Munkholmen

øy i Trondheimsfjorden, tidligere kloster og festning
(Omdirigert fra «Holms kloster»)

Munkholmen (norrønt Hólmr, Niðarhólmr) er en liten øy på 13 dekar som ligger ca. 2 km utenfor Trondheim sentrum i Trondheimsfjorden. I sommersesongen er øya nå et populært utfartssted, med muligheter for bading og soling. Det er også en café der og en liten restaurant med uteservering. Det går båt fra Ravnkloa i Trondheim. Munkholmen har en rik historie og er fredet.

Munkholmen
Munkholmen sett fra sør
LandNorge
StedTrondheim kommune
Bygningsdata
Lengde 480 meter
Bredde 200 meter
Gulvareal 1,3 hektar
Kart
Kart
Munkholmen
63°27′04″N 10°23′01″Ø
Nettsted
Nettsted Offisielt nettsted

Munkholmen er et populært utfartssted.
Borggården er nå overbygd.
Her satt Griffenfeldt som fange.
Kommandantboligen på Munkholmen brukes nå som restaurant.
Kobberstikk fra 1733 som viser plan og snitt av Munkholmen. Kobberstikket ble utarbeidet i forbindelse med Christian VIs reise i Norge i 1733.
Fra Det Kongelige Bibliotek
Trondhjemsfjorden med Munkholm festning og båter. Fargelagt litografi av Peter Frederik Wergmann Fra Norsk Prospekt-Samling 6. hefte 1835
Tilhører Norsk folkemuseum.
Fra DigitaltMuseum
Luftfoto av Munkholmen på 1920-tallet

Man hører om Munkholmen i Snorre, der den heter Nidarholm og ble brukt som rettersted på 900-tallet. I 1028 ble Nidarholm Mariakloster, Norges eldste kjente kloster, etablert på øya. Benediktinerklosteret var i virksomhet fram til reformasjonen. På 1600-tallet ble navnet Munkholmen tatt i bruk, og Munckholm festning ble anlagt. Deler av festningen er i dag en severdighet. Festningen ble brukt som statsfengsel, og den mest kjente fangen som satt der, var Peder Schumacher Griffenfeld. Den franske forfatteren Victor Hugo skrev romanen Fangen på Munkholmen om hans fangenskap her. Under andre verdenskrig bygde tyskerne faste luftvernstillinger på Munkholmen.

Historie rediger

Rettersted før 1028 rediger

Før etableringen av Nidarholm kloster skal øya som i dag kalles Munkholmen ha blitt brukt til rettersted. Det fortelles at Olav Tryggvason lot hodene til Håkon jarl og trellen Kark bli satt på nidstang her i år 995.

Kloster mellom 1028 og 1537 rediger

Utdypende artikkel: Nidarholm kloster

Nidarholm kloster var et Benediktinerkloster som lå på Munkholmen. Det ble grunnlagt allerede i 1028 av kong Knut den store, og var viet den hellige Maria. «Monasterij sancte Marie de Holm» er Norges eldste kjente kloster.[1]

Kong Knut den store grunnla Nidarholm i 1028, og i de følgende år sørget for at klosteret ble forsynt med munker. Klosterkirken skal ha blitt innviet i 1031. Kong Knut reiste ifølge Olav-sagaens beretning til Nidaros og ble hyllet på tinget som konge over Norge i 1028. Han var da konge over både England, Danmark og Norge. En grunnleggelse av Nidarholm kloster etter kongehyllingen stemmer godt med Knuts kirkelige politikk både i England og Danmark generelt, og med det vi vet om ham etter hans reise til Roma i 1027 spesielt.

Klosterets bygningshistorie i middelalderen er fragmentarisk kjent, og har en del usikkerhet knyttet til seg. Mesteparten har gått tapt i perioden fra 1600-tallet og fremover da Munkholmen ble tatt i bruk til militære formål. Klosteranlegget har sannsynligvis hatt en skiftende utforming gjennom middelalderen med bygninger i både stein og tre. Klosteret kan se ut til å ha bestått av en såkalt kirkefamilie med flere kirker som fungerte i et liturgisk fellesskap som var vanlig i tidlig middelalder. Den eldste klosterkirken er sannsynligvis rundkirken med tårn vi ser avbildet på klosterseglet. Den ble oppført av kong Knut på begynnelsen av 1000-tallet. Tårnene på denne romanske rundkirken tilhører en kontinental oldkirkelig tårntype i den karolingisk-ottonske tradisjonen vi finner i perioden før 1050. Dagens rotunde på Munkholmen, plassert på øyas høyeste punkt, er sannsynligvis bygd med utgangspunkt i ruinen eller på grunnmuren av den gamle klosterkirken gjengitt på seglet. Rett øst for rundkirken er det påvist restene etter en yngre rektangulær steinkirke. Den kan ha blitt oppført omkring 1100 i forbindelse med lendmann Sigurd Ullstrengs gaver til klosteret. Den har trolig fungert i liturgisk fellesskap med den runde hovedkirken, og de to har utgjort en kirkefamilie. Sør for denne kirken ble det i 1967–1970 avdekt fragmentariske rester av et klosteranlegg. Funnene indikerer et karakteristisk firefløyet anlegg omkring en klostergård med kirken i nord.

Klosteret led under alvorlige branner i 1210, 1317 og 1531 kort tid før reformasjonen. Etter 1537 ble bygningene forlatt og forsømt. Øya ble brukt til beite og slåttemark for lensherrene på Kongsgården i Trondheim fram til øya ble befestet på 1600-tallet. Klosteret ble sannsynligvis brukt som steinbrudd. På denne tiden fikk øya også navnet Munkholmen med henvisning til klosteret.

Festning mellom 1660 og 1825 rediger

Munckholm festning. Under Karl Gustav-krigene (to kriger mellom Danmark-Norge og Sverige mellom 1657 og 1660) ble Trondheim okkupert av svenskene, som befestet øya med et provisorisk kanonbatteri. I 1660 vant Danmark-Norge tilbake Trøndelag, og arbeidet med et permanent festningsanlegg ble påbegynt.

  • 1660–1661: En enkel forsvarsmur med forsvarsverker i treverk og den første kommandantboligen ble bygget. Festningen ble utstyrt med 18 kanoner.
  • 1671–1674: Det store sentraltårnet ble påbegynt. Indre tårn ble så å si ferdig.
  • 1680-årene: De gamle yttermurene ble revet og erstattet av mer solide murer. Fremstikkende bastioner, som senere skulle danne et stjerneformet festningsanlegg, ble bygget under ledelse av bl.a. Johan Caspar von Cicignon. Munkholmen skulle nå også fungere som statsfengsel, derfor ble det innredet oppholdsrom i tårnet. Det ble også bygget ny kommandantbolig i mur. Festningen ble nå utstyrt med 35 kanoner.
  • 1690–1707: 26. august 1690 ble Munckholm festning innviet. I 1695 ble dagens kommandantbolig bygget. De neste årene ble ytterverkene bygget ferdig til en «stjernefestning» med spisse bastioner. Festningen dekket nå mesteparten av øya. I perioden 1700 til 1704 var Curt Christoph von Koppelow kommandant ved festningen.[2]

Statsfengsel mellom 1680 og 1850 rediger

Munkholmen var statsfengsel mellom 1680 og 1850. Det var mest politiske forbrytere som satt her. Den mest kjente av fangene var den danske statsmannen Peder Schumacher Griffenfeld (1635–1699), som var statsfange her mellom 1680 og 1698. Ifølge historien skal Griffenfeldt ha laget en ring rundt et steinbord ved å slepe fingeren sin langs bordet når han gikk rundt det i løpet av oppholdet. I senere tid har det blitt avslørt at bordet ble laget av en overivrig vaktmester som ønsket mer blest og flere besøkende på holmen.

Sjøfort mellom 1825 og 1893 rediger

Munkholmen sjøfort. Napoleonskrigene med ny krigsstrategi og –teknikk viste at tenalje-festninger ikke var effektive nok, nye festninger fikk en polygonal form. Sjøfortet på Munkholmen var i 1850 ferdig ombygd til den form den har i dag. Den fikk opptil 8–10 meter tykke murer, men ringmuren ble sterkt redusert. I sentraltårnet ble det bygd et kuppelhvelvet kruttkammer, og fangecellene ble fjernet. Sjøfortet hadde 60 kanoner og plass til 500 mann.

Munkholmen har vært en av Nordens sterkeste festninger, men i 1893 ble den nedlagt. I løpet av tiden festningen eksisterte var den så å si aldri i kamp.

Tysk forsvarsanlegg under andre verdenskrig rediger

 
Tysk 105 mm luftvernkanon

Batterie Munkholmen. Under den tyske okkupasjonen (1940–1945) ble Munkholmen brukt som forsvarsanlegg bl.a. for ubåtbasen Dora i Trondheim. Tyskerne bygde om deler av festningen og hadde overvåkningsanlegg og seks luftvernstillinger på øya. I den perioden ble kjegletaket på tårnet fjernet og nytt flatt tak ble støpt som fundament for luftskyts. Her ble det også oppsatt en observatørstilling i betong. Skytset ble ledet av to optiske avstandsmålere: en Dreiwalzenkommandogerät «Dreiwag» 6m Zeiss REM (Räum-EnfernungsMesser) og en Kleinkommandogerät «Kleinkog» 6m REM.

Etter krigen ble sporene etter den tyske aktiviteten forsøkt fjernet ved at forlegningsbrakka ble revet, skytset fjernet og stillingene gjenfylt med jord. På tårntaket er observatørstillingen benyttet som fundament for det gjenoppbygde taket og slik «ødelagt» som selvstendig objekt.

I nyere tid er en kommet til at også denne del av Munkholmens historie skal formidles. En av kanonene, en 105mm SKC/32 i tårn, ble tilbakeført i 2006. Den ene avstandsmåleren, «Dreiwag» nord for rundtårnet er den eneste i Norge og er en av de mest komplette i verden. Med deler fra Kystartilleriets museum kan denne trolig restaureres til nær «operativ stand».

Utfartssted rediger

 
Jekt ved Munkholmen i 1906.
Foto:Anders Beer Wilse

Munkholmen friluftsområde. Siden nedleggelsen av festningen har Munkholmen spilt en større og større rolle som utfartssted, både for Trondheims befolkning og tilreisende. I dag går det passasjerbåt mellom Ravnkloa og Munkholmen hver time i sommerhalvåret. Inne på festningsområdet er det god plass til soling, pikniker og rekreasjon. Det fins restaurant og håndverksutsalg. Utenfor murene er en av Trondheims mest populære badeplasser, og det er også egne steder hvor man kan grille.[3][4]

Museum rediger

Det er omvisning i festningsbygget med guiding på flere språk flere ganger om dagen. Det er få synlige rester etter retterstedet og klosteret. En bauta som er reist innenfor murene kan muligens antyde plasseringen av retterstedet. Av klosteret har arkeologiske undersøkelser påvist rester ca. ½ meter under grunnen. Av den stjerneformede festningen fins det rester av murene i det nåværende Lavetthuset, og det er bevart en kasematt fra de gamle vollene, men dette er ikke tilgjengelig for publikum. Tårnet er senere ombygget, og ringmuren har fått tak. Det vi ser i dag er sjøfortets polygonale form fra midten av 1800-tallet. Ved omvisning får publikum vite om Munkholmens historie, mens de får se det fuktige fangehullet, kruttkammeret med sin spesielle akustikk, det som er igjen av Griffenfeldts fengselscelle og toppetasjene i tårnet med rester fra den tyske okkupasjonen. Det finnes også betongfundamenter fra tyskernes kanonstillinger.

Berømte fanger rediger

Referanser rediger

  1. ^ Eystein M. Andersen. «Grunnleggelsen av Nidarholm Mariakloster» (PDF). DKNVS Skrifter nr. 2-2022. 
  2. ^ Thaulow, Christian. "Personalhistorie for Trondhjems by og omegn i et tidsrum af circa 1 1/2 aarhundrede (omfattende ca. 1300 Personer): afsluttet omkring 1876." Trondhjem: I kommission hos Holbæk Eriksen (1919): 368
  3. ^ Godtur.no - Artikkel: Munkholmen Friluftsområde
  4. ^ Munkholmen i Trondheimsfjorden | www.kak.net

Eksterne lenker rediger