Hippie
Hippie er en betegnelse på en deltaker i hippiebevegelsen, en ungdoms- og protestbevegelse som vokste frem på midten av 1960-tallet som en videreutvikling av beat-generasjonen i USA og Europa. Hippiene, også ofte kalt «blomsterbarna», protesterte mot det materialistiske samfunnet og dets fokus på forbruk. Hippiebevegelsen søkte å utvikle både politiske, åndelige og kulturelle alternativer. Det utgjorde en motkulturell grasrotbevegelse, med alternative ideer, symboler og stiluttrykk.
Hippiene skapte, ofte inspirert av psykedeliske midler som LSD og marihuana, viktige nye kunstneriske uttrykk, spesielt innen rockemusikk.
OrdbakgrunnRediger
Begrepet «hippie» kom fra det engelske ordet «hip». Dette var amerikansk beatnikslang for en person som var «med i tiden». Ordet hippie opptrer i Jack Kerouacs roman På kjøret (On the Road) fra 1957.
KjennetegnRediger
 I tillegg til de motkulturelle verdiene, rockemusikken og narkotikaromantikken, var hippiebvegelsen preget av en spesiell visuell stil og fri, fargerik klesdrakt. Hippiene hadde gjerne langt, utslått hår, gikk barbeint og med løse, vide plagg, ofte av naturmaterialer. Bildet viser en «moderne» hippie med fargede bånd innflettet i dreads-frisyren. Ett av kjennetegnene for hippiene var at de var imot den materielle grådigheten i samfunnet og at de ikke stolte på etablerte sannheter fra foreldregenerasjonen. Hippiene var ikkevoldelige og antimilitaristiske. Antikrigsmottoet Make love, not war («elsk, ikke krig») hyllet dessuten fri kjærlighet uten kontroll fra tradisjonelle normer og statlig innblanding. Vietnamkrigen, der USA deltok aktivt fra 1964 til 1973, ble symbol på det hippiene var imot, en fortsettelse av all elendighet fra andre verdenskrig, med konsentrasjonsleire og atombombene over Nagasaki og Hiroshima som det verste. Antimilitarismen var således et element i generasjonskløften. Krigsheltene var dårlige forbilder. Hippiebevegelsen ble en protest som besto av nedstrippede, sminkeløse mennesker som verdsatte det opprinnelige mennesket og naturen rundt. Alle kjønn gikk mye barbent, hadde blomster i håret og rundt halsen og fargerike klær. Musikk var også viktig, og mange begynte selv å spille gitar. Mange bar langt hår i opposisjon til den eldre generasjonen og etablerte konvensjoner for veltilpassede og samfunnslydige «idealborgere». Velstelt, kortklipt hår hadde i årtier vært enerådende herremote og kortklipte kvinnefrisyrer ble moderne både på film og i familien på 1950-tallet. Langt hår markerte dessuten tydelig avstand til de snauklipte amerikanske soldatene. Frittvoksende hår ble som blomster tegn på fred og harmoni, på naturlig flower power. Hippiene ble derfor også kalt blomsterbarn. |
Hippiebevegelsen var også utgangspunktet for omfattende kulturell og kunstnerisk nyskaping, spesielt innen musikk, men også innen billedkunst, litteratur, film, tegneserier og alle mulige hybrider av disse, ofte beskrevet som undergrunnsstil eller underground.
En viktig del av hippenes alternative livsstil ble bruk av cannabis som erstatning for alkohol. Etter hvert kom også psykedeliske stoffer som LSD og meskalin som midler til selvutvikling og «kosmisk innsikt». Turn on, tune in, drop out ble et motkulturelt slagord myntet av psykologen, skribenten og psykedelia-aktivisten Timothy Leary i 1966.[1]
I Norge dukket de første hippiene opp i Slottsparken i Oslo rundt 1965.
Den store hippiebevegelsen ebbet ut mot slutten av 1970-tallet i møte med punk-kulturen. Bevegelsen møtte også delvis motstand i de mer tradisjonelle politiske ungdomsbevegelsene i samme tiår.
Se ogsåRediger
ReferanserRediger
Eksterne lenkerRediger
- (en) Hippies – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- The Summer of Love. ZDF 2007.
