Vett
- For betydningen «forstand / skjønn / fornuft», se fornuft eller intelligens
En[1] vett (eller ei[2] vett) er et gammelt norsk vektmål. Det ble brukt over store deler av landet, før et nytt målesystem ble innført i 1887. Måleenheten var avhengig av hva som ble målt. Definisjonen har også endret seg med tiden og fra landsdel til landsdel.
Ordet «vett» kan være i slekt med å veie.[1]
Vettleie var en enhet for størrelsen til en landeiendom, tilsvarende en landskyld på 1 vett mel.[2]
Skippundvekt i landsloven
redigerSkippundvekt var et målesystem for vekt, innført ved Magnus Lagabøtes landslov omkring 1276.[3] Ifølge denne loven skulle
En vett svarer til 6,172 kg.[trenger referanse]
Skippundvekt i Rogaland og Sunnhordland
redigerEn vett svarer til 37,03 kg.[2]
Kornvekt i Rogaland og Sunnhordland
rediger- 1 kornskippund = 4 vetter
- 1 vett = 6 spann = 180 merker
En vett svarer til 46,29 kg. Ofte ble det regnet bare 144 merker i en vett, uten at dette endret totalvekten i vetten. Det skulle normalt gå to vetter i en korntønne.[2]
Kornvekt i Romsdal
redigerBruken er kjent fra ca. 1550:
- 1 vett = 3 1/3 våg = 10 lispund = 240 merker
En vett svarer til 61,72 kg. I senere kilder er en vett satt lik 12 tveite og 192 merker, uten at totalvekten er endret.[2]
Melvekt i Romsdal
rediger- 1 vett = 12 tveite = 192 merker
En vett svarer til 49,38 kg.[2]
Melvekt i Trøndelag
redigerBruken er kjent fra ca. 1550 og senere:
- 1 vett = 6 våger = 432 merker
En vett svarer til 111,1 kg.[2]
Maltvekt
redigerDet er mulig at vett er nevnt som maltvekt i Trøndelag i et dokument fra 1537:
- 1 vett = 5 våger
En vett svarer til 92,58 kg.[2]
I reglene for St. Olavsgildet i Onarheim i Sunnhordland i 1394 nevnes en halv vett malt.[5]
Referanser
rediger- ^ a b «Vett». Det Norske Akademis ordbok. Besøkt 30. desember 2020.
- ^ a b c d e f g h : R. Fladby, S.Imsen, H. Winge; Norsk historisk leksikon s.367 (Vett)
- ^ : R. Fladby, S.Imsen, H. Winge; Norsk historisk leksikon s.297 (Skippundvekt)
- ^ Hallvard M. Hoftun (1981). Suldal kultursoge. Gamle Suldal. Suldal kommune. s. 427.
- ^ Ragne Bugge. 1965. «Middelalderen i dokumenter». Olaf Norlis Forlag
Litteratur
rediger- Rolf Fladby, Steinar Imsen, Harald Winge, red. (1990). Norsk historisk leksikon. Oslo: J. W. Cappelens Forlag. ISBN 82-02-04893-1.