Åpne hovedmenyen

Kameldyr

familie, partåede klovdyr
Kameldyr
Baktriakamel (Camelus bactrianus)
Baktriakamel (Camelus bactrianus)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Camelidae
Gray, 1821
Tylopoda
Camelidamorpha
Norsk(e) navn: kameldyrfamilien,
kamellignende dyr,
tylopoder
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Orden: Klovdyr
Antall arter: 6
Habitat: høyland og ørken
Utbredelse: Afrika, Asia, Amerika, sør i Europa
Delgrupper:

Kamelfamilien (Camelidae) eller kameldyr (Tylopoda) er en familie med partåede klovdyr som består av tre slekter (kameler, lamaer og vikunjaer) med to arter i hver. Familien tilhører underordenen Tylopoda, hvor kun denne ene familien har overlevd inn i vår tid.

BeskrivelseRediger

Kameldyra er langbente, store til enormt store drøvtyggende pattedyr som evolusjonært har tilpasset seg livet i golde strøk, som ørken, stepper og enorme høyder i grisgrendt alpinlandskap. Artene er tågjengere som ikke trår på klauven, men på en stor, elastisk og myk tredepute som nesten dekker hele undersiden av tåen. Dyra har kun to tær (den 3. og 4.) på hver fot (sidetær mangler). Den ytre tå-falanksen er liten og ikke fullt omsluttet av klauven. Alle artene har ekstra lang hals og er naturlige passgjengere. Dyras hale er relativt kort i forhold til kroppen. De to kamelene har uttalte ryggpukler som lagrer energi og består av fettvev.

UtbredelseRediger

Kameldyrene er i dag naturlig utbredt i Sør-Amerika, Asia, Midtøsten og Afrika. I tillegg er noen arter eksportert til andre steder i verden. I Australia lever det i dag forvillede dromedarer, etter arten ble importert dit på 1800-tallet. Da det etter hvert ikke lenger var behov for transportegenskapene til kamelene som ble importert, ble dyra sluppet fri og fikk fritt formere seg i et landskap og under klimaforhold arten trivdes med. Resultatet er omkring 1 million forvillede dromedarer i et land der arten ikke finnes naturlig.[1] Tidligere fantes det også kameler naturlig i Europa.

AtferdRediger

Kameldyr har indusert ovulasjon (eggløsning som utløses av et protein i hannens sæd). Teoretisk kan derfor hunnen pare seg med flere hanner og få avkom med ulike fedre, i et og samme kull. Avkom i samme kull kan således være halvsøsken. Hunnkameler i karavaner uten hanner har av samme årsak ingen menstruasjonessyklus. Indusert ovulasjon er også kjent hos andre arter, som katt, mus og kanin. Sistnevnte art er opphavet til at denne evnen også er kjent som «kanineffekten».

De to artene som har sin opprinnelse i Afrika og Asia (Camelus), som begge har ryggpukkel, har ekstrem adapsjon til tørt klima (ørken), noe som blant annet inkluderer toleranse for temperaturer som overstiger 40° Celsius og tap av kroppens vannbalanse som overstiger 25 prosent av egenvekten (noe som ellers regnes som fatalt om tapet overstiger 15 % for dyr som mangler slik adapsjon).[2]

OpprinnelseRediger

Tylopoda oppsto i eocen, for omkring 46,2 millioner år siden, og kjennetegnes blant annet ved at dyra har reduserte fortenner i overkjeven og reduserte forkinntenner (premolarer). Protylopus er ei prehistorisk slekt som okkuperte Nord-Amerika i denne epoken, noe som støtter en opprinnelse på dette kontinentet. En eldre studie hevder at de to stammene Camelini og Lamini skilte lag for omkring 11 millioner år siden.[3][4] En nyere studie av genomet til tre av artene hevder imidlertid at denne splittelsen skjedde for cirka 17 millioner år siden, og videre at linjene som senere førte fram til baktriakamel og dromedar skilte lag for omkring 4,4 millioner år siden.[2] Migreringen til Sør-Amerika og vestover via Beringstredet til Asia fant sted for omkring 3 millioner år siden, samtidig med at kameldyra døde ut i Nord-Amerika.[3] De to slektene Lama og Vicugna oppsto fra Hemiauchenia for cirka 2 millioner år siden. Hvorfor tylopodene forsvant fra Nord-Amerika er imidlertid fortsatt uklart.

De prehistoriske familiene Xiphodontidae, Oromerycidae, Protoceratidae og Cainotheriidae, samt oreodontene (drøvtyggende svin) Agriochoeridae og Merycoidodontidae, tilhørte også Tylopoda, men disse familiene er utdødd.

KlassifiseringRediger

Omkring 35–40 millioner år med evolusjonær utvikling skiller tylopodene fra drøvtyggerne. Selv om kameldyra også tygger drøv, så er de altså ikke drøvtyggere i taksonomisk forstand. Kameldyr har en mer primitiv fordøyelseskanal. Tylopodene har tre mager (bladmagen mangler), mens drøvtyggerne har fire. Knoklene i hånd- og fotroten er dessuten mindre sammenvokst enn hos drøvtyggerne. Kameldyrene har dessuten ellipseformede røde blodceller (som eneste pattedyr).

Opprinnelsen til alpakkaen og lamaen er fortsatt kontroversiell, på grunn av hybridisering, utryddelser under den spanske erobringen av Sør-Amerika og problemer med arkeologiske tolkninger. Alpakkaen ble tidligere klassifisert sammen med lamaene (jfr. det tidligere vitenskapelige navnet Lama pacos), men moderne forskning med DNA viser nå at arten nedstammer fra vikunja.[5]

I øyeblikket hersker det en viss forvirring omkring hvorvidt den domestiserte (Camelus bactrianus) og ville (Camelus ferus) baktriakamelen er to distinkte arter eller ikke. DNA-studier fra 2008 indikerer at det er to separate arter.[6]

InndelingRediger

Treliste


StamtreRediger

Kladogrammet viser kameldyras evolusjonære linje og slektskapet til andre grupper med dyr, men det er fortsatt endel uenighet blant forskerne omkring disse linjene. Kladogrammet er derfor å forstå som en av flere teorier om gruppens utvikling.

   Laurasiatheria   

 Eulipotyphla


   Ferungulata   
   Pegasoferae   

 Chiroptera


   Zooamata   
   Ferae   

 Carnivora



 Pholidota




 Perissodactyla    




   Cetartiodactyla   

 Tylopoda


   Artiofabula   

 Suina    


   Cetruminantia   

 Ruminantia


   Cetancodonta   

 Hippopotamidae



 Cetacea









ReferanserRediger

  1. ^ Saalfeld WK, Edwards GP (2010) Distribution and abundance of the feral camel (Camelus dromedarius) in Australia. The Rangeland Journal 32, 1–9. Besøkt 2012-01-24
  2. ^ a b Wu, H., Guang, X., Al-Fageeh, M. B., Cao, J., Pan, S., Zhou, H., ... & Alshanqeeti, A. S. (2014). Camelid genomes reveal evolution and adaptation to desert environments. Nature communications, 5, 5188.
  3. ^ a b Webb, S. D. 1974. Pleistocene llamas of Florida, with a brief review of the Lamini. In Pleistocene mammals of Florida, S. D. Webb (ed.), pp. 170–213. Gainesville: University Presses of Florida.
  4. ^ Harrison, J. A. 1979. Revision of the Camelinae (Artiodactyla, Tylopoda) and description of the new genus Alforjas. Paleontological Contributions, University of Kansas 95: 1–20
  5. ^ M Kadwell, M Fernandez, H F Stanley, R Baldi, J C Wheeler, R Rosadio, and M W Bruford. (2001). Genetic analysis reveals the wild ancestors of the llama and the alpaca. Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences 268 (1485): 2575–2584.
  6. ^ Burger, P., Silbermayr, K., Charruau, P., Lipp, L., Dulamtseren, E., Yadmasuren, A. and Walzer, C. (in press). Genetic status of wild camels (Camelus ferus) in Mongolia.

Eksterne lenkerRediger