Jåtten

Jåtten
Land	Norge
	; Jåtten; 58°54′56″N 5°43′36″Ø

Jåtten er navnet på en matrikkelgård og et delområde i Hinna bydel i Stavanger kommune i Rogaland fylke. Navneformene Jåtten og Jåttå (og delvis Jåtta) blir brukt parallelt.

Etymologi rediger

Opphavelig er navnet Jåtten antagelig sammensatt av to deler, der siste ledd er tun. Tolkingen av først ledd er usikker, men det kan være knyttet til et gammelnorsk ord for hest, jór. En alternativ tolking av det første leddet er basert på gammelnorsk ýr = barlind, muligens koblet til kultisk bruk av dette treslaget. I eldre dokumenter opptrer navnformene Jatun (1318) og Jatuni (1348).

Historikk rediger

Gården Jåtten rediger

Den første gang Jåtten er omtalt var 8. april 1483;^[1] da avga Bjørn Ivarson og Gunnar Belefson vitnesbyrd om at Audfinn på Jåtten i biskop Håkons tid (1400–1426) hadde gitt den søndre gården i Jåtten til bispestolen. Før i 1482 hadde ingen motsagt dette. Biskop Håkon ”unte” også Osmund Trøgson – sin arving – Valaberg i sin livstid. Osmund Trøgson hadde da trolig fått leieinntekten (landskylden) fra Jåtten så lenge han levde, men leieinntektene gikk tilbake til biskopen etterpå. Kilden opplyser at verken Gunnar eller faren – som hadde hatt gården før – hadde hørt noe annet. Vi får da navnet på tre bønder på Jåtten: Audfinn, Belef og Gunnar Belefson. 8. april 1483 ^[2] ble det avsagt dom mellom biskop Eilif av Stavanger og domkapitlet om Lødebek med kvernhus i Vår Frues sokn. Det tildømmes biskopen. Ladebekken ser ut til å på vært på Valaberg - under Jåtten.^[3]

I 1519 og 1521 skattet Orm og Olav på Jåtten. I 1563 bodde Jens og Olav på Jåtten. Jens hadde i 1567 fått barn med Birgitte Andersdatter. De var i slekt i tredje ledd. De fikk henholdsvis 10 og 4,5 daler i bot. I 1567 ble det betalt leding fra Jåtten, men navnet på bøndene ble ikke skrevet opp.

Den 20. april 1591 var Olav Jensson på Jåtten lagrettemann. I 1594 og 1595 betalte Olav Jensson tiende til Domkirken. I 1596 betalte han en vett korn. Det kan være at han var sønn av Jens på Jåtten i 1563–1567.

Den 20. april 1591 var også Asser på Jåtten lagrettemann. I 1594 betalte Asser sju spann korn i tiende til Domkirken, og i 1595 fem spann. I 1602 betalte Asser Jåtten tre spann i tiende. I 1603 skattet Atser på Jåtten. I 1613 skattet Lauritz, Rasmus, Peder og Peder på Jåtten. Asser var da borte. I 1594 betalte Oluf Olufson på Jåtten seks spann korn i tiende til kjerka. I 1595 betalte han en vett korn og i 1597 også en vett. Det kan være at han var sønn av Olav på Jåtten i 1563–1567. I 1594 og 1595 betalte Reier på Jåtten tiende til Domkirken. 20.april 1596 klaget Reidar Jåtun og hans hustru på at Jakop Watson hadde fått barn med hans stedatter Ingeborg. Jakop Watson måtte gi åtte daler. Det er derfor sannsynlig at også Jakop Watson bodde på Jåtten. I 1602 betalte Jakops hustru ett spann korn i tiende til kongen. Jakop var nok da død.^[3]

Geistlig eiendomsrett rediger

I 1567 eide biskopen tre pund korn i Jåtten. Omkring 1620 eide biskopen 1,5 pund korn i Jåtten. Omkring 1620 eide presten ved Domkirken i Stavanger 3 vetter korn i Jåtten. I 1638 eide Utstein kloster tre vetter korn i Jåtten.^[3]

Delområdet i dag rediger

Areal og innbyggertall rediger

Delområdets areal er 12,58 km² og innbyggertallet i 2005 var 13 760 personer. Området er i dag i sterk utvikling og bygges kraftig ut.

Grunnkretser rediger

11031700 Jåtten er inndelt i følgende 31 grunnkretser:

11031701 Hinnalia
11031712 Ulsberget
11031713 Storaberget
11031714 Ofolsbakken
11031715 Djupamyrå
11031716 Folkvang
11031717 Mariamarka
11031718 Godesettunet
11031719 Myrå
11031722 Gauselskogen 3
11031723 Gauselvågen 1
11031724 Nådlandsberget
11031725 Forus øst
11031726 Gauselvågen 2
11031727 Vågedalen
11031728 Hinnavågen
11031729 Jåttåvågen
11031730 Boganes
11031731 Kyrkjehaugen
11031733 Jåttånuten 4
11031734 Grannes Nord
11031735 Grannes Sør
11031736 Forus vest 1
11031737 Forus vest 2
11031738 Gauselbakken 1
11031739 Godeset 1
11031740 Godeset 2
11031741 Gauselbakken 2
11031742 Gauselnuten
11031743 Brekka
11031744 Boremarka

Samferdsel rediger

Jåtten har togforbindelse over Jåttåvågen holdeplass på Jærbanen.

Militæranlegg rediger

På Jåttå ligger det norske Forsvarets Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) og NATOs Joint Warfare Centre (JWC). Anleggene ligger rett ved Stavangers høyeste punkt Jåttånuten (139 moh).

Idrettsanlegg rediger

I 2004 ble Viking stadion åpnet i Jåttåvågen hvor Viking Fotballklubb spiller sine hjemmekamper.

Litteratur rediger

Inge Særheim: Stadnamn i Rogaland. Fagbokforlaget, Bergen 2007. ISBN 978-82-7674-879-6.

Referanser rediger

^ DN III nr 941.
^ DN IV nr 994.
^ ^a ^b ^c Arne Kvitrud (17. april 2016). «Personer, familier og slekter i og i tilknytning til Stavanger i perioden 1400-1599». www.kvitrud.no. Besøkt 11. februar 2022. «Dette er en versjon av heftet ” Personer, familier og slekter i og i tilknytning til Stavanger i perioden 1400-1599”, men uten segl, bumerker og slektstavler. | Heftet er i A4-format og er på 232 sider. Det har 89 figurer – segl, bumerker og slektstavler.»

[1] DN III nr 941.

[2] DN IV nr 994.

[:0-3] Arne Kvitrud (17. april 2016). «Personer, familier og slekter i og i tilknytning til Stavanger i perioden 1400-1599». www.kvitrud.no. Besøkt 11. februar 2022. «Dette er en versjon av heftet ” Personer, familier og slekter i og i tilknytning til Stavanger i perioden 1400-1599”, men uten segl, bumerker og slektstavler. | Heftet er i A4-format og er på 232 sider. Det har 89 figurer – segl, bumerker og slektstavler.»

[1]

[2]

[3]