Hole kirke

langkirke av stein i Hole kommune

Hole kirke ble opprinnelig bygget som langkirke av stein i middelalderen, trolig fra rundt år 1200. Bare deler av skipet er bevart fra den opprinnelige middelalderkirken. Dagens Hole kirke er i hovedsak fra 1954 og har 350 sitteplasser. Ved kirken står det bauta til minne om Det Lærdalske lette infanterikompani.

Hole kirke
Hole kirke vest.JPG
Område HoleRediger på Wikidata
Bispedømme Tunsberg bispedømmeRediger på Wikidata
ProstiRingerike prosti
FellesrådHole kirkelige fellesråd
SognHole sogn
Byggeår ca. 1200 og 5. september 1954
Endringer1624, 1660, 1731, 17361737, 18261829, 19511954
KirkegårdJa, med leggplass
Arkitektur
Arkitekt Finn Bryn (gjenreisningen)
TeknikkMur
ByggematerialeSandstein
TakrytterJa, med høyt spir
PortalSør- og nord-portal i skipet
KorJa, smalere enn skipet
SkipLangkirke
Kirkerommet
Prekestolmed himling, skipets nordøstre hjørne (Kåre Sand, 1954)
DøpefontPå sydsiden i koret (1736)
AlterAltertavlen er fra ca. 1736
DiverseSitteplass for ca. 350 personer
Beliggenhet

Hole kirke
60°05′51″N 10°12′56″Ø
Hole kirke på Commons

Tidfestingen av Hole kirke er usikker. De aller fleste nøyer seg med å si at den opprinnelig ble bygd i middelalderen. Noen mener at det skjedde i tidsrommet 1150–1200,[1] mens andre mener 1200–1250. Det er imidlertid lite sannsynlig at Hole kirke ble reist før den langt mer dominerende kirken i Norderhov. Hole (prestegården) nevnes først i samtidige skriftlige kirkelige kilder i 1330.[2]

Hole kirke ligger på en liten høyde og rett ved Hole prestegård (gnr. 224/1), nord på Røysehalvøya i Hole kommune, som nå inngår i nye Viken fylke. Noe lavere i terrenget og noen få hundre meter nordvest for kirken ligger også den gamle storgården Helgeland (gnr. 225/1 i Hole), som er opphavet til navnet Helgelandsmoen, der tidligere Helgelandsmoen leir lå. Kirkestedet ligger også kun få kilometer sørvest for Norderhov kirke, som har vært den mest dominerende kirken på Ringerike gjennom århundrene.

Hole kirke er sognekirke for Hole menighet, som inngår i Ringerike prosti og administreres av menighetsrådet i Hole kirkelige fellesråd. Adkomst til kirkestedet går via Fv158.

Kirken har altertavle i rokokko-stil. Prekestolen ble gjort av den lokale snekkeren Kåre Sand i 1954, mens treskjærerarbeidene på den ble utført av Hans Bekkedahl fra Oslo. Den er rund og prydet med bølge- og dråpe-formet belistning. Øverst har den innskriften «Vær ordets gjører og ikke bare dets hører». Foten er rund og oppgangen har den samme bølge- og dråpe-formede utsmykningen. Fargen på prekestolen er rød bunn med forgylt belistning med staffering i blått. På foten er det et sort og grått sikksakk-mønster.[3]

Orgelet er fra 1954 og ble bygget av J. H. Jørgensen. Det har 13 stemmer og to transmisjoner, frittstående spillepult, og ryggpositiv med 3 stemmer.[3]

BygningshistorieRediger

 
Hole kirke før brannen i 1943.

Den opprinnelig romanske steinkirken hadde rektangulært skip og smalere, rektangulært kor. Det har ikke vært skillemur mellom skip og kor, så koret har åpnet seg i full bredde mot skipet.[3] Kirken ble påbygget et tårn i vest i 1660 og et sakristi på korets nordside i 1696.[4] I 17361737 ble den kraftig ombygget og tilført tre korsarmer av laftet tømmer.[4] Videre gjennomgikk kirken omfattende reparasjoner og oppussing i årene 1826–1829.[4]

Kirken brant til grunnen etter et lynnedslag den 24. mai 1943.[4] Bare middelalderskipets gjenværende steinmurer i sør, vest og nord sto tilbake etter brannen. Planer for gjenreisningen ble utarbeidet av arkitekt Finn Bryn og vedtatt ved kongelig resolusjon av 13. januar 1950.[4] Byggearbeidene tok til året etter, og den 5. september 1954 ble nye Hole kirke innviet.[4]

Den gjenreiste kirken er oppført av sandstein fra distriktet og består av et langt, rektangulært skip og et smalere, nærmest kvadratisk kor i øst. Sakristiet står på korets nordside. Skipet har saltak og takrytter med høyt spir. Skipet har portaler mot nord og sør, og foran hver av portalene står et våpenhus med saltak. Middelalderens steinmurte skip står inntil nybyggets vestgavl og utgjør et kapell med dør til den nye kirken.

KirkehistorieRediger

 
Øst- og sørfasaden

Hole kirke har hatt prest og eget kirkested siden middelalderen, men om sognet var selvstendig eller et annekssogn under Norderhov sogn er uklart. Det første vi hører om presteskap i Hole er i et diplom opprettet på gården Helgeland (gnr. 225/1 i Hole) datert 12. mai 1330, hvor «Sira Jon a Holom» nevnes som en to år tidligere avdød prest i Hole.[2] I diplomet gis det også vitnesbyrd fra fire vitner, om hva som var vanlig praksis av vedlikehold på grensen mellom Helgeland og Hole prestegården for 40 og 60 år siden.[2]

Dette fortsatte også etter reformasjonen,[4] men kirken ble etter svartedauden (13491350) annekskirke til Norderhov kirke.[4] I 1560 erklærte Hamar domkapitel at presten i Hole bare fikk noen av inntektene fra sognet, mens sognepresten i Norderhov fikk tienden for hele Ringerike.[4] Kapellet på Stein og lovekirkenBønsnes kirke regnes da som annekser under Hole. Dette ble stadfestet av biskopen i Oslo i 1574.[4] I Jens Nilssøns liste fra 1590-årene var Hole fortsatt oppført som annekskirke til Norderhov. Helt mot slutten av 1590-årene regner imidlertid både Jens Nilssøn og Povel Huitfeldt Lunder kirke i Soknedalen og Viker kirke i Vestre Ådal ble annekskirker under Hole,[5] men litt senere regnes disse igjen inn under Norderhov.[4] Hole prestegjeld gjenopprettes omkring 1600.

Denne kompliserte måten å organisere kirkene på geografisk kan ha hatt med tilgjengeligheten på prester å gjøre etter reformasjonen i Norge. Mange av de katolske prestene forsvant fra de mindre bygdekirkene. På Ringerike var det trolig kun tilsatt prest i Norderhov og Hole, der befolkningstettheten var størst. Siden det alt fantes en rekke kirker under Norderhov, ble trolig Lunder og Viker tillagt Hole fordi presten der var den eneste som hadde kapasitet nok til å holde gudstjenester i disse noe fjerntliggende bygdekirkene ute i distriktet. Inndelingen skjedde altså av rent praktiske årsaker og må sees i lys av de hendelser om fant sted på den tiden.

Etter den den store nordiske krigen i årene 1700–1721 sto det dårlig til økonomisk med Frederik IV av Danmark og Norge. Det førte til at han måtte selge unna mange av sine eiendommer. Det var neppe store interessen for å eie ei kirke, som stort sett bare voldte utgifter, men kirkene hang nøye sammen med kirkegodsene, og disse var selvsagt interessante. Hole kirke ble først solgt til stiftsskriver og kammerråd Anthon Schøyendahl, som foresto kirkesalget for kongen i 1723, men han forsømte vedlikeholdet og allmuen klaget til kongen. Kirken ble snart for liten, og i 1736–1737 ble den fullstendig ombygd og utvidet. Så i 1754 kjøper foged Ivar Wiel kirken på vegne av allmuen i bygda.[1]

KirkegårdenRediger

Det er egen leggplass ved kirken. Kirkegården ved er utvidet flere ganger mot syd, samt mot øst i søndre delen. I dag har den steinmur mot nord og vest, men den skal ha vært omgitt av mur tidligere.[3]

Det eldste bevarte gravmælet der er en høy, smal, rød sandsteinsstøtte med innskriften «Herunder willer den sallige quinde Martha Olsdatter Lenne fød 1664 den 9 mai død den 29 marti 1745 og Støuen maa komme til iorden igien som det var før og aan maa komme til Gud igien som gav den prædikr. 12C.7V.»[3]

Ved kirken står det et eget gravkapell, som ble oppført på søndre delen av kirkegården i 1914.[3] Det er oppført i mur og har inngang fra nord, rundbuede vinduer og sadeltak med liten takrytter over nordre gavl. Gravkapellet ble utvidet mot syd i 1965, med et kisterom og et redskapsrom.[3] Orgelet i gravkapellet ble opprinnelig bygget for Hønefoss kirke av orgelbygger Anders Gulbrandsen Gomnæs 1862, som et mekanisk sløyfeladeorgel. Det ble først solgt videre til Metodistkirken i Hønefoss i 1889, men siden solgt videre i 1984 til Hole kirke og plassert i gravkapellet, der det fortsatt skal ha stått umontert i 1985.[3] Siden har det blitt satt opp i gravkapellet av Ernst Junker. Det skal være i opprinnelig stand, bortsett fra at det trolig mangler 12 anhangspedaler.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Bodil Gusgaard, Margit Harsson og Sten Høyendahl. 2017. Holekalenderen 2018 – Kirker i Hole. Hole historielag, 2017. Besøkt 2022-08-12
  2. ^ a b c Diplomatarium Norvegicum DN XI brev 15, 12. mai 1330
  3. ^ a b c d e f g h Christie & Christie (online) Norges kirker – Hole kirke. Norsk institutt for kulturminneforskning og Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon. Besøkt 2022-08-12
  4. ^ a b c d e f g h i j k Christie, Sigrid (1986). Norges kirker. Land og kirke. s. 87–105. ISBN 8205163154. 
  5. ^ Povel Huitfeldts stiftsbok, s. 195, 196.

Eksterne lenkerRediger