Stevie Wonder

amerikansk musiker, låtskriver

Stevland Hardaway Morris (født Stevland Hardaway Judkins,[10] 13. mai 1950 i Saginaw, Michigan), bedre kjent som Stevie Wonder, er en amerikansk låtskriver, sanger, pianist og harmonikaspiller. Han ble først kjent under artistnavnet Little Stevie Wonder i 1962.

Stevie Wonder
Graduation 2011 (5716667594).jpg
FødtStevland Hardaway Judkins
13. mai 1950[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (72 år)
Saginaw[5]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
10 oppføringer
Utdannet ved Michigan School for the BlindRediger på Wikidata
Ektefelle Syreeta Wright (19701972)Rediger på Wikidata
Mor Lula Mae HardawayRediger på Wikidata
Barn Aisha Morris, Keita MorrisRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Utmerkelser
10 oppføringer
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres (2010)[7], Grammy Lifetime Achievement Award (1996), MusiCares Person of the Year (1999), Rock and Roll Hall of Fame (1989), Presidentens frihetsmedalje, Kennedy Center Honors, Gershwin Prize (2009), Johnny Mercer Award (2004)[6], Wolf-prisen (kunst) (2021)[8], stjerne på Hollywood Walk of FameRediger på Wikidata
Musikalsk karriere
PseudonymStevie Wonder, Eivets Rednow, Little Stevie Wonder, El Toro Negro
SjangerPopmusikk, soulmusikk, funk, jazz, blues
InstrumentPiano,[9] munnspill, vokal,[9] Marcodi,[9] klaviatur,[9] slagverk[9]
StemmetypeTenor
Aktive år1961
PlateselskapMotown Records
Nettstedhttp://www.steviewonder.net
IMDbIMDb
Signatur
Stevie Wonders signatur

Stevie Wonder er kjent for sanger som blant andre «I Just Called to Say I Love You» (som også vant Oscar for beste sang), «I Wish», «You Are the Sunshine of My Life», «As», «Sir Duke» og «Isn't She Lovely».

Liv og karriereRediger

Da Wonder lå i kuvøse på grunn av tidlig fødsel fikk han trolig for mye oksygen og mistet synet. Allerede da Wonder var i sjuårsalderen begynte han å spille piano, trommer og munnspill. I 1961 signerte han en tiårsplatekontrakt med Tamla Motown.[11] Det var da at moren hans skiftet hans etternavn til Morris.[11] Da han var tolv kom den første plateutgivelsen.

Med sitt jazzede Toots Thielemans-aktige harmonikaspill (kromatisk) har Wonder også spilt på en del av Herbie Hancocks jazz-utgivelser. Han bidro til å plassere synthesizeren i popmusikkens sentrum. Wonder har vært gjest på innspillinger med Busta Rhymes, Sting, Barbra Streisand, Paul McCartney, Frank Sinatra, The Beach Boys, Eurythmics, Snoop Dogg, Babyface samt flere andre.

Per 2018 hadde Stevie Wonder mottatt 25 amerikanske Grammy-priser.[11] I 1989 ble han innvotert i Rock and Roll Hall of Fame.[11] Han har fikk en stjerne på Hollywood Walk of Fame i 1994 og i 1999 ble han tildelt MusiCares Person of the Year.[12][13] Wonder har i alt ti førsteplasser på de amerikanske hitlistene og har hatt mer enn 30 hits på topp ti-listen. Wonder hadde per 2018 9 barn.[11]

I august 1980 spilte Stevie Wonder i Drammenshallen. 20. september 2008 spilte han i VikingskipetHamar. Søndag 18. juli 2010 var Stevie Wonder i Bergen hvor han holdt sin tredje konsert i Norge i 2010. Sommeren 2014 besøkte han Kongsberg Jazzfestival, på deres 50-årsjubileum.

InspirasjonskildeRediger

Wonder har vært en stor inspirator for atskillige musikere og mange av hans sanger er blitt innspilt av andre sangere som blant annet «Pastime Paradise» som i Coolios versjon het «Gangsta's Paradise», «As» av George Michael og «I Wish» som Will Smith brukte til filmen Wild Wild West. Blant de artistene som oppgir Wonder som én av de viktigste inspirasjonskildene kan Michael Jackson, Alicia Keys, Maria Carey, George Michael, Sting, Justin Timberlake, Kanye West samt Red Hot Chili Peppers nevnes.

DiskografiRediger

Album (studio, live og soundtrack album)

  • 1962 The Jazz Soul of Little Stevie Wonder
  • 1962 Tribute to Uncle Ray
  • 1963 Recorded Live: The 12 Year Old Genius (live)
  • 1963 With A Song in My Heart
  • 1964 Stevie at the Beach
  • 1966 Up-Tight
  • 1966 Down to Earth
  • 1967 I Was Made to Love Her
  • 1968 Eivets Rednow
  • 1968 For Once in My Life
  • 1969 My Cherie Amour
  • 1970 Signed, Sealed, and Delivered
  • 1970 Stevie Wonder Live (live)
  • 1970 Live at the Talk of the Town (live)
  • 1971 Where I'm Coming From
  • 1972 Music of My Mind
  • 1972 Talking Book
  • 1973 Innervisions
  • 1974 Fulfillingness' First Finale
  • 1976 Songs in the Key of Life
  • 1979 The Secret Life Of Plants
  • 1979 Stevie Wonder's Journey Through "The Secret Life of Plants" (soundtrack)
  • 1980 Hotter than July
  • 1984 The Woman in Red (soundtrack)
  • 1985 In Square Circle
  • 1987 Characters
  • 1991 Jungle Fever (soundtrack)
  • 1995 Conversation Peace
  • 1995 Natural Wonder (live)
  • 2005 A Time to Love

Samlingsalbum

  • 1968 Greatest Hits
  • 1971 Greatest Hits Volume 2
  • 1973 Uptight (Everything's Alright)
  • 1977 Looking Back
  • 1982 Stevie Wonder's Original Musiquarium I
  • 1984 Love Songs: 16 Classic Hits
  • 1985 Love Songs: 20 Classic Hits
  • 1996 Song Review: A Greatest Hits Collection
  • 1999 The Ballad Collection
  • 1999 At the Close of a Century
  • 2002 The Definitive Collection
  • 2003 Conception
  • 2004 The Best of Stevie Wonder: 20th Century Masters The Christmas Collection
  • 2005 20th Century Masters – The Millennium Collection: The Best of Stevie Wonder
  • 2005 The Complete Stevie Wonder
  • 2007 Number Ones
  • 2016 Fantastic Music for Christmas (All the Greatest Tracks)
  • 2016 The Best of Christmas (Fantastic Relaxing Songs)

Singler (utvalg)

1962–1969

  • 1963 «Fingertips - Part 2» / «Part 1» (#1)
  • 1963 «Workout Stevie, Workout» / «Monkey Talk» (#33)
  • 1964 «Hey Harmonica Man» / «This Little Girl» (#29)
  • 1965 «Uptight (Everything's Alright)» / «Purple Rain Drops» (#3)
  • 1966 «Nothing's Too Good for My Baby» / «With a Child's Heart» (#20)
  • 1966 «Blowin’ in the Wind» / «Ain't That Asking for Trouble» (#9)
  • 1966 «A Place in the Sun» / «Sylvia» (#9)
  • 1966 «Someday at Christmas» / «The Miracle of Christmas» (#24)
  • 1967 «Travlin' Man» / «Hey Love» (#32)
  • 1967 «I Was Made to Love Her» / «Hold Me» (#2)
  • 1967 «I'm Wondering» / «Every Time I See You I Go Wild» (#12)
  • 1968 «Shoo-Be-Doo-Be-Doo-Da-Day» / «Why Don't You Lead Me to Love» (#9)
  • 1968 «You Met Your Match» / «My Girl» (#35)
  • 1968 «For Once in My Life» / «Angie Girl» (#2)
  • 1969 «I Don't Know Why» / «My Cherie Amour» (#39)
  • 1969 «My Cherie Amour» / «I Don't Know Why» (#4)
  • 1969 «Yester-Me, Yester-You, Yesterday» / «I'd Be a Fool Right Now» (#7)

1970–1979

  • 1970 «Never Had a Dream Come True» / «Somebody Knows, Somebody Cares» (#26)
  • 1970 «Signed, Sealed, Delivered I'm Yours» / «I'm More Than Happy (I'm Satisfied)» (#3)
  • 1970 «Heaven Help Us All» / «I Gotta Have a Song» (#9)
  • 1971 «We Can Work It Out» (#13)
  • 1971 «If You Really Love Me» / «Think of Me as Your Soldier» (#8)
  • 1972 «Superwoman (Where Were You When I Needed You)» / «I Love Every Little Thing About You» (#33)
  • 1972 «Superstition» / «You Got It Bad Girl» (#1)
  • 1973 «You Are the Sunshine of My Life» / «Tuesday Heartbreak» (#1)
  • 1973 «Higher Ground» / «Too High» (#4)
  • 1973 «Living for the City» / «Visions» (#8)
  • 1974 «Don't You Worry 'bout a Thing» / «All in Love Is Fair» (#16)
  • 1974 «You Haven't Done Nothin'» / «Big Brother» (#1)
  • 1974 «Boogie On Reggae Woman» / «Seems So Long» (#3)
  • 1976 «I Wish» / «You and I» (#1)
  • 1977 «Sir Duke» / «He's Misstra Know-It-All» (#1)
  • 1979 «Send One Your Love» / «Send One Your Love (instrumental)» (#4)

1980–1989

  • 1980 «"Master Blaster (Jammin')» / «"Master Blaster" (Dub)» (#5)
  • 1980 «I Ain't Gonna Stand for It» / «Knocks Me Off My Feet» (#11)
  • 1982 «That Girl» / «All I Do» (#4)
  • 1982 «Do I Do» / «Rocket Love» (#13)
  • 1983 «Used to Be» (med Charlene) / «I Want to Come Back as a Song» (#46)
  • 1984 «I Just Called to Say I Love You» / «Instrumental versjon av A-siden» (#1)
  • 1984 «Love Light in Flight» / It's More Than You (instrumental) (#17)
  • 1985 «Part-Time Lover» / «Instrumental versjon av A-siden» (#1)
  • 1985 «Go Home» / «Instrumental versjon av A-siden» (#10)
  • 1985 «Overjoyed» / «Instrumental versjon av A-siden» (#24)
  • 1987 «Skeletons» / «Instrumental versjon av A-siden» (#19)

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000017641, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID judkinsstev[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id wonder-stevie, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b besøkt 10. februar 2019[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.culture.gouv.fr, besøkt 20. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ wolffund.org.il[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c d e Montreux Jazz Festival Database, Montreux Jazz Festival konsert ID 4685, Wikidata Q99181182 
  10. ^ Haller, Val (23. oktober 2012). «If You Like Stevie Wonder, Listen to Allen Stone». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 1. april 2019. 
  11. ^ a b c d e Library, C. N. N. «Stevie Wonder Fast Facts». CNN. Besøkt 1. april 2019. 
  12. ^ «Stevie Wonder | Hollywood Walk of Fame». www.walkoffame.com. Besøkt 1. april 2019. 
  13. ^ Inc, Nielsen Business Media (6. februar 1999). Billboard (engelsk). Nielsen Business Media, Inc. 

Eksterne lenkerRediger