emerge victorious. It has also led the New York Post to comment that "She has a voice you could die for". Hello! magazine, meanwhile, in a rash of purple prose, has called her "The Kiri Te Kanawa of Ireland, the nightingale, the lark, the uncaged linnet of the Glen of the Downs". (...) She is already huge overseas. One of Ireland's principal musical exports, she lives up to the cliche of being big in Japan, and has a massive fanbase in the States, where her middle name could be "platinum".» 
  5. ^ «Mary Black, Revisiting Her Irish Roots». Washington Post (engelsk). 14. mars 2003. ISSN 0190-8286. Besøkt 18. august 2021. «She expressed a newfound love for "old classic songs" during the opening set, and when she performed "Johnny I Hardly Knew Ye," instantly silencing the room with her soulful, heart-aching soprano, it wasn't hard to understand why.» 
  6. ^ Flanagan, Martin (20. desember 2015). «How to describe the beautiful voice of Mary Black?». The Sydney Morning Herald (engelsk). Besøkt 18. august 2021. 
  7. ^ «Lost in the Translation : Irish Singer Mary Black's Voice Is Remarkable, but Vocal Perfection Didn't Resonate Deeply in O.C. Debut». Los Angeles Times (engelsk). 22. november 1997. Besøkt 8. august 2021. «The first half-hour of her 105-minute concert was captivating for the sheer beauty of her voice. Without straining for power or effect, Black commanded a splendid, full-bodied alto that swept a listener along on tonal pleasure alone. She looked like a natural too, swaying or lightly throwing back her head and seeming completely caught up in, and delighted by, the act of singing. ... Black made it easy to see why she has long been one of the most popular singers in Ireland, with its tradition of esteemed theatrical tenors. Black’s rich, large voice makes her an heiress to that legacy.» 
  8. ^ «'The lowest time was at the peak of my career' - Mary Black opens up about her battle with depression». independent (engelsk). 8. september 2019. Besøkt 8. august 2021. «She turned into a national treasure over the decades as the Dubliner, with the voice of an angel, became a household name without succumbing to any of the trappings of fame.» 
  9. ^ «Mary Black in concert». NZ Herald (engelsk). 30. april 2001. Besøkt 5. september 2021. «She would swoop into the microphone, plucking pitch-perfect notes like the most graceful seagull taking fish from the ocean. Then the voice - that voice - would soar away again.» 
  10. ^ O'Flynn, John (2017). The Irishness of Irish Music (engelsk). Routledge. ISBN 978-1-315-08619-4. doi:10.4324/9781315086194. «...difference in the tessitura of these singers (Keane as a deep alto, Black as a light)...» 
  11. ^ a b Black, Mary (2014): Down the Crooked Road: My Autobiography, Random House.
  12. ^ «Biography of The Black Family». Archived from the original on 7. september 2008. 
  13. ^ a b c d e «Mary Black Biography - Sweetslyrics». Archived from the original on 15. februar 2012. 
  14. ^ «Declan Sinnott: Guitar star hits the right chords». 
  15. ^ «The Late Late Show». 
  16. ^ «Mary Black: A Woman's Voice». Arkivert fra originalen 30. oktober 2020. 
  17. ^ a b «Swansong for Mary Black as singer plans final foreign tour». 
  18. ^ «Irish singer Mary Black makes final U.S. visit with 'The Last Call Tour ' stop at Music Box Supper Club». 
  19. ^ «The Coronas». Archived from the original on 17. oktober 2012. 
  20. ^ «Danny & Mammy But No Whitmore..». 
  21. ^ «Coronas star misses own party for a night with mum». Archived from the original on 12. september 2012. 
  22. ^ Harrington, Katy. «Mary Black on her last ever British tour and turning 60». The Irish Post. Besøkt 8. august 2021. 
  23. ^ «Roisino O - Homepage». Arkivert fra originalen 24. oktober 2020. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Mary_Black&oldid=23920651»