Hvordan Norge ble bygd
Hvordan Norge ble bygd (norrønt Hversu Noregr byggðist eller Fundinn Noregr[1]) er en islandsk opptegnelse om opprinnelsen til ulike mytologiske norske slekter. Det eneste eksemplaret av denne teksten er gjenfunnet i Flatøybok.
Skapelsesmyte
redigerI Hvordan Norge ble bygd beskrives en fiktiv slektslinje fra jotnen Fornjot i Finland til dennes etterkommer, sagnkongen Nor, som erobret Norge og ga navn til landet. Kong Nor som eponymisk for Norge er både uhistorisk og filologisk ukorrekt, liksom Saxo oppga den fiktive «kong Dan» som opphav til navnet «Danmark», og Dans bror Angel som anglernes første konge.[2] Snorre Sturlason forsøker seg på lignende forklaringer innledningsvis i Heimskringla. Tilsvarende slår teksten fast at Nors like fiktive sønn Trond bosatte seg i det området som ble navngitt etter ham, Trondheim (Þrándr er nefndr konungr sá, er fyrstr réð fyrir Þrándheimi). Teksten gir deretter detaljer om Nors og av hans bror Gors etterkommere i en seksjon kalt Ættartölur («Ættetavle»).
Samme myte i Orknøyingenes saga
redigerDenne opptegnelsen har en nær parallell i de tre første kapitlene av Orknøyingenes saga som gir en annen versjon av den samme fortellingen med detaljer om Gors etterkommere, foruten informasjon som ikke finnes i Hvordan Norge ble bygd. Opptegnelsen i Orknøyingenes saga, som man antar er eldre enn Flatøyboks versjon, blir stundom referert til som Grunnleggelsen av Norge (Fundinn Noregr eller Fundin Noregr). Mye av stoffet i disse to opptegnelsene finnes ikke noe annet sted, spesielt mange gjæve familiers angivelige avstamning fra jotner, heller enn fra Odin som Snorre oppgir.
Konge, jarl og herse
redigerJarletittelen ble angivelig tatt i bruk da Nors sønnesønn Gudbrand nektet å bli kalt «konge», og ga seg selv tittelen «jarl» isteden (ok lét gefa sér jarlsnafn). Tre generasjoner senere avviste en annen Gudbrand titlene «konge» og «jarl», og ga seg i stedet tittelen «herse». I skaldekvad kalles Erling Skjalgsson med den gamle høvdingtittelen «herse» og den nye betegnelsen «lendmann»; «hordenes vokter» (vorðr Horða) som knyttet ham til Hordaland, mens sagaene kalte ham «Rygekongen» som knyttet ham til Rogaland.[3]
Slektslistene fremstiller slekter som minnes i nordisk tradisjon, men ikke var lokalisert i Norge, som om de faktisk var norske; de fleste som etterkommere av kong Nors etterkommere, den like fiktive Halvdan den gamle, omtalt i Hyndluljod, i Snorres Edda og i Ættetal i Flatøybok. Halvdan skal ha vært konge på Ringerike som far til 18 sønner og stamfar til flere slekter. Fra hans sønn Dag og Tora Drengjamor stammet angivelig Harald Hårfagres mor, Ragnhild Sigurdsdatter, den første kvinnen født i Halvdans ætt på 300 år.[4]
Ætt fra både Adam og Odin
redigerDen islandske filologen Sigurður Nordal (1896-1974) mente at Hvordan Norge ble bygd ble skrevet som en introduksjon til Ættartölur som fremstiller Harald Hårfagre som etterkommer av storheter som Odin, Priamos av Troja, Saturn og Noa, helt tilbake til Adam. De to prestene Jon Tordsson og Magnus Torhallsson som skrev Flatøybok på 1380-tallet, samlet tekster fra mange tider som kildegrunnlag. Der Snorre mente at nordmenn og Odin stammet fra Asia og var innvandret østfra, kom Tordsson og Torhallsson med en stamfar som het kong Nor og kom nordfra.[5]
Flatøybok ender med en slektsliste for Harald Hårfagres etterkommere fram til Olav Håkonsson (1370–87) og med et utsagn om at opptegnelsen var nedskrevet i 1387, og en omtale av Olavs mor, dronning Margrethe, som Norges hersker.
Referanser
rediger- ^ Prosjekt Runeberg: Nordisk familjebok: Oppslagsord Fundinn Noregr
- ^ Skovgaard-Petersen, Inge: «Dan - sagnkonge» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 25. juli 2024 fra [1]
- ^ Krag, Claus: «Erling Skjalgsson» i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 25. juli 2024 fra [2]
- ^ Store norske leksikon (2005-07): «Halvdan den gamle» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 25. juli 2024 fra [3]
- ^ Bård Amundsen: «Hvorfor kommer den fulle historien først nå», forskning.no 3. desember 2019