Bautastein

(Omdirigert fra «Bauta»)

Bautastein eller bauta er betegnelsen på vanligvis innskrift-/bilde-løse steiner av varierende form og størrelse som er reist på høykant og fundamentert i jorda. Steiner med runeinskripsjon blir omtalt som runesteiner, mens nyere steiner som er reist til minne om en person eller en begivenhet gjerne blir kalt minnesteiner.

Bautastein i Hasselvika (Lokalitets ID: 26013)[død lenke]

Etymologi

rediger
 
«Vigsteinen» ved Gardermoen, Nannestad k. Akershus

Ordet bauta stammer fra det norrøne bautaðr eller bautuðr og kan tilknyttes verbet for å slå eller drepe.[1] Sistnevnte norrøne ord har også blitt brukt som metafor/poetisk omskriving for okse eller hest/hingst (en som slår med hornene/hovene) i Snorres Edda, noe som har ledet til en tolkning av bautasteinene som fallossteiner.[1] Den svenske språkforskeren Susanne Haugen mener imidlertid at denne tolkningen er basert på misforståelser og feiltolkninger av kildematerialet da det finnes lite språklig grunnlag for denne teorien.[1]

Bautafunn i Norge fordelt på fylke
Fylke Antall
Akershus 8
Aust-Agder 56
Buskerud 7
Finnmark 3
Hedmark 5
Hordaland 70
Møre og Romsdal 134
Nord-Trøndelag 102
Nordland 90
Oppland 24
Oslo 0
Rogaland 258
Sogn og Fjordane 43
Sør-Trøndelag 66
Telemark 13
Troms 15
Vest-Agder 107
Vestfold 35
Østfold 140

Bautasteiner i Norge

rediger

Totalt var det per 2022 registrert 1 509 bautasteiner i Norge.[2] Steinene inngår ofte som en del av et gravanlegg. Allerede i innledningen til Snorres kongesagaer blir det påpekt at det er skikk å «brenne alle døde og reise bautasteiner etter dem» og at denne skikken ble opprettholdt i Norge og Sverige i lang tid [3]. Som regel er hver grav markert med kun en stein med det finnes også tilfeller hvor flere steiner er benyttet, deriblant ved gravanlegget «De fem dårlige jomfruer» ved Karmsundet i Rogaland er det reist fem steiner. Spesielt utbredt på Østlandet finner man flere bautasteiner anbrakt i en sirkel. Tradisjonelt betegnes disse som dommerringer som følge av oppfatningen fra historisk tid om at steinsettingene ble brukt som tingplasser, men mest trolig er også dette gravanlegg [4].

Enkelte ganger står bautasteinene uten tilknytning til kjente graver. Det kan da tenkes at de har fungert som grensemarkeringer. Det gjelder for eksempel flere steiner i Fana utenfor Bergen som kan knyttes til en viktig historisk grense mellom Sunnhordland og Nordhordland, slik den var i middelalderen.

I Norge er bautasteinene oftest datert til folkevandringstiden, vikingtiden eller tidlig middelalder.

Popkulturelle referanser

rediger
  • Obelix, en figur i tegneserien Asterix, jobber med bautasteinhugging og -leveranser. Bautasteiner spiller i noen av fortellingene en viktig rolle i handlingen.

Referanser

rediger
  1. ^ a b c Haugen, Susanne, i Scripta Islandica: Isländska sällskapets årsbok 59/2008. side 121-134
  2. ^ Kulturminnesøk 20. januar 2022
  3. ^ Fra «Snorre Sturlusons fortalte» i Snorres kongesagaer
  4. ^ Stenvik, Lars: «Steinsetning» i: Østmo, Einar & Hedeager, Lotte (red.) (2005): Norsk arkeologisk leksikon. Pax, side 353

Litteratur

rediger
  • Haugen, Susanne: «Bautasteinn – fallos? Kring en tolkning av ett fornvästnordiskt ord» i: Scripta Islandica: Isländska sällskapets årsbok 59/2008. side 121-134.
  • Solberg, Bergljot: «Bautastein» i: Østmo, Einar & Hedeager, Lotte (red.) (2005): Norsk arkeologisk leksikon. Pax, side 33.