Jacques-Yves Cousteau

Jacques-Yves Cousteau (født 11. juni 1910 i Saint-André-de-Cubzac i departementet Gironde, død 25. juni 1997 i Paris) var en fransk marineoffiser, filmregissør, havforsker og pionér innen dykking og undervannsfotografering. I Frankrike er han kjent som le commandant Cousteau, andre steder som Jacques Cousteau eller Captain Cousteau. Sammen med Émile Gagnan oppfant han Aqualungen i 1943. Dette var forløperen til vår tids trykkluftapparat, som benyttes ved apparatdykking.

Jacques-Yves Cousteau
Cousteau1972 (cropped).jpg
Født11. juni 1910[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Saint-André-de-CubzacRediger på Wikidata
Død25. juni 1997[1][3][4][5]Rediger på Wikidata (87 år)
ParisRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
16 oppføringer
Zoolog, oppdagelsesreisende, filmskaper, innovatør, fotograf, naturverner, oseanograf, skribent, oppfinner, manusforfatter, marineoffiser, marinbiolog, ingeniør, biolog, filmregissør, world traveler[6]Rediger på Wikidata
Embete Museumsdirektør, fauteuil 17 de l'Académie françaiseRediger på Wikidata
Utdannet ved École navale, Collège Stanislas de ParisRediger på Wikidata
Ektefelle Simone Melchior (19371990), Francine Triplet (19911997)Rediger på Wikidata
Far Daniel CousteauRediger på Wikidata
Mor Elizabeth Cousteau[7]Rediger på Wikidata
Søsken Pierre-Antoine CousteauRediger på Wikidata
Barn Philippe Cousteau, Jean-Michel CousteauRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Medlem av Académie française (1988–), National Academy of Sciences (1968–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser
23 oppføringer
Kommandør av Æreslegionen, Croix de guerre 1939–1945, storkorset av Den nasjonale fortjenstorden, kommandør av Ordre des Arts et des Lettres, Presidentens frihetsmedalje, Benjamin Franklin-medaljen, BAFTA Academy Fellowship Award (1975), Oscar for beste kortfilm (spillefilm) (1958), Oscar for beste dokumentarfilm (langfilm) (1955), Harry N. Potts medalje (1970), offiser av Ordenen for sjøfartsfortjenester, Genesis Award, Founder’s Medal (1963)[8], Catalonias internasjonale pris (1991)[9], National Inventors Hall of Fame, Sierra Club John Muir Award (1976), Great Gold medal of the Société d'Encouragement au Progrès, æresdoktor ved Harvard University, honorary doctorate of the Polytechnic University of Valencia, æresdoktor ved Brandeis-universitetet, æresdoktor ved Det Nasjonale Taras Sjevtsjenkoniversitetet i Kiev, Honorary Companion of the Order of Australia (1990)[10], æresdoktor ved Vrije Universiteit Brussel (1989)[11]Rediger på Wikidata
Signatur
Jacques-Yves Cousteaus signatur

BiografiRediger

I 1930 ble Cousteau opptatt ved École Navale (flåteakademiet) i Brest, og utdannet seg til artillerioffiser i den franske marine, noe som gav ham mulighet til å gjennomføre sine første undervannseksperimenter. Han var under utdannelse som pilot, men en alvorlig bilulykke endte denne karrieren. I 1936 testet han en modell undervannsbriller, kanskje selve forfaderen til moderne dykkermasker.

I 1937 ble han gift med Simone Melchior.

Han deltok i annen verdenskrig. Sammen med Émile Gagnan, utviklet han Aqualungen i 1943. Dette var forløperen til vår tids trykkluftapparat, som nå blir brukt ved apparatdykking. Bakgrunnen for deres utvikling av et effektivt, frittsvømmende luftåndingssystem, var to oksygentoksisitets-ulykker hos dykkere som anvendte kretsløpsåndingsapparater (rebreathere).

Etter krigen, mens han fremdeles var ansatt i den franske marine, utviklet han teknikker for minerydding i Frankrikes havner, og utforsket skipsvrak.

I 1950 kjøpte Loel Guinness skipet Calypso, som tidligere hadde fungert som ferge på Malta. Guinness leide ut skipet til Cousteau for symbolske 1 franc i året, og med Calypso besøkte Cousteau de mest interessante farvann i verden, og en del elver. Under disse reisene produserte han mange filmer, og fikk materiale til flere bøker. Cousteau vant tre Oscars for filmene, samt en rekke andre filmpriser. Hans innsats bidro til å popularisere viten om marinbiologi.

Sammen med Jean de Wouters utviklet Cousteau i 1963 et undervannskamera kalt Calypso-Phot. Dette ble senere produsert av Nikon som Calypso-Nikkor, etterfulgt av Nikonos. Sammen med Jean Mollard skapte han SP-350, en tomannsubåt som kunne nå en dybde på 350 m. Suksessen ble gjentatt i 1965, med to ubåter som nådde dybder på 500 m.

I 1957 ble Cousteau leder av både det oseanografiske museum i Monaco og The Conshelf Saturation Dive Program (langtidsdykkingseksperimenter, og de første bemannede undersjøiske kolonier). I tillegg grunnla han den undersjøiske gruppen i Toulon, og var den eneste utlendingen som ble opptatt ved the American Academy of Sciences.

Cousteaus popularitet var stigende. I oktober 1960 var det planlagt at en stor mengde radioaktivt avfall skulle dumpes til havs av EURATOM. Cousteau organiserte en kampanje mot dette, som fikk stor tilslutning. Togene som transporterte det radioaktive avfallet, ble stoppet av kvinner og barn, etter at sistnevnte satte seg på jernbaneskinnene.

Følgende november forårsaket et offisielt besøk fra den franske president Charles de Gaulle i Monaco en offentlig debatt, som tok for seg den foregående månedens begivenheter, og atomeksperimenter generelt. Den franske ambassadøren foreslo at Fyrst Rainier unngikk emnet, men angivelig ba presidenten Cousteau om å være vennlig med atomforskerne, noe Cousteau skal ha besvart med at det i stedet var hans ( presidentens ) forskere som burde være vennlige. Under denne diskusjonen innså Cousteau at grunnen til de franske eksperimentene, var at amerikanerne hadde nektet å dele atomhemmeligheter med sine allierte.

I 1974 dannet han The Cousteau Society, til beskyttelse av havets liv. I 1977 mottok han, sammen med Peter Scott, FNs miljøpris. I 1985 mottok han the Presidential Medal of Freedom av Ronald Reagan. I 1992 ble han invitert til Rio de Janeiro, til FNs internasjonale miljø- og utviklingskonferanse, og ble fast konsulent for FN og Verdensbanken.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Jacques Cousteau, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jacques-Cousteau, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000008222, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Jacques-Yves COUSTEAU, CTHS person-ID 121631, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ The Fine Art Archive, cs.isabart.org, abART person-ID 78828, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ philatelie-pour-tous.fr[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gold Medal Recipients[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ web.gencat.cat[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Australian Honours Search Facility, honours.pmc.gov.au, Australian honours ID 878276[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ cavavub.be[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenkerRediger