Åpne hovedmenyen

Curt Christoph von Koppelow

Curt Christoph von Koppelow
Curt Christoph von Koppelow.jpg
Fødtca. 1624
Suckow
Død13. mars 1705
Støren
Barn Jürgen Christoph von Koppelow
Beskjeftigelse Militær
TroskapDanmark Danmark-Norge
VåpenartHæren
Tjenestetid1658-1704
Militær gradMajor
EnhetHæren (Danmark)
Hæren (Norge)
KommandoerMunkholmen (1700–1704)
Deltok iKarl Gustav-krigene
Den skånske krig
Slaget ved Nyborg

Curt Christoph von Koppelow eller Cort Christopher von Caplau (noen ganger også Koppelöu, Kaplan, Coplou og Coppelouwe; født cirka 1624, død 13. mars 1705) var en norsk-tysk adelsmann og offiser i Norge.

BiografiRediger

Von Koppelow var i perioden 1700 til 1704 kommandant ved Munkholmen festning i Trondheim. Han var far til den norske generalmajor Jürgen Christoph von Koppelow.[1][2][3][4][5][6]

Som en ung adelsmann av den tyske slekten von Koppelow fra Hertugdømmet Mecklenburg-Schwerin i Tyskland ble han i 1658 invitert til å tjene feltmarskalk Hans Schack i Danmark. Von Koppelow deltok i Slaget ved NyborgFyn, som endte krigen mellom Danmark-Norge og Sverige (1658–1660) med en avgjørende seier for Danmark-Norge og landets kontinentale allierte.[7][8][9]

 
Våpenskjold til adelsslekten von Koppelow

I 1662 tjente han som kornett i det Nordenfjeldske kavaleri. Senere var han en del av Brockenhuus sitt kavaleri frem til 1. september 1675. Han ble forfremmet til løytnant i Reckes kavaleri i april 1676 under Den skånske krig. I juni 1676 deltok von Koppelow i invasjonen av Bohuslän, Sverige som del av Bülows kavaleriskvadron.[10][11]

Etter Den skånske krig ble von Koppelow forfremmet til major og fikk kommandoen over Gauldal dragonregiment mellom 1689 og 1699.[12]

I juli 1704 tok kommandant von Koppelow imot Frederik IV av Danmark og Norge på Munkholmen. Kongen var på sin første Norgesreise og ble værende i byen frem til den 10. august 1704. Etter besøket pensjonerte von Koppelow seg fra tjenesten, men ble boende i kommandantboligen på Munkholmen.[13][14][15]

ReferanserRediger

  1. ^ Bugge, Kjeld. Bak de tørre tall. NST 27 (1980): 280–283
  2. ^ Ovenstad, Olai. Den norske hær 1628–1900. 53 plansjer, utarbeidet 1920–1948 Samfundet for dansk-norsk genealogi og personalhistorie (1948): 22
  3. ^ Bugge, Kjeld. Annalistiske opptegnelser vedrørende slektene Koppelow og Rosing. NST 10 (1945): 29-37
  4. ^ Thaulow, Christian. Personalhistorie for Trondhjems by og omegn i et tidsrum af circa 1 1/2 aarhundrede (omfattende ca. 1300 Personer): afsluttet omkring 1876. Trondhjem: I kommission hos Holbæk Eriksen (1919): 368
  5. ^ Krarup, Fredrik. Personalhistorisk tidsskrift – 2. bind. Samfundet for dansk-norsk genealogi og personalhistorie (1881): 53
  6. ^ Schlie, F. Die Kunst- und Geschichts-Denkmäler des Grossherogthums Mecklenburg-Schwerin. Leipzig: Kommissionär K. F. Köhler (1899): 221–222
  7. ^ Krarup, Fredrik. Personalhistorisk tidsskrift – 2. bind. Samfundet for dansk-norsk genealogi og personalhistorie (1881): 53
  8. ^ Bugge, Kjeld. Annalistiske opptegnelser vedrørende slektene Koppelow og Rosing. NST 10 (1945): 29-37
  9. ^ Claes–Göran Isacsson. Karl X Gustavs krig: Fälttågen i Polen, Tyskland, Baltikum, Danmark och Sverige 1655–1660. Svenska Historiska Media Förlag AB, 2015. pp. 252–253
  10. ^ Ovenstad, Olai. Den norske hær 1628–1900. 53 plansjer, utarbeidet 1920–1948 Samfundet for dansk-norsk genealogi og personalhistorie (1948): 12-20
  11. ^ Gjerset, Knut. History of the Norwegian People – Volume 2 The MacMillan Company (1915): 253–261
  12. ^ Ovenstad, Olai. Den norske hær 1628–1900. 53 plansjer, utarbeidet 1920–1948 Samfundet for dansk-norsk genealogi og personalhistorie (1948): 20-22
  13. ^ Andersen, Dan H. Peter Wessel Tordenskiold. København: Lindhardt og Ringhof (2015): 27
  14. ^ Nielsen, A-M. Eneveldets konger på Norgesreise. Vejhistorie - Tidsskrift fra Dansk Vejhistorisk Selskab, No. 24 (2014): 8
  15. ^ Baden, G. L. Danmarks Riges Historie - Fjerde Deel. Kjøbenhavn: Schubothe (1831): 271