Hyndluljod
Hyndluljod (norrønt Hyndluljóð, «Hyndlas kvad») er et eddadikt fra en gang på 1200-tallet som vanligvis blir listet som en del av Den eldre Edda (også kalt Den poetiske Edda), men diktet finnes ikke i hovedmanuskriptet Codex Regius og er kun i sin helhet blitt bevart i Flateyboka fra 1300-tallet. Diktet består av 51 vers. Versene 30-45 kalles for «Den korte Voluspå» (Völuspá in skamma) da strofe 35 skal være hentet fra denne i Den yngre Edda (også kalt Prosa-Edda), og som opprinnelig kan ha vært et større og selvstendig verk. I diktet framfører jotunkvinnen (gygren) Hyndla en slektsoppramsing fra de mytiske helte- og kongsslektene som sies å være forfedrene til gudinnen (åsynjen) Frøyas elsker Ottar Innsteinsson (Ottar heimske).
Opprinnelse rediger
Peter Andreas Munch tidfester diktet til midten av det 8. århundre ut fra det faktum at Harald Hildetann nevnes (vers 29), men ikke Sigurd Ring.[1] Harald Hildetann falt i slaget ved Bråvalla som tidfestes til rundt 750. Haakon Shetelig mener det sannsynligvis er yngre, fra 9. århundre.[2] Men, som Shetelig også skriver, det ville være nærliggende å tro at diktet opprinnelig er diktet til Ottar heimske selv, og han må ha levd i det 7. århundre uten at det nødvendigvis nå foreligger i sin opprinnelige form.
Tilknytning til andre sagaer rediger
Ottar Innsteinsson, som diktet ramser opp forfedrene til, er ifølge Finnur Jónsson, sønn av den Innstein som forekommer i Sagaen om Halv og halvsrekkene. Innstein deltok på krigertoktene til rogalandskongen Halv og hans krigere, sannsynligvis rundt år 800 eller litt senere.[3][4] Ottar skulle da ha levd rundt 850, og Jónsson hevder at sagnet rundt ham ikke kunne blitt til før minst 100 år senere. Han tidfester derfor det opprinnelige diktet til rundt 975 og peker også på at det er forvansket og omgjort i stor grad fram til nedskrivingen i det 13. århundre.
Frøya og Hyndla rediger
I diktet møter kjærlighetsgudinnen Frøya jotunkvinnen og volven Hyndla og sammen rir de til Valhall. Frøya rir på sin gris, galten Hildesvinet mens Hyndla rir på en ulv. Deres ærend er å avdekke slektskapet til Ottar Innsteinsson, Frøyas elsker, slik at han kan få sin arv og vinne et veddemål med den danske sagnkongen Angantyr.[5] Det viser seg at Ottar nedstammer fra en rekke oldtidshelter som blant annet Sigurd Fåvnesbane. I den korte Voluspå fortelles det også om en rekke figurer fra norrøn mytologi, og diktet er formet som en samtale mellom Frøya og Hyndla, men som helhet består det i stor grad av at Hyndla framsier en rekke navn fra Ottars ætt.
En pussighet er beskrivelsen av den overnaturlige unnfangelse som skjer i vers 41 hvor Loke blir «mor» til en volve etter å ha spist en kvinnes hjerte.
Tolkning rediger
Den norske filologen og en av de fremste forskere på norrøn mytologi, Gro Steinsland, har analysert diktet i henhold til diskusjonen om de nordiske kongenes sakrale karakter og begrepet det hellige bryllup (hierogami-myten).[6] En mulig tolkning er at den ytre handlingen er kongeinitiasjon hvor Frøya følger den unge og vordende kong Ottar på en reise til dødsriket (Valhall). Det unge kongsemnet skal symbolsk overtre dødens grenser. Åpningslinjen forteller hensikten:
- ride skal vi
- til Valhall
- og til helligstedet.[7]
I en linje i kom volven Hyndla med en profeti om den samme visjonen som nevnes i Voluspå, og hun er heller ikke ulik volven i sistnevnte dikt. Visjonen, slik Steinsland tolker den, i setningen «Da kommer en enda mektigere, ham våger jeg ikke nevne», er muligens en ny Heimdall som den øverste og fremste guden etter Ragnarok. Muligens en ny dimensjon i den norrøne hedendommen i den siste fase av religionens utvikling.[8]
Referanser rediger
- ^ P. A. Munch, Det norske folks historie, bd 1, s 198, 277
- ^ Shetelig, Det norske folks liv og historie gjennom tidene, bd. 1, s 171
- ^ Finnur Jónsson, Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie, bd 1
- ^ Landnåmabok, kap. 112
- ^ Angantyr kan ha vært en historisk dansk småkonge. Misjonæren og senere helgen Alkuin av Tours nevner en Ongendus (Ungendus) som kan ha vært Angantyr. Se Alcuin: De Vita Sancti Willibrordi. (på engelsk Arkivert 26. mars 2012 hos Wayback Machine., kap IX på dansk Arkivert 16. januar 2008 hos Wayback Machine.)
- ^ Steinsland, Gro: Den hellige kongen. Side 57 ff.
- ^ Steinsland, Gro: Den hellige kongen. Side 72-73.
- ^ Steinsland, Gro: Den hellige kongen. Side 172.
Litteratur rediger
- Edda (Den eldre Edda og Den yngre Edda), Det Norske Samlaget 2002. Side 112-118 i Ivar Mortensson-Egnunds oversettelse.
- Steinsland, Gro (1991): Det hellige bryllup og norrøn kongeideologi. En analyse av hierogami-myten i Skírnismál, Ynglingatal, Háleygjatal og Hyndluljóð. Oslo: Solum Forlag.
- Steinsland, Gro (2000): Den hellige kongen. Om religion og herskermakt fra vikingtid til middelalder. Pax Forlag. ISBN 82-530-2227-1
Eksterne lenker rediger
- Hyndluljóð Sophus Bugges utgave uten normalisert norrøn tekst
- Hyndluljóð Guðni Jónssons utgave med normalisert norrøn tekst
- Hyndlukvad Norsk oversettelse ved G. A. Gjessing (1899)
- Finnur Jõnsson, Den oldnorske og oldislandske litteraturs historie (1920)