Jean-Michel Jarre

fransk komponist

Jean-Michel Jarre (født 24. august 1948 i Lyon i Frankrike) er en fransk musiker, komponist, plateprodusent og en pionér innen elektronisk, ambient og new-age sjangre musikk. Jarre er kjent for sine store utendørskonserter med sin instrumentale musikk, store lasere, store projeksjoner og fyrverkeri.[15]

Jean-Michel Jarre
Jean Michel Jarre B10-2016.jpg
FødtJean-Michel André Jarre
24. august 1948[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (72 år)
Lyon[5]Rediger på Wikidata
Ektefelle Charlotte Rampling (19781998), Anne Parillaud (20052010), Gong Li (2019–)Rediger på Wikidata
Far Maurice JarreRediger på Wikidata
Mor France PejotRediger på Wikidata
Søsken Kevin JarreRediger på Wikidata
Utdannet ved Conservatoire de ParisRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Komponist[6], musiker[7], plateartistRediger på Wikidata
Embete President of CISAC (20132020)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Utmerkelser
6 oppføringer
Honorary doctor of the D. Mendeleev University of Chemical Technology of Russia (2008)[8], Steiger Award (2013)[9], Q Award (2014)[10], Eska Music Award (2007)[11], Stephen Hawking Medal for Science Communication (2017)[12], kommandør av Æreslegionen (2019)[13]Rediger på Wikidata
Musikalsk karriere
SjangerAmbient, progressiv rock, synth rock,[14] instrumental, elektronisk musikk
InstrumentKeyboard, gitar, piano, synthesizer, orgel
PlateselskapDisques Dreyfus, Epic, Polydor
Nettstedhttps://jeanmicheljarre.com/
IMDbIMDb
Tidligere band
Mystere IV
Groupe de Recherches Musicales
Notable instrument(er)
Laserharpe

Fra Rendez Vous 4 i Houston 5. april 1986

Jarre platedebuterte som 23-åring, men fikk sitt store gjennombrudd fem år med albumet Oxygène i 1976, der han brukte elektroniske instrumenter som Moog, ARP og Roland-synther på en nyskapende måte. Albumet ble spilt inn i et provisorisk studio hjemme og solgte anslagsvis 12 millioner eksemplarer. Oxygène ble fulgt opp i 1978 av Équinoxe.

Fram til 2004 hadde Jarre anslagsvis solgt 80 millioner album. Han var den første vestlige musikeren som offisielt ble invitert til å opptre i Folkerepublikken Kina, og har verdensrekorden for det største publikum noensinne på et utendørs arrangement, hans Moskva-konsert 6. september 1997, hvor 3,5 millioner mennesker deltok.

I 2019 ble Jarre utnevnt til kommandør av Æreslegionen.[16][17]

BiografiRediger

FamilieRediger

Jean-Michel André Jarre ble født i Lyon 24. august 1948, moren Francette Pejot, var en fransk motstandsmedlem og overlevende konsentrasjonsleirene, og komponist Maurice Jarre. Hans bestemor var jødisk. Da Jarre var fem, skilte foreldrene seg, og faren flyttet til USA og etterlot ham hos moren. Han så ikke faren sin igjen før han fylte 18 år. Jarres bestefar var en obo-spiller, ingeniør og oppfinner, og designet en lydmikser som ble brukt av Radio Lyon. Han ga også Jean-Michel Jarre hans første båndopptaker.

1970-talletRediger

I 1971 fikk Jarre i oppdrag av koreografen Norbert Schmucki å skrive og fremføre en ballett kalt AOR (på hebraisk "lyset") på Palais Garnier. Han komponerte også musikk til andre balletter, teater, reklame og TV-programmer, samt musikk og tekster for artister som Patrick Juvet og Christophe.

I 1972 ga han ut sitt første album, Deserted Palace, og oppfølger albumet Les Granges Brûlées (engelsk tittel: The Burning Barns) kom i Frankrike og Canada i 1973.

Jarre's lavbudsjett-album Oxygène ble spilt inn i hans hjemmestudioet i 1976. En Scully åttespors-opptaker ble brukt til å spille inn instrumenter som Eminent 310 og Korg Minipops trommemaskin. Han brukte et beskjedent ekko på de forskjellige lydeffektene som skapes av VCS3-synthesizeren. Jarres ARP 2600-synthesizer ble også brukt, og en EMS VCS 3. Albumet består av seks synthesizer-spor ("Oxygène Part I" til "Oxygène Part VI").

Oxygène viste seg vanskelig å få gitt ut, men med hjelp av Hélène Dreyfus som var en av Jarres medelever ved Groupe de Recherches Musicales, av Pierre Schaeffer, hvor Jarre hadde lært seg å bruke synthesizere, ble albumet utgitt av hennes mann Francis Dreyfus. Selv om Dreyfus i utgangspunktet var skeptisk til elektronisk musikk, gamblet han ved å trykke opp 50 000 eksemplarer. Albumet har solgte mer enn 15 millioner eksemplarer.

Albumet ble nummer 1 i Frankrike og etter at det også ble gitt ut utenfor Frankrike nådde det nummer 2 i Storbritannia, 3 i New Zealand og Sverige, 4 i Nederland og 9 i Norge. Albumet inneholder også singelen, "Oxygène IV", som nådde nummer 1 i Spania, 3 i Belgia, Frankrike og Nederland og 4 i Storbritannias single hitlister. [18]

Jarres oppfølgingsalbum, Équinoxe, ble utgitt i 1978. Det har en mer barokk og klassisk stil enn Oxygène, med mer vekt på melodisk utvikling. Selv om salget fortsatt var bra, var det mindre enn forgjengeren. [19]

Året etter holdt Jarre en stor friluftskonsert på Bastilledagen (Frankrikes nasjonaldag) på Place de la Concorde. Det gratis utendørsarrangementet satte verdensrekord for største antallet tilskuere noensinne på en utendørs konsert, med mer enn 1 million tilskuere. Selv om det ikke var første gang han opptrådte med en konsert (Jarre hadde allerede spilt på Paris Opera Ballet), var dette en 40 minutter lange begivenheten som brukte projeksjoner av lys, bilder og fyrverkeri. Dette ble grunnlaget for Jarres fremtidige storslagne konserter. Konserten ble gitt ut på video i 1980.

1980–1984Rediger

Les Chants Magnétiques (Magnetic Fields) ble utgitt i 1981, på albumet benyttet han sitt nye instrument Fairlight CMI. Albumet nådde en 20. plassering på listen i Norge.[20]

I 1981 ga den britiske ambassaden Radio Beijing et eksemplar av Oxygène og av Équinoxe, disse ble de første utenlandske musikkstykkene som ble spilt på kinesisk nasjonalradio på flere tiår.

Kineserene inviterte Jarre til å bli den første vestlige musikeren som spilte der, med konsertene Les Concerts en Chine. Forestillingene ble holdt i oktober og november 1981. Før den første konserten, i Beijing, skjønte teknikerne at det ikke var nok strøm tilgjengelig til showet. Kinesiske tjenestemenn løste problemet ved midlertidig å kutte strømmen til distriktene rundt. Stadionet var nesten fullt da konserten startet, men da Beijing-bussene sluttet å kjøre klokka 22, gikk omtrent halvparten av publikum før den var ferdig. Arrangementet ble kjent for sitt manglende publikumsengasjement, kineserne var tilsynelatende uberørt av både musikken og lysshowet, og applaus ble dempet. I Shanghai fikk Jarre bedre respons fra publikum ved å gå ned i mengden. Under konsertene spilte Jarre også på sitt elektroniske signatur-instrument, laserharpen. Innspillinger av konsertene ble utgitt som en LP-plate i 1982, Les Concerts en Chine, og som video The China Concerts i 1989.

Musique pour Supermarché (Music for Supermarkets) var komponert til kunstutstillingen "Supermarché". Jarre tillot Radio Luxembourg å spille hele albumet. Så auksjonerte han bort det eneste eksemplaret (en vinyl-LP) som er laget den 5. juli 1983 på Hôtel Drouot i Paris. Det ble auksjonert bort i protest mot "tullete industrialisering av musikk" for 70 000 franc,. Jarre brente originalbåndene.

Zoolook ble utgitt i 1984. Mye av musikken er bygget opp fra sang og tale på 25 forskjellige språk, sammen med synthesizere og mer tradisjonelle instrumenter. Deler av albumet, som sporene "Blah Blah Café" og andre halvdel av sporet "Diva", var bearbeiding av materiale fra albumet Musique pour Supermarché.

1985–1989Rediger

 
Destination Docklands

I 1985 ble Jarre invitert av Houston Grand Opera til å holde en konsert under feiringen av Texas 150-årsjubileum i 1986. I 1985 var det 25-årsjubileet for Lyndon B. Johnson Space Center og NASA ba Jarre om å integrere jubileet i konserten. Rundt 2000 projektorer viste bilder på bygninger og på gigantiske skjermer opp til 370 m høye, og forvandlet byens skyskrapere til spektakulære bakgrunner for et imponerende show som også inkluderte fyrverkeri og lasere. Skjermen var så imponerende at en nærliggende motorvei ble sperret av forbipasserende biler, og det tvang myndighetene til å stenge motorveien så lenge konserten varte.

Låten "Rendez-Vous VI" skulle inneholde et saksofonparti spilt av astronauten Ronald McNair, spilt inn i vektløse tilstand i rommet. Det ville blitt det til det første musikkstykket som ble spilt inn i verdensrommet. Men 28. januar 1986, 73 sekunder etter lift-up, eksploderte romfergen Challenger og hele mannskapet ble drept. Sporet var viet McNair og de andre astronautene ombord Challenger. På albumet, Rendez-vous, utgitt i 1986 spilles saksofonpartiet av saksofonisten Pierre Gossez. Konserten ble utgitt på video, Rendez-vous Houston: A City in Concert (1989).

Rendez-vous Houston gikk inn i Guinness rekordbok for størst publikum på over 1,5 millioner, og slo hans tidligere rekord, satt i 1979.

Noen måneder senere opptrådte han for et publikum på rundt en million i hjembyen Lyon, under feiringen av et besøk av pave Johannes Paul II. Også utgitt på video, Rendez-vous Lyon: Concert for the Pope (1989).

I 1988 ga Jarre ut sitt niende studioalbum Revolusjoner. Albumet spenner over flere sjangere, inkludert symfonisk industriell, arabisk inspirert, lett gitarpop og etnisk elektrojazz.

En to-timers konsert kalt Destination Docklands var planlagt i september 1988, som skulle holdes på Royal Victoria Dock i øst-London. Men byens myndigheter og brannvesen fryktet for arrangementets sikkerhet, noe som forsinket planleggingen. Etter omarbeidinger fikk Jarre til slutt godkjenning for å iscenesette to separate forestillinger 8. og 9. oktober. Den flytende scenen som Jarre og musikerne hans oppførte ble bygget på toppen av fire store lektere. Det ble laget store spesialbygde skjermer, og en av bygningene som skulle brukes som bakgrunn ble malt hvit. 200 000 mennesker så Jarre og gjester som gitaristen Hank Marvin opptrer i langt fra ideelle forhold. Uværet truet med å bryte fortøyningene til scenen, vindhastigheten var så høy at fjernsynskameraene veltet. Den andre kvelden ble publikum, som inkluderte Diana, prinsesse av Wales, gjennomvåt av regn og vind. Konserten ble utgitt på albumet Jarre Live, sener utgitt under navnet Destination Docklands: The London Concert og på videoen Destination Docklands.

1990-talletRediger

 
Jarre spiller Roland AX-Synth

I 1990 slapp Jarre En Attendant Cousteau (Waiting for Cousteau), inspirert av den franske oseanografen Jacques-Yves Cousteau og gitt ut på hans 80-årsdagen 11. juni 1990. Albumet nådde nummer 2 på franske hitlister, 14 på britiske og 11 i Norge. Det siste sporet, En Attendant Cousteau ble også brukt som lydsporet til en dokumentar, laget av Jacques-Yves Cousteau, fra 1991 med tittelen "Palawan: Le dernier shelter".[21]

bastilledagen 1990 fremførte han en konsert på La Défense i Paris, med deltakelse av et rekordstort publikum på rundt to millioner mennesker, og slo igjen sin tidligere verdensrekord.

Senere skulle han holde en konsert i nærheten av pyramidene i Teotihuacan i Mexico, showet skulle holdes i løpet av solformørkelsen 11. juli 1991. Imidlertid, med bare noen uker igjen, hadde lasteskipet med den spesialbygde pyramidescenen og andre tekniske utstyr sunket i Atlanteren. Noe som førte til at både tekniske og økonomiske problemer ikke gjorde det mulig å gjennomføre konserten.

Omtrent to år senere, i 1993, ga han ut Chronologie (Chronology) et album påvirket av tekno-musikk. Chronologie ble fremført ved en serie på 16 forestillinger over hele Europa kalt Europe in Concert. Disse var i en mye mindre skala enn hans tidligere konserter. Utgitt på video Europe in Concert. En konsert ble også holdt i Hong Kong i mars 1994 for å markere åpningen av byens nye stadion, utgitt på albumet Hong Kong.[22]

Jarre fremførte mange av sine mest kjente hits på Concert for Tolerance på bastilledagen i 1995, for å feire 50-årsjubileet for FN. Eiffeltårnet ble spesielt opplyst for anledningen, noe som ble til en installasjonen av permanent belysning.[23]

Påfølgende desember opprettet han nettstedet "A Space for Tolerance", som inneholdt musikk fra En Attendant Cousteau, spilt mens brukeren surfer i en rekke "visuelle verdener".

 
Lasershow i London, 2009

Oxygène 7–13 (eller Oxygène 2) er det tolvte albumet og en oppfølger til Oxygène fra 1976 som inneholdt sporene 1 -6,  og er tilegnet Jarres tidligere mentor, eksperimentelle musiker Pierre Schaeffer som var død.[24]

Jean-Michel Jarre reiste på en Europaturne i 1997, Oxygène Tour, og besøkte Oslo Spektrum 10. mai og 14. juni.

6. september 1997 satte han sin fjerde rekord for det største konsertpublikumet noensinne med en opptreden ved Moscow State University, for å feire 850-årsjubileet til Moskva. Arrangementet ble sett av et publikum på rundt 3,5 millioner og utgitt på video, Oxygen in Moscow.

En annen storskala konsert fulgte 31. desember 1999, i den egyptiske ørkenen nær Giza. The Twelve Dreams of the Sun feiret det nye årtusenet og tilbød en forhåndsvisning av hans neste album, Métamorphoses. Showet fortsatte over nyttår og begynte dermed i 1999 og sluttet i 2000. Det ble direktesendt i TV i mange land. [25]

2000-talletRediger

Jarre ga ut sitt første vokalalbum, Métamorphoses, i 2000. Metamorphoses markerte en forandring fra Jarres tidligere arbeid. Bidragsytere var blant annet Laurie Anderson, Natacha Atlas og Sharon Corr.[26][27]

Interior Music fra 2001 er et reklamealbum, og ble gitt ut som en spesiell utgivelse for Bang & Olufsen i 2001. Albumet var en demonstrasjonsplate som skulle spilles i Bang & Olufsen-butikkene, og skulle utgis som et fremtidig album men det skjedde aldri.

Han ga ut albumet Live Printemps de Bourges 2002. I 2002 ga han også ut Sessions 2000, et sett med eksperimentelle synth-jazz-stykker som var forskjellige fra hans tidligere verk.[28][29]

I 2003 ga han ut Geometry of Love, det inneholder en blanding av 'electro-chill' musikk, med innslag av hans mer tradisjonelle stil. [30]

I oktober 2004 vendte han tilbake til Kina for å åpne kulturåret "Year of France". Jarre holdt to forestillinger, den første ved Meridian Gate of the Forbidden City, og den andre på Himmelske Freds Plass. Mer enn 15 000 tilskuere så konserten i Meridian Gate, og hver konsert ble overført på landsdekkende direktesendt TV. Jarre samarbeidet med musikeren Chen Lin. Som et følge til hans musikalske repertoar, lyste 600 projektorer farget lys og bilder på forskjellige skjermer og objekter. Det ble utgitt en CD og DVD, Jarre in China, i 2004.[31]

 
Jarre spiller laserharpe

I september 2004 ga Jarre ut samlealbumet AERO, med både en DVD og en CD i en pakke. Angivelig verdens første album utgitt for 5.1-systemer, med den fullstendige 5.1-surroundlyd, og inneholder nyinnspilte versjoner av noen av hans mest berømte spor, inkludert spor fra Oxygène og Équinoxe.[32]

Live From Gdańsk (Koncert w Stoczni) ble kun gitt ut i Polen i 2005. Det inneholder utvalgte sanger fremført under Jarre's Space of Freedom-konsert i Gdańsk, til minne om tjuefem år med Solidaritetsbevegelsen. Den ble gitt ut på video Jean-Michel Jarre: Solidarnosc Live.[33]

Sublime Mix er et album utgitt i 2006 som en spesialbegrenset kampanje for Jaguar France og inneholdt seks spor.

I rollen som UNESCOs Goodwill-ambassadør, utførte Jarre en konsert med navnet Water for Life i Marokko 16. desember 2006 for å feire FNs arbeid mot ørkenutbredelse. Forestillingen var foran Erg Chebbi Dunes of Merzouga, i Sahara. Et gratis arrangement som ble sett av rundt 25.000 mennesker. Bilder av vann og miljø ble projisert på ni vertikale skjermer. Flere faste drikkevanns fontener ble bygget på stedet, sammen med en permanent strøminstallasjon. Jarre ble ledsaget av over 60 marokkanske artister.

Jarre ga ut Téo & Téa i mars 2007. Han beskrev de to datagenererte karakterene i videoklippet til tittelsporet som "tvillinger", en kvinne, en mann. Albumet skal beskrive de forskjellige stadiene i et kjærlighetsforhold. Den ble også utgitt på video.[34][35]

 
Jarre spiller laserharpe i Helsingfors, 2009

Oxygène fra 1977 ble re-utgitt på nytt tretti år senere som Oxygène: New Master Recording, også kjent som Oxygène New Master Recording 2007.[36]

Jarre hadde 10 konserter, Oxygène Live, i Paris, fra 12. til 26. desember 2007, i Théâtre Marigny, et lite teater med 1000 seter på Champs-Élysées.[37]

Senere i 2008 fremførte Jarre flere konserter rundt i hele Europa for å feire Oxygène 30-årsjubileum. Blant annet i Royal Albert Hall i London og 12. april i Konserthuset i Oslo.[38][39][40][41][42]

I 2009 startet han en Indoors arena tour i hele Europa, 13. mai var den også innom Oslo Spektrum.

2010-talletRediger

28. august 2010 var det en utendørs konsert på Akershus Festning, det var lysshow og fyrverkeri. Røyksopp med Robyn spilte også her.[43][44]

1. juli 2011 utførte Jarre en storstilt konsert i Monaco for å feire ekteskapet til prins Albert og hans brud Charlene.

Som en del av Indoors arena tour var det konsert i Oslo Spektrum 26. oktober og i Vestlandshallen i Bergen 28 October 2011, turnen ble avsluttet i Frankrike i desember etter å ha vart i nesten 3 år.[45][46][47]

Etter åtte år ga Jarre ut nytt materiale. Det nye albumet kom i oktober 2015, etter rundt fire års arbeid. Albumet, Electronica 1: The Time Machine omfatter en rekke samarbeid med andre kjente artister. Blant de 16 sporene finner man "Close Your Eyes" med Air, "If..!" med Little Boots, "Suns Have Gone" med Moby, "Travelator (Part 2)" med Pete Townshend, "Zero Gravity" med Tangerine Dream (med avdøde Edgar Froese) "The Train & The River" med Lang Lang.

Albumet ble Jarre sitt første album på over 25 år som kom på Storbritannias topp 10 på nr. 8. Den ble også plassert som nummer 2 i Sveits, 3 i Frankrike, 4 i Tyskland og 14 i Norge. I desember 2016 ble albumet nominert til Grammys 2017 Awards i kategorien "Best Dance / Electronic Album".[48][49]

I 2016 ble Electronica 2: The Heart of Noise gitt ut med 15 andre samarbeidspartnere, "Brick England" med Pet Shop Boys, "Electrees" med Hans Zimmer, "Why This, Why That and Why" med Yello, "Swipe to the Right" med Cyndi Lauper og "Exit" med Edward Snowden. Albumet plasserte seg som nummer 5 i Sveits, 8 i Storbritannia, 9 i Frankrike og 27 i Norge.[50][51]

Jean-Michel Jarre dro på en turne, Electronica-turné, rundt i hele i Europa og besøkte Oslo Spektrum 28. oktober 2016.

I 2016 komponerte han også lydsporet til det franske nyhetsnettverket France Info. Dette lydsporet, i et orkestrert arrangement, ble gitt ut som Radiophonie Vol. 9. i januar 2017. [52]

 
Jarre i Bratislava, 2016

Under innspillingen av Electronica-albumene begynte Jarre å tenke på hvordan Oxygène ville være hvis han komponerte det nå." Med 40-årsjubileet i bakhodet bestemte Jarre seg for å spille inn et nytt kapittel av Oxygène, med den opprinnelige minimalistiske tilnærmingen i tankene, men ved å bruke ny teknologi. Under Electronica Tour forhåndsfremførte Jarre sporet Oxygène 17, som ble gitt ut som singel. Albumet fikk navnet Oxygène 3 og ble gitt ut i desember 2016. Albumet inneholder syv spor ("Oxygène Part 14" til "Oxygène Part 20"). For omslagsbilde henvendte Jarre seg igjen til mangeårig samarbeidspartner og kunstneren til det opprinnelige Oxygène-albumomslaget Michel Granger.[53][54]

I 2017 holdt han en konsert i nærheten av festningen Masada. Han fremførte også en konsert for åpningen av Año Jubilar i Monasterio de Santo Toribio de Liébana, i Spania. Begge konsertene var basert i Electronica Tour-konseptet. I løpet av mai 2017 turnerte Jarre i Canada og USA for første gang i karrieren, og i juli 2017 ble en annen del av turen holdt i Europa. Videre turnerte han i Sør-Amerika for første gang, for så i 2018 ennå en gang i Canada og USA.[55][56][57]

I september 2018 ble det gitt ut et samlealbum med tittelen Planet Jarre - 50 Years of Music, bestående av førti-en sang i "fire ganske forskjellige komposisjonsstiler".

Jarre ga ut sitt tyvende studioalbum Equinoxe Infinity i november 2018, og Jean-Michel Jarres selvbiografi ble utgitt i 2019.[58][59][60]

2020-talletRediger

 
Jarre, 2018

31. desember 2020 holdt Jarre en virtuell nyttårsaften-konsert online, hvor han opptrådte fra et studio i Paris. Showet har siden hatt over 75 millioner seere. Showet ble gjort som reklame for hans nye livealbum Welcome to the other side, som inneholder 12 spor med tidligere utgitte musikk.[61][62]

9. april 2021 ga Jarre ut albumet Amazônia. Albumet fungerer som 52-minutters bakgrunnsmusikk for Amazônia, et prosjekt av fotograf og filmskaper Sebastião Salgado for Paris Philharmonic. Utstillingen fokuserer på det brasilianske Amazonas, med mer enn 200 fotografier og andre medier av Salgado.[63][64][65]

PrivatlivRediger

Jean-Michel Jarre har vært gift fire ganger. Han var gift med Flore Guillard fra 20. januar 1975 til 1977, datteren Émilie Charlotte ble født i 1975 og ble en motemodell. Han møtte sin andre kone, skuespillerinnen Charlotte Rampling, i St Tropez i 1976. De giftet seg i 1996, og datteren Émilie Charlotte og Rampling sønnen Barnaby vokste opp hos dem. Sammen har de en sønn, David. Jarre og Rampling ble skilt i 2002. Han hadde et kort forhold til Isabelle Adjani, og giftet seg med den franske skuespillerinnen Anne Parillaud i mai 2005. I november 2010 kunngjorde paret sin skilsmisse. I 2019 giftet Jarre seg med den kinesiske skuespilleren Gong Li. Jarre har en halvsøster, produksjonsdesigner og scenografen Stéphanie Jarre, fra faren Maurice Jarres andre ekteskap. Hans stebror, manusforfatter, skuespiller og filmprodusenten Kevin Jarre, døde av hjerteinfarkt i 2011.[66][67][68][69][70][71]

Diskografi og showRediger

StudioalbumRediger

I tillegg kommer en rekke livealbum og samlealbum.

Store konserterRediger

Dato Publikum Sted Arrangement
14 juli 1979 1 million Place de la Concorde Bastilledagen
5 april 1986 1.5 millioner Houston 150 års feiring av Texas og 25 års feiring av NASA
5 oktober 1986 0.8 millioner Lyon Feiring av Pave Johannes Paul II
8, 9 oktober 1988 0.2 millioner London London havneområde
14 juli 1990 2.5 millioner Paris la Defense 200 års jubilium for den franske revolusjon
14 juli 1995 1.25 millioner Eiffeltårnet UNESCO
6 september 1997 3.5 millioner Moskva 850 års jubileet Moskva
14 juli 1998 0.8 millioner Eiffeltårnet Bastilledagen
31 desember 1999 0.1 millioner Giza Tusenårsskifte

ReferanserRediger

  1. ^ Roglo, Roglo person ID p=jean+michel;n=jarre
  2. ^ GeneaStar, GeneaStar person ID jarrejm
  3. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Jean-Michel_Jarre
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id jarre-jean-michel
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014
  6. ^ www.telegraph.co.uk
  7. ^ en.mediamass.net
  8. ^ www.muctr.ru
  9. ^ www.der-steiger-award.de
  10. ^ www.qthemusic.com
  11. ^ www.wiadomosci24.pl
  12. ^ www.youtube.com
  13. ^ Journal Officiel de la République Française, hefte 162, www.legifrance.gouv.fr, NOR PRER1910329D, utgitt 14. juli 2019, besøkt 23. juli 2019
  14. ^ http://www.music.lt/lt/grupe/Jean-Michel-Jarre/1814.
  15. ^ Varga, George. «Coachella a small gig for Jean-Michel Jarre, who has played for million-plus audiences three times». sandiegouniontribune.com (engelsk). Besøkt 23. august 2018. 
  16. ^ «La promotion du 14 juillet de la Légion d’honneur distingue 423 personnes» (PDF) (pressemelding). Grande Chancellerie de la Légion d'honneur. 14. juli 2019. 
  17. ^ «Jean-Michel Jarre». IMDb. Besøkt 3. mai 2021. 
  18. ^ «Oxygène - Jean-Michel Jarre | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 3. mai 2021. 
  19. ^ «Equinoxe - Jean-Michel Jarre | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 3. mai 2021. 
  20. ^ «Les Chants Magnétiques - Jean-Michel Jarre | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 3. mai 2021. 
  21. ^ «Waiting for Cousteau [En Attendant Cousteau] - Jean-Michel Jarre | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 3. mai 2021. 
  22. ^ «Chronology - Jean-Michel Jarre | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 3. mai 2021. 
  23. ^ «.: Jean Michel Jarre Official Website :: Live-o-graphy :: Concert For Tolerance - 1995 :.». web.archive.org. 9. september 2009. Besøkt 3. mai 2021. 
  24. ^ «Oxygène 7-13 - Jean-Michel Jarre | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 3. mai 2021. 
  25. ^ «BBC News | MIDDLE EAST | Egyptian court OKs pyramid party». news.bbc.co.uk. Besøkt 3. mai 2021. 
  26. ^ «Metamorphoses - Jean-Michel Jarre | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 3. mai 2021. 
  27. ^ Staff, Guardian (10. januar 2000). «Crying all the way to the bank». the Guardian (engelsk). Besøkt 3. mai 2021. 
  28. ^ Inc, Nielsen Business Media (11. januar 2003). Billboard (engelsk). Nielsen Business Media, Inc. 
  29. ^ «Fans' fear at Danish concert» (engelsk). 16. september 2002. Besøkt 3. mai 2021. 
  30. ^ «Geometry of Love - Jean-Michel Jarre | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 3. mai 2021. 
  31. ^ «Jean Michel Jarre lights up China» (engelsk). 11. oktober 2004. Besøkt 3. mai 2021. 
  32. ^ «Dreyfus Records - News - The Jean Michel Jarre Collection.». web.archive.org. 13. februar 2008. Besøkt 3. mai 2021. 
  33. ^ «Like a breath of fresh air». Ynetnews (engelsk). 20. desember 2005. Besøkt 3. mai 2021. 
  34. ^ «Téo and Téa - Jean-Michel Jarre | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 3. mai 2021. 
  35. ^ «GREATEST ELECTRONIC MUSIC EVER – Fan site of Jean-Michel Jarre». www.teo-tea.com. Besøkt 3. mai 2021. 
  36. ^ «Jean-Michel Jarre». www.soundonsound.com. Besøkt 3. mai 2021. 
  37. ^ «Jean Michel Jarre: Toujours Jarre - Features, Art - The Independent». web.archive.org. 6. oktober 2010. Besøkt 3. mai 2021. 
  38. ^ «Jarre breathes again with Oxygene» (engelsk). 28. mars 2008. Besøkt 3. mai 2021. 
  39. ^ «Jean-Michel Jarre becomes Artistic Director of the World Sky Race - | UNESCO.ORG». portal.unesco.org. Besøkt 3. mai 2021. 
  40. ^ «Pop review: Jean Michel Jarre». the Guardian (engelsk). 24. mai 2009. Besøkt 3. mai 2021. 
  41. ^ «Jarre pays tribute to late father» (engelsk). 1. april 2009. Besøkt 3. mai 2021. 
  42. ^ Jarre, Jean Michel (12. juni 2010). «A Memorable Night». Jean Michel Jarre. Besøkt 3. mai 2021. 
  43. ^ «Klare for festnings-party». www.vg.no. Besøkt 3. mai 2021. 
  44. ^ Jarre, Jean Michel (7. mars 2010). «End of First Week». Jean Michel Jarre. Besøkt 3. mai 2021. 
  45. ^ «Red Carpet Gallery: Honours List 2010! - News - Mojo». web.archive.org. 14. februar 2013. Besøkt 3. mai 2021. 
  46. ^ «Jean-Michel Jarre: "Il n'y a pas d'un côté les bad guys du web, de l'autre les artistes victimes"». LExpansion.com (fransk). 6. juni 2013. Besøkt 3. mai 2021. 
  47. ^ «Gran Ballo della Cavalchina alla Fenice: danze, musica, grandi ospiti e tante follie - Il Gazzettino». web.archive.org. 5. mai 2011. Besøkt 3. mai 2021. 
  48. ^ «Electronica, Vol. 1: The Time Machine - Jean-Michel Jarre | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 3. mai 2021. 
  49. ^ JonathanBarkan (3. august 2015). «Jean-Michel Jarre Teams With John Carpenter For Collaboration Track». Bloody Disgusting! (engelsk). Besøkt 3. mai 2021. 
  50. ^ «Electronica, Vol. 2: The Heart of Noise - Jean-Michel Jarre | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 3. mai 2021. 
  51. ^ «Zoolook Revisited». Besøkt 3. mai 2021. 
  52. ^ «Jean-Michel Jarre records with Edward Snowden – after the Guardian brings them together». the Guardian (engelsk). 14. april 2016. Besøkt 3. mai 2021. 
  53. ^ «Oxygène 3 - Jean-Michel Jarre | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 3. mai 2021. 
  54. ^ Phillips, Amy. «Grammys 2017: The Full Nominations List». Pitchfork (engelsk). Besøkt 3. mai 2021. 
  55. ^ «Enlaces de Interés: Planet Jarre / Equinoxe Infinity – Fairlight Jarre» (spansk). Besøkt 3. mai 2021. 
  56. ^ Masada, Agence France-Presse in (3. april 2017). «Jean-Michel Jarre to play anti-Donald Trump Dead Sea concert». the Guardian (engelsk). Besøkt 3. mai 2021. 
  57. ^ «Grammy-Nominated Jean-Michel Jarre Announces First North American Tour in 2017». Billboard (engelsk). Besøkt 3. mai 2021. 
  58. ^ «Equinoxe Infinity - Jean-Michel Jarre | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 3. mai 2021. 
  59. ^ Baltin, Steve. «Electronic Music Titans Jean-Michel Jarre And The Crystal Method In Conversation». Forbes (engelsk). Besøkt 3. mai 2021. 
  60. ^ «Jean-Michel Jarre launches 'infinite album'». BBC News (engelsk). 7. november 2019. Besøkt 3. mai 2021. 
  61. ^ December 2020, Jerry Ewing08. «Jean-Michel Jarre announces New Years Eve virtual live show». Prog Magazine (engelsk). Besøkt 3. mai 2021. 
  62. ^ Mullins, About the Author / Ellie (3. januar 2021). «Jean-Michel Jarre kicks off 2021 with virtual Notre-Dame de Paris Cathedral performance». We Rave You (engelsk). Besøkt 3. mai 2021. 
  63. ^ «Amazônia - Jean-Michel Jarre | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 3. mai 2021. 
  64. ^ «AMAZONIA - Jean-Michel Jarre». Besøkt 3. mai 2021. 
  65. ^ January 2021, Jerry Ewing05. «Jean-Michel Jarre celebrates 75million viewers for NYE show». Prog Magazine (engelsk). Besøkt 3. mai 2021. 
  66. ^ «How We Met: Jean-Michel Jarre and Charlotte Rampling». The Independent (engelsk). 23. oktober 2011. Besøkt 3. mai 2021. 
  67. ^ «Charlotte Rampling: 'I've lived with fear all my life'». The Independent (engelsk). 6. april 2012. Besøkt 3. mai 2021. 
  68. ^ «Charlotte Rampling: In from the cold». The Independent (engelsk). 8. oktober 2011. Besøkt 3. mai 2021. 
  69. ^ «Jean-Michel Jarre et Anne Parillaud, c’est fini! | France Soir». archive.is. 1. august 2012. Besøkt 3. mai 2021. 
  70. ^ hermesauto (17. mai 2019). «Gong Li said to have married 70-year-old French composer». The Straits Times (engelsk). Besøkt 3. mai 2021. 
  71. ^ Facebook; Twitter; options, Show more sharing; Facebook; Twitter; LinkedIn; Email; URLCopied!, Copy Link; Print (22. april 2011). «Kevin Jarre dies at 56; screenwriter of 'Glory' and 'Tombstone'». Los Angeles Times (engelsk). Besøkt 3. mai 2021. 

Eksterne lenkerRediger