Wikipedia

Troja

historisk ruinby i Tyrkia
(Omdirigert fra «Ilios»)
«Troja» har flere betydninger.

Troja (gresk Τροία, Troia, også Ἴλιον, Ilion, latin Troia, Ilium, tyrkisk: Truva) var en var en oldtidsby som ligger i dagens Hisarlık, Tyrkia.

Troja
LandTyrkias flagg Tyrkia
Grunnlagt3000 f.Kr. (Julian)
Opphørt500 (Julian)
Areal158 hektar
Nettsidemuze.gov.tr/muze-detay?sectionId=TRV01&distId=TRV
Kart
Troja
39°57′27″N 26°14′20″Ø
Troja på Commons
Murer i den utgravde byen Troja

Stedet ble først bosatt rundt 3600 f.Kr. og vokste til en liten befestet by rundt 3000 f.Kr. I løpet av sine fire tusen år med eksistens ble Troy gjentatte ganger ødelagt og gjenoppbygd. Som et resultat er det arkeologiske stedet som har blitt igjen delt inn i ni lag, som hver tilsvarer en by bygget på ruinene av den forrige. Arkeologer refererer til disse lagene ved å bruke romertall. Blant de tidlige lagene er Troya II kjent for sin rikdom og imponerende arkitektur. I løpet av sen bronsealder ble Troya kalt Wilusa og var en vasal av hettittiske imperiet. De siste lagene (Troya VIII-IX) var greske og romerske byer som i sine dager fungerte som turistattraksjoner og religiøse sentre på grunn av deres kobling til mytiske tradisjoner.

Det arkeologiske området er åpent for publikum som turistmål, og ble lagt til UNESCOs verdensarvliste i 1998. Området ble gravd ut av Heinrich Schliemann og Frank Calvert med start i 1871. Under ruinene av den klassiske byen fant de rester av mange tidligere bosetninger. Flere av disse lagene ligner litterære skildringer av Troja, noe som får noen forskere til å konkludere med at det er en kjerne av sannhet som ligger til grunn for legendene. Påfølgende utgravninger av andre har bidratt til den moderne forståelsen av stedet, selv om det nøyaktige forholdet mellom myte og virkelighet forblir uklart og det er ingen definitive bevis for et gresk angrep på byen.[1][2]

Legenden

rediger
 
Kart over Troas

Fortellingen om trojanerne begynte først i myter og legender. Gresk mytologi sier at trojanerne var de opprinnelige borgerne i byen Troja i Troas-regionen i Anatolia (nå Tyrkia). Troja ligger i Asia, men byen presenteres i legenden som del av den greske kulturen med bystater. Troja ble kjent for sine rikdommer som de fikk fra handel med øst og vest, fine klær, jernproduksjon og massive defensive murer.

Den trojanske kongefamilien startet med Elektra og Zevs, foreldrene til Dardanos. Dardanos var ifølge greske myter opprinnelig fra Arkadia, men ifølge romerske myter var han opprinnelig fra Italia, krysset over til Lilleasia fra øya Samothrake hvor han møtte kong Teukros. Teukros var selv kolonist fra Attika og behandlet Dardanos med respekt. Til slutt giftet Dardanos seg med Teukros’ døtre og grunnla Dardania som senere ble styrt av Aineias. Da Dardanos døde, gikk kongedømmet videre til hans barnebarn Tros, som kalte folket trojanere og landet Troas etter seg selv. Ilos, sønn av Tros, grunnla byen Ilium som han oppkalte etter seg selv. Zevs gav Ilos Palladium. Poseidon og Apollon bygget murene og befestningene rundt Troja for Laomedon, sønn av Ilos den yngre. Da Laomedon nektet å betale, oversvømmet Poseidon landet og krevde at Hesione skulle ofres til et sjøuhyre. Pestilense kom og sjøuhyret tok menneskene på sletten.

En generasjon før trojanerkrigen erobret Herakles Troja og drepte Laomedon og hans sønner, med unntak av den unge Priamos. Priamos ble senere konge. Under hans styre invaderte de mykenske grekerne og erobret Troja i trojanerkrigen, tradisjonelt datert til 1193–1183 f.Kr. Maksyanerne var en vestlig libyisk stamme som sa at de var etterkommere av mennene fra Troja, ifølge Herodot. De trojanske skipene forandret seg til najader som gledet seg over å se ødeleggelsen av Odyssevs’ skip.

Trojansk styre i Lilleasia ble erstattet av herakleide-dynastiet i Sardis som hersket i 505 år frem til Kandaules. Jonerne, kimmererne, frygierne, miletene fra Sinope (dagens Sinop [Tyrkia]) og lydierne flyttet inn i Lilleasia. Persia invaderte i 546 f.Kr.

Fjellet Ida i Lilleasia er stedet hvor Ganymede ble bortført av Zevs, Ankhises ble forført av Afrodite, Afrodite fødte Aineias, Paris levde som hyrde, nymfene bodde, «Paris’ dom» fant sted, de greske gudene så på trojanerkrigen, Hera distraherte Zevs med sin forførelse lenge nok til at akhaierne, hjulpet av Poseidon, kunne holde trojanerne borte fra sine skip og hvor Aineias og hans tilhengere hvilte og ventet til grekerne satte av gårde til Hellas. Alteret til Panomfean (kilden til alle orakler) ble dedisert til Jupiter (Tonatos) nær Troja. Buthrotos (eller Buthrotum) var en by i Epiros hvor Helenos, den trojanske seeren, bygget en kopi av Troja. Aineias landet der, og Helenos forutså hans fremtid.

Homers Troja

rediger

I Iliaden satte akajerne (grekerne) opp sin leir nær munningen av elven Skamandros (antagelig dagens Karamenderes), hvor de la til med skipene sine. Byen Troja stod på en høyde på den andre siden av sletten Skamandros hvor slagene i krigen fant sted. Stedet for den antikke byen er i dag rundt 15 km fra kysten, men den antikke munningen av Skamandros, for rundt 3000 år siden, var rundt 5 km lenger inne i landet[3][4], hvor den rant ut i en bukt som senere har blitt fylt med alluviumme materialer.

Ved siden av Iliaden er der referanser til Troja i det andre betydelige verket som blir tillagt Homer, Odysseen, og i annen antikk gresk litteratur. Den homeriske legenden om Troja ble omarbeidet av den romerske poeten Vergil i hans verk Æneiden. Grekerne og romerne tok trojanerkrigen og identiteten til det homeriske Troja med stedet i Anatolia for historiske fakta. Aleksander den store besøkte stedet i 334 f.Kr. og ofret ved de påståtte gravene til de homeriske heltene Akilles og Patroklos.

Antikke greske historikere varierte mellom å plassere trojanerkrigen på 1300-, 1200- og 1000-tallet f.Kr.; Eratosthenes til 1184 f.Kr., Herodot til 1250 f.Kr. og Duris til 1334 f.Kr.

Geologene John C. Kraft fra Universitet i Delaware og John V. Luce fra Trinity College i Dublin presenterte i november 2001 resultatene fra undersøkelser i regionens geologi som startet i 1977. Geologene sammenlignet dagens geologi med landskapene og kysttrekkene som beskrives i Iliaden og andre klassiske kilder, særlig Strabons Geographia. Deres konklusjon var at det regelmessig samstemte mellom Trojas plassering slik den ble identifisert av Schliemann (og andre steder som den greske leiren), de geologiske bevisene og beskrivelsene av topologien og beretningene om slaget i Iliaden.[5][6][7]

En liten minoritet av samtidige forfattere hevder at det homeriske Troja ikke var i Anatolia, men lokalisert andre steder: England[8], Kroatia og Skandinavia har blitt foreslått. Disse teoriene har ikke blitt akseptert av forskere flest.

Arkeologi

rediger
 
Arkeologisk kart over Hisarlik
 
Tverrsnitt av Hisarlik

Lagene av ruiner på stedet er nummerert Troja I – Troja IX, med forskjellige underinndelinger:

  • Troja I 3000–2600 (vestlig anatolisk EB 1)
  • Troja II 2600–2250 (vestlig anatolisk EB 2)
  • Troja III 2250–2100 (vestlig anatolisk EB 3 (tidlig))
  • Troja IV 2100–1950 (vestlig anatolisk EB 3 (mellom))
  • Troja V: 20.–18. århundre f.Kr. (vestlig anatolisk EB 3 (sen))
  • Troja VI: 17.–15. århundre f.Kr.
  • Troja VIh: sen bronsealder, 14. århundre f.Kr.
  • Troja VIIa: ca. 1300–1190 f.Kr., den mest sannsynlige kandidaten for Homers Troja
  • Troja VIIb1: 12. århundre f.Kr.
  • Troja VIIb2: 11. århundre f.Kr.
  • Troja VIIb3: frem til ca. 950 f.Kr.
  • Troja VIII: rundt 700 f.Kr.
  • Troja IX: hellenistisk Ilium, 1. århundre f.Kr. [9]

Det arkeologiske stedet Troja ble føyd på listen over verdensarven i 1998.

Troja I-V

rediger

Den første byen ble grunnlagt i det 3. årtusen f.Kr. I bronsealderen ser det ut til at stedet var en blomstrende merkantil by, siden dens plassering tillot full kontroll over Dardanellene, som alle handelsskip måtte passere fra Egeerhavet på vei til Svartehavet.

Troja VI

rediger

Troja VI ble ødelagt rundt 1300 f.Kr., antagelig av et jordskjelv. Bare en eneste pilspiss ble funnet i dette laget og ingen rester av lik.

Troja VII

rediger
 
Kart over Troja (VII eller VIII) og andre byer i det lydiske imperiet.

Det arkeologiske laget kjent som Troja VIIa som har blitt datert på grunnlag av keramikkstiler til midten eller slutten av det 13. århundret f.Kr., er den oftest siterte kandidaten for Homers Troja. Den ser ut til å ha blitt ødelagt av krig, og det er spor av brann. Frem til utgravningene i 1988 var problemet at Troja VII så ut til å være en festning på høyden, og ikke en by av den størrelsen som Homer beskrev, men senere identifikasjon av restene av byen antyder en by av betydelig størrelse.

Delvise rester av mennesker ble funnet i husene og i gatene, og nær de nordvestlige ruinene ble det funnet et skjelett med hodeskader og brukket kjeve. Tre pilspisser av bronse ble funnet, to i festningen og en i byen. Men bare en liten del av byen er utgravd, og funnene er for sparsommelige til at en tydelig kan favorisere ødeleggelse gjennom krig fremfor en naturkatastrofe.

Troja VIIb1 (ca. 1120 f.Kr.) og Troja VIIb2 (ca. 1020 f.Kr.) ser ut til å ha blitt ødelagt av brann.

Troja IX

rediger

Den siste byen på stedet, det helleniske Ilium, ble grunnlagt av romerne under styret til keiser Augustus og var en viktig handelsby frem til etableringen av Konstantinopel i det 4. århundre som den østlige hovedstaden i Romerriket. I tiden til Østromerriket forfalt byen gradvis og forsvant til slutt.

Utgravninger

rediger

Schliemann

rediger
 
Heinrich Schliemann

Fremveksten til moderne kritisk historie gjorde at Troja og trojanerkrigen ble regnet som ren legende. Den tyske arkeologen Heinrich Schliemann gravde i løpet av to ekspedisjoner (1871–1873 og 1878/1879) ut en høyde som ble kalt Hisarlik av tyrkerne, nær byen Çanakkale i det nordvestlige Anatolia. Der oppdaget han ruinene av en rekke antikke byer som stammer fra bronsealderen til den romerske perioden. Schliemann erklærte at disse byene, først Troja I og senere Troja II, var byen Troja, og denne identifikasjonen fikk bred anerkjennelse på den tiden.

Gullskattene som Schliemann fant i Troja, ble smuglet til Tyskland og var lenge en betent sak mellom tyske og tyrkiske myndigheter. Blant annet ble Schliemann nektet innreise til Tyrkia. I den kaotiske situasjonen som rådet i Tyskland på slutten av andre verdenskrig forsvant skattene for så å dukke opp igjen på slutten av 1990-tallet i Russland, der de idag er utstilt. Tyske myndigheter har forlangt dem tilbakelevert.

Dörpfeld, Blegen

rediger

Etter Schliemann ble stedet videre utgravd under ledelsen til Wilhelm Dörpfeld (1893/4) og senere Carl Blegen (1932–8). Disse utgravningene viste at det var minst ni byer bygget over hverandre på dette stedet.

Korfmann

rediger
 
Utsikten fra Hisarlık over sletten til Ilium mot Egeerhavet

Utgravninger ble gjenopptatt i 1988 av et team fra Universitetet i Tübingen og Universitetet i Cincinnati under ledelsen til professor Manfred Korfmann. Spørsmålet om Trojas status i bronsealderverdenen har vært temaet for en til tider bitter debatt mellom Korfmann og den tübingiske historikeren Frank Kolb i 2001/2002.

Etter en magnetisk billedundersøkelse av markene nedenfor festningen i august 2003 ble en dyp grøft lokalisert og gravd ut blant ruinene av en senere gresk og romersk by. Restene som ble funnet i grøften ble datert til sen bronsealder, det antatte tidspunktet for Homers Troja. Det er hevdet av Korfmann at denne grøften kan ha markert de ytre forsvarsverkene av en mye større by enn en tidligere hadde antatt.

Mulige bevis for et slag ble også funnet i form av pilspisser som ble funnet i lag datert til det tidlige 12. århundre f.Kr.

Korfmann døde 11. august 2005, og siden utgravningstillatelsen ble knyttet til ham personlig, var det usikkert hvordan og når utgravningene ville fortsette.

Pernicka

rediger

Sommeren 2006 fortsatte utgravningene under ledelse av Korfmanns kollega, Ernst Pernicka, med en ny utgravningstillatelse.[10]

Hettittiske bevis

rediger

Den sveitsiske forskeren Emil Forrer hevdet i 1920-årene at stedsnavn som ble funnet i hettittiske tekster, Wilusa og Taruisa, burde identifiseres med henholdsvis Ilium og Troja. Han bemerket videre at navnet Alaksandus, konge av Wilusa, som ble nevnt i en av de hettittiske tekstene, er ganske likt navnet til prins Alexandros eller Paris av Troja.

Den hettittiske kong Mursili II skrev i ca. 1320 f.Kr. et brev til kongen av Ahhiyawa, behandlet ham som en likeverdig og impliserte at Milet (Millawanda) var kontrollert av Ahhiyawa. Han henviste også til en tidligere «Wilusa-episode» som involverte fiendtligheter fra Ahhiyawas side. Dette folket har blitt identifisert med homeriske grekere (akhaiere).

Disse identifikasjonene ble forkastet av mange forskere som usannsynlige eller i det minst ubeviselige. Trevor Bryce kjempet for dem i 1998 i sin bok The Kingdom of the Hittites, der han viste til en del av det såkalte Manapa-Tarhunda-brevet. Det henviser til kongedømmet Wilusa som bortenfor landet til elven Seha (kjent i den klassiske tid som Kaikos) og nær landet til Lazpa (Lesbos).

Nylige bevis legger ytterligere til teorien om at Wilusa er identisk med det arkeologiske Troja. Hettittiske tekster nevner en vanntunnel ved Wilusa, og en vanntunnel utgravd av Korfmann som tidligere ble antatt å være romersk, er blitt datert til rundt 26. århundre f.Kr.

Identifikasjonen av Wilusa med det arkeologiske Troja og av akhaiene som Ahhiyawa forblir kontroversiell, men fikk nok popularitet i løpet av 1990-årene til å regnes som en betydelig hypotese.

Ilios og Wilusa

rediger

Hendelsene beskrevet i Homers Iliaden, selv dersom de er basert på historiske hendelser som skjedde 450 år før de ble nedskrevet, vil aldri kunne identifiseres helt med historiske eller arkeologiske fakta, selv om der var en by i bronsealderen på stedet som nå kalles Troja og selv om byen ble ødelagt av brann eller krig omtrent på den tiden trojanerkrigen skal ha skjedd.

Ingen tekst eller bruksgjenstand har blitt funnet på selve stedet som tydelig identifiserer bronsealderstedet. Dette skyldes antagelig byggingen av det hellenistiske Ilium (Troja IX) som ødela deler av det som mest sannsynlig inneholdt byarkivet. Et eneste segl fra en luvisk skriftrull har blitt funnet i et av husene. Dette beviser nærværet av skriftlig korrespondanse i byen, men ingen tekster finnes. Vår voksende forståelse av geografien i hettittimperiet gjør det svært sannsynlig at stedet korresponderer med byen Wilusa. Men selv om dette aksepteres, er det selvfølgelig ikke bevis for det homeriske (W)ilion.

Navnet Wilion eller Troja dukker ikke opp i greske nedtegnelser fra mykenske steder. Det mykenske Hellas i det 13. århundre f.Kr. hadde kolonisert det greske fastlandet og Kreta og var bare i ferd med å gjøre turer inn i Anatolia og etablere et brohode i Milet (Millawanda). Historiske Wilusa var en av Arzawa-landene, i en løs allianse med hettittene, og skrevne referanser til byen er derfor forventet i hettittisk korrespondanse fremfor i arkivene i de mykenske palassene.

Iliadens status

rediger

Krangelen om det historiske grunnlaget i Iliaden var svært opphetet til tider. Dess mer vi vet om bronsealderhistorie, jo klarere blir det at det ikke er et ja eller nei-spørsmål, men om utdannet vurdering av hvor mye historisk kunnskap som er til stede hos Homer. Fortellingen om Iliaden er ikke en beretning om krig, men en fortelling om psykologi, vrede, hevn og dødsfallene til individuelle helter som inntar felles kunnskap om trojanerkrigen for å skape et bakteppe. Ingen forskere antar at de individuelle hendelsene i fortellingen, hvorav mange sentrale hendelser involverer guddommelig inngripen, er historiske fakta. På den andre siden hevder få forskere at omgivelsene er helt uten minne av mykensk tid. Det er heller et subjektivt spørsmål om det faktiske innholdet er mer eller mindre det en kunne ha forventet.

Troverdigheten til Homers Troja ser ut til å stå foran de samme hindrene som Platons Atlantis. I begge tilfeller blir antikke forfatteres fortelling nå ansett av noen som å inneholde en viss sannhet, mens andre ser på det som mytologi eller fiksjon. Det kan være mulig å etablere forbindelser mellom begge fortellingene og reelle steder og hendelser, men disse forbindelsene kan skyldes subjektiv utvelgelse.

Illaden som legende

rediger

Noen arkeologer og historikere fastholder at ingen av hendelsene hos Homer er historiske. Andre aksepterer at det kan være et grunnlag av historiske hendelser i fortellingene, men sier at fraværet av uavhengige bevis gjør at det ikke er mulig å skille fakta fra myter.

I senere år har forskere foreslått at de homeriske fortellingene representerer en syntese av mange gamle greske fortellinger om forskjellige beleiringer og felttog, blandet sammen i det greske minnet under «den mørke tiden» som fulgte etter fallet til den mykenske sivilisasjonen. Etter dette synet eksisterte der ingen by som het Troja noe sted. Navnet kommer fra et folk kalt troiere som antagelig levde i det sentrale Hellas. Identifikasjonen av høyden ved Hisarlik som Troja er i dette synet en sen utvikling etter den greske koloniseringen av Lilleasia i det 8. århundre f.Kr.

Iliaden som historie

rediger

Et annet syn er at Homer var arving av en ubrutt tradisjon av episk poesi som strakte seg 500 år tilbake inn i mykensk tid. Etter dette synet kan kjernen i fortellingen reflektere et historisk felttog som fant sted rett før forfallet til den mykenske sivilisasjon. Mye legendarisk materiale ville ha blitt lagt til i løpet av denne tiden, men i dette synet er det meningsfullt å spørre etter arkeologiske og skriftlige bevis for hendelser som det henvises til i Iliaden. En slik historisk bakgrunn gir troverdige forklaringer på den geografiske kunnskapen om Troja, som riktignok kunne ha blitt skaffet på Homers tid også ved å besøke det tradisjonelle stedet for byen, og på andre umotiverte elementer i diktet, særlig den detaljerte oversikten over skipene. Lingvistisk antyder noen få av versene at de er svært gamle, siden de bare passer inn dersom de blir flyttet tilbake til mykensk gresk. Dette antyder en poetisk tradisjon som spenner over de mørke århundrene. Selv om Homer var jonisk, reflekterer Iliaden geografisk kunnskap om de mykenske grekerne, viser mange detaljer om fastlandet, men strekker seg ikke til De joniske øyer eller Anatolia. Iliaden reproduserer derfor kanskje en beretning om hendelser som ble overgitt av tradisjon som forfatteren ikke la noe til med sin egen geografiske kunnskap.

Troja i senere legende

rediger

Historien om Troja var så berømt i romersk og middelaldersk tid at den ble bygget på for å gi et startpunkt for forskjellige legender av nasjonal opprinnelse. Den mest berømte er uten tvil satt sammen av Vergil i Aeneiden som sporer opphavet til grunnleggerne av Roma, og mer spesifikt det julio-claudiske dynasti, til den trojanske prins Aineias. På lignende vis sporer Geoffrey av Monmouth legenden om kongene til britene til en antatt etterkommer av Aineias kalt Brutus.

Turisme

rediger

I dag ligger det en tyrkisk landsby kalt Truva i nærheten av det arkeologiske stedet, men denne landsbyen har nylig vokst på grunn av turistnæringen. Det arkeologiske stedet er offisielt kalt Troja av tyrkiske myndigheter og markeres på kartet ved dette navnet.

Et stort antall turister besøker stedet hvert år, hovedsakelig fra Istanbul med buss eller ferje via Çanakkale, den nærmeste større byen rundt 50 km mot nordøst. Besøkende møter et svært kommersialisert sted med en stor trehest bygget som lekeplass for barn, butikker og et museum. Selve det arkeologiske stedet er, som en forfatter nylig sa, «en ruin av en ruin», siden stedet jevnlig har blitt utgravd, og fordi Schliemanns arkeologiske metoder var svært destruktive. I sin overbevisning om at byen til Priam var funnet i de tidligste lagene, ødela han mange interessante strukturer fra senere epoker, inkludert alle husmurene fra Troja II. I mange år var stedet også ubevoktet og ble grundig plyndret. Men det som er igjen, særlig dersom det settes i sammenheng av en av de kunnskapsrike profesjonelle guidene der, er et opplysende innsyn i sivilisasjoner fra bronsealderen, om ikke til selve legendene.

Referanser

rediger
  1. ^ Jablonka, Peter (2011). «Troy in regional and international context». I Steadman, Sharon; McMahon, Gregory. The Oxford Handbook of Ancient Anatolia. Oxford University Press. s. 725. doi:10.1093/oxfordhb/9780195376142.013.0032. «Since neither inscriptions confirming the Iliad nor definite proof for a violent destruction by invaders from Greece have been discovered at Troy...» 
  2. ^ Bryce, T. (2005). The Trojans and their Neighbours. Taylor & Francis. ISBN 978-0-415-34959-8. 
  3. ^ Geographia XIII, I, 36, Strabon, overs. H. L. Jones, Loeb Classical Library.
  4. ^ Natural History, V,33, Plinius den eldre, overs. H. Rackham, W. S. Jones & D. E. Eichholz, Loeb Classical Library.
  5. ^ Kraft, John C.; Rapp, George (Rip); Kayan, Ilhan; Luce, John V. (1. februar 2003). «Harbor areas at ancient Troy: Sedimentology and geomorphology complement Homer's Iliad». Geology. 2. 31: 163–166. ISSN 0091-7613. doi:10.1130/0091-7613(2003)031<0163:HAAATS>2.0.CO;2. Besøkt 14. juni 2022. 
  6. ^ Harbor areas at ancient Troy: Sedimentology and geomorphology complement Homer's Iliad, Geoscience World (sammendrag)
  7. ^ «Geology corresponds with Homer’s description of ancient Troy». www1.udel.edu. Besøkt 14. juni 2022. 
  8. ^ Wilkens, Iman (2005): Where Troy Once Stood, Groningen, s. 68.
  9. ^ Jakten på Troja. Aftenpostens historiemagasin nr. 7 - 2016
  10. ^ Universität Tübingen setzt Ausgrabungen in Troia fort Arkivert 14. september 2007 hos Wayback Machine.

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Troja&oldid=24673528»