Hovdyr
| Hovdyr | |
|---|---|
| |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Perissodactyla Owen, 1848 Hippomorpha, Tapiromorpha, Ceratomorpha |
| Norsk(e) navn: | hovdyr[1] (upartåete, upartåete hovdyr) |
| Biologisk klassifikasjon: | |
| Rike: | Dyr |
| Rekke: | Ryggstrengdyr |
| Klasse: | Pattedyr |
| Overorden: | Laurasiatheria |
| Antall arter: | 17 |
| Habitat: | terrestrisk |
| Utbredelse: | alle kontinenter unntatt Antarktis |
| Delgrupper: |
Tapiromorpha Hippomorpha |
Hovdyr (Perissodactyla) (eller upartåede hovdyr) er en gruppe med store pattedyr som kjennetegnes ved at de har et oddetall tær (en eller tre), i motsetning til partåede hovdyr. Hver tå slutter i en kort, bred negl, som kalles en hov. Gruppa består av 17 nålevende arter, hvorav sju hestedyr, fem neshorn og fem tapirer, og et ukjent antall utdødde slektninger.
Artene varierer mye i utseende. Hestedyra er de eneste som trår direkte i bakken med kun en hov på hver fot. Med unntak av avlede dverghestraser ligger kroppslengden på mellom 130 og 420 cm og vekten mellom 125 og 3500 kg. De fleste artene har en grå- eller brunaktig grunnfarge, men det finnes unntak. Unge tapirer har kamuflasjefarger.
EvolusjonRediger
Zoologen Richard Owen oppdaget på 1800-tallet at disse dyrene er beslektet. Selv om de ulike artene har store forskjeller i kroppsbygningen, finnes det likheter i oppbygningen av ekstremitetene og tennene.
Perissodactyla er en svært gammel orden med pattedyr, som trolig oppsto for omkring 60 millioner år siden. Blant fossilene som er funnet er det oppdaget representative eksemplarer fra fem superfamilier, selv om forholdene dem i mellom ikke kan regnes som endelig avklart: Tapiroidea, Rhinocerotoidea, Chalicotheroidea (†), Equoidea og Brontotheroidea (†). Sistnevnte superfamilie kalles av og til også Titanotheriidae. Det er også oppdaget 14 forskjellige familier i tilknytning til de fem superfamiliene.
Perissodactyla nådde toppen av sin utbredelse under eocen. Av de 14 familiene var 10 utdødd mot slutten av oligocen. Chalicotheriidae overlevde lenge og døde ikke ut før i tidlig pleistocen for omtrent to millioner år siden. Nå er det bare tre familier igjen, nemlig Tapiridae (tapirer), Rhinocerotidae (neshorn) og Equidae (hester).[2]
SystematikkRediger
EtterkommereRediger
Det forenkla etterkommertreet nedenfor er i henhold til Steiner og Ryder (2011).[3]
| Perissodactyla |
| |||||||||||||||
Etterkommertreet nedenfor er i henhold til Holbrook, L.T. and J. LaPergola (2011)[4]
| Perissodactyla | |
ForfedreRediger
Kladogrammet nedenfor tar utgangspunkt i at hovdyr er søstergruppen til Ferae, en klade som består av de to ordnene rovpattedyr og skjelldyr.
| Laurasiatheria |
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
En studie fra 2011 finner imidlertid støtte (om enn ikke full) for et mer tradisjonelt syn, nemlig at Perissodactyla og Cetartiodactyla utgjør kladen Euungulata.[5]
| Laurasiatheria |
| ||||||||||||||||||||||||||||||
| Afrotheria |
| |||||||||||||||||||||||||||
_(14598401169).jpg)
Hover er laget av keratin, det samme som negler og klør. Alle hovdyr stammer fra arter med fem tær med klør.
Reduksjonen i antall tær og evolusjonen av hover skjedde flere ganger uavhengig. Hovdyrene (tapirer, nesehorn og hester) har én eller tre tær, og utgjør en naturlig gruppe. Deres nærmeste slektninger er ikke nødvendigvis klovdyrene, slik man lenge forestilte seg, men muligens skjelldyr og rovpattedyr.[6] Slektskapsforholdene er ikke klart kartlagt, og i noen moderne systematikker er hovdyr og klovdyr søstergrupper.[7][8] Hovdyr (i betydningen hov- og klovdyr) er derfor ingen systematisk gruppe, selv om den i eldre systematikk hadde fått det vitenskapelige navnet Ungulata. Betegnelsen ungulate brukes en del på engelsk, men ikke på norsk. Klovdyrene selv ser også ut til å være en parafyletisk gruppe, ettersom hvalene ser ut til å være en del av denne gruppa.
Hos hovdyr er det den midterste tåen, opprinnelig den tredje tåen, som er fremtredende og bærer det meste av dyrets vekt.
Av og til har også elefantene blitt regnet til hovdyrene, men disse er ikke spesielt nært beslektet med verken klovdyr eller hovdyr.
ReferanserRediger
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 3. august 2020. Besøkt 3. august 2020.
- ^ M. Ruiz-García, C. Vásquez, M. Pinedo-Castro, S. Sandoval, A. Castellanos, F. Kaston, B. de Thoisy and J. Shostell (2012). Phylogeography of the Mountain Tapir (Tapirus pinchaque) and the Central American Tapir (Tapirus bairdii) and the Origins of the Three Latin-American Tapirs by Means of mtCyt-B Sequences, Current Topics in Phylogenetics and Phylogeography of Terrestrial and Aquatic Systems, Prof. Kesara Anamthawat-Jónsson (Ed.), ISBN: 978-953-51-0217-5, InTech, DOI: 10.5772/35361.. Besøkt 2013-12-27
- ^ Cynthia C. Steiner and Oliver A. Ryder. (2011-11-25). Molecular phylogeny and evolution of the Perissodactyla. Zoological Journal of the Linnean Society 163, 2011, S. 1289–1303. DOI: 10.1111/j.1096-3642.2011.00752.x. Besøkt 2013-11-24
- ^ Luke T. Holbrook und Joshua LaPergola: A new genus of Perissodactyl (Mammalia) from the Bridgerian of Wyoming, with comments on basal Perissodactyl phylogeny. Journal of Vertebrate Paleontology 31 (4), 2011, S. 895–901
- ^ Zhou, X. et al. (2011). "Phylogenomic analysis resolves the interordinal relationships and rapid diversification of the Laurasiatherian mammals". Systematic Biology 61 (1): 150–64. doi:10.1093/sysbio/syr089. PMC 3243735. PMID 21900649. Retrieved 3 October 2011. (Advance Access; published online 7 September 2011)
- ^ Seiffert, E.R.; Guillon, JM (2007). «A new estimate of afrotherian phylogeny based on simultaneous analysis of genomic, morphological, and fossil evidence» (PDF). BMC Evolutionary Biology. 7 (1): 13. PMC 2248600
. PMID 17999766. doi:10.1186/1471-2148-7-224. Besøkt 19. april 2008.
- ^ Gatesy, J., Geisler, J. H., Chang, J., Buell, C., Berta, A., Meredith, R. W., ... & McGowen, M. R. (2013). A phylogenetic blueprint for a modern whale. Molecular phylogenetics and evolution, 66(2), side 479-506.
- ^ Kim, S. L., Thewissen, J. G., Churchill, M. M., Suydam, R. S., Ketten, D. R., & Clementz, M. T. (2014). Unique biochemical and mineral composition of whale ear bones. Physiological and Biochemical Zoology, 87(4), side 576-584.
Eksterne lenkerRediger
- (sv) hovdyr hos Dyntaxa
- (en) hovdyr i Encyclopedia of Life
- (en) hovdyr i Global Biodiversity Information Facility
- (en) hovdyr hos Fossilworks
- (en) hovdyr hos Fauna Europaea
- (en) hovdyr hos NCBI
- (en) hovdyr hos ITIS
- (en) Kategori:Perissodactyla – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Perissodactyla – detaljert informasjon på Wikispecies
