Wikipedia

Captain Beefheart

amerikansk sanger, poet og komponist

Don Van Vliet (født Don Glen Vliet; 1941–2010) var en amerikansk sanger, låtskriver, multiinstrumentalist og kunstmaler kjent under pseudonymet Captain Beefheart. Han ledet et band kjent som The Magic Band. I perioden 1967 til 1982 ga han ut 13 studioalbum. Hans musikk er en blanding av blues, frijazz, rock og avant-garde musikk.

Captain Beefheart
FødtDon Glen Vliet
15. jan. 1941[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Glendale
Død17. des. 2010[1][2][5][4]Rediger på Wikidata (69 år)
Arcata
BeskjeftigelseSanger, lyriker, komponist, billedhugger, kunstmaler, saksofonist, låtskriver, filmprodusent, gitarist, miljøverner, musiker, billedkunstner Rediger på Wikidata
Utdannet vedAntelope Valley High School
EktefelleJan Jenkins[6]
NasjonalitetUSA[7][8]
Medlem avCaptain Beefheart & His Magic Band
PeriodeAbstrakt ekspresjonisme
Musikalsk karriere
PseudonymCaptain Beefheart
SjangerKunstrock, eksperimentell rock, progressiv rock, psykedelisk rock, bluesrock, frijazz, urpunk, outsider-musikk, det talte ord, alternativ rock
InstrumentBassklarinett, saksofon, munnspill, vokal, klarinett, obo, valthorn, shehnai, blokkfløyte, fløyte, pikkolofløyte, piano
Aktive år1964–2010
PlateselskapA&M Records
Nettstedhttp://www.beefheart.com/
IMDbIMDb
Notable verk
Trout Mask Replica
Captain Beefheart på Commons

Allerede i barndommen ble Captain Beefheart regnet som et vidunderbarn som skulptør. I tenårene, da han bodde i Lancaster, California, utviklet han en eklektisk musikalsk smak og innledet et samarbeid med Frank Zappa, som han sporadisk konkurrerte og samarbeidet med. Han begynte å opptre som Captain Beefheart i 1964 og slo seg sammen med det originale Magic Band, opprettet av Alex St. Clair (født Alexis Clair Snouffer). Don Van Vliet begynte å opptre som Captain Beefheart med det originale Magic Band i 1964. Det første albumet til Captain Beefheart and His Magic Band, Safe as Milk ble utgitt i 1967 av Buddah Records. Etter å ha blitt droppet av to plateselskap rett etter hverandre, inngikk de i en avtale med Frank Zappas Straight Records, der de utga albumet Trout Mask Replica i 1969, et album som senere ble rangert som nr. 58 i magasinet Rolling Stone's liste fra 2003 over de 500 Greatest albums of all time.

I 1974, da Beefheart ble frustrert over mangel på kommersiell suksess, la han om til en mer konvensjonell rock, men de etterfølgende albumene fikk negative kritikker. Dette kombinert med ikke å ha fått betalt for en europeisk turnê, og årevis med Beefhearts dårlige oppførsel, ledet til at hele bandet sluttet.

Liv og virke

rediger

I 1964 dannet Alex Snouffer The Magic Band og inviterte Van Vliet som sanger.[9] Året etter ga de ut singelen «Diddy Wah Diddy», og 1967 ga de ut sin første LP, Safe as Milk. I 1969 skapte han med sitt Magic Band den eksperimentelle dobbel-LP-en Trout Mask Replica. Til musikken hører tekster skrevet i en spesiell, absurd stil. Et eksempel fra «Steal Softly thru Snow» fra albumet Trout Mask Replica:

«Grain grows rainbows up straw hill
Breaks my heart to see the highway cross the hill
Man lived a million years and still he kills
The black paper between the mirror breaks my heart»

Don Van Vliet arbeidet periodevis sammen med Frank Zappa som han kjente fra skoletiden. Eksempler kan finnes på platene Hot Rats, Bongo Fury og andre. De hadde tidlig hatt planer om å lage en film sammen kalt Captain Beefheart Meets the Grunt People. Siden ble han da kalt Captain Beefheart.

Captain Beefheart og Magic Band opptrådte i Oslo på Club 7 den 10. april 1972 og i Chateu Neuf den 30. oktober 1975.

Etter rundt 20 år i rockbransjen ble Van Vliet lei av ikke å få den oppmerksomheten som han syntes han fortjente. I 1982 trakk han seg tilbake fra musikken og flyttet med sin kone til Mojaveørkenen for å konsentrere seg om kunstmaling. I 1954 var han blitt tilbudt et stipend for å studere i Europa, noe som foreldrene hans imidlertid avslo.[10] Han hadde flere utstillinger, også en del steder i Europa. Van Vliet kunne leve bedre av maleriene enn av musikken. Noen av bildene hans ble solgt for mer enn 100 000 dollar.[11]

Han ble syk tidlig på 1990-tallet, måtte bruke rullestol og etterhvert ble det fastslått at han led av multippel sklerose. Dødsårsaken i desember 2010 ble også beskrevet som komplikasjoner som følge av denne sykdommen.

Dweezil Zappa dedikerte sangen «Willie the Pimp» til Captain Beefheart på showet Zappa Plays Zappa på Beacon Theater i New York den dagen Beeheart døde.

Diskografi (utvalg)

rediger

Studioalbum

rediger

Livealbum

rediger
  • I'm Going to Do What I Wanna Do: Live at My Father's Place 1978 (2000)
  • Live London '74 (2006)
  • Amsterdam '80 (2006)

EP

rediger
  • Light Reflected Off The Oceands Of The Moon (1982)
  • The Legendary A&M Sessions (innspilt 1965, utgitt 1984)

Singler

rediger
  • «Yellow Brick Road» / «Abba Zaba» (1967)
  • «Moonchild» / «Who Do You Think You're Fooling» (1968)
  • «Sure 'Nuff 'N Yes I Do» / «Yellow Brick Road» (1970)
  • «Zig Zag Wanderer» / «Abba Zaba» (1970)
  • «Pachuco Cadaver» / «Wild Life» (1970)
  • «Too Much Time» / «My Head Is My Only House Unless It Rains» (1972)
  • «Upon the My-O-My» / «Magic Be» (1974)
  • «Sure 'Nuff 'N Yes I Do» / «Electricity» (1978)
  • «Hard Workin' Man» (1978)
  • «Ice Cream for Crow» / «Light Reflected Off the Oceands of the Moon» (1982)

"Promotional singles"

rediger
  • «Diddy Wah Diddy» / «Who Do You Think You're Fooling» (1966)
  • «Moonchild» / «Frying Pan» (1966)
  • «Yellow Brick Road» / «Abba Zaba» (1967)
  • «Plastic Factory» / «Where There's Woman» (1970)
  • «Click Clack» / «Glider» (1972)
  • «Too Much Time» / «Low Yo Yo Stuff» (1972)
  • «Too Much Time» / «Too Much Time» (1972)
  • «Too Much Time» / «My Head Is My Only House Unless It Rains» (1972)
  • «Upon the My-O-My» / «I Got Love on My Mind» (1974)
  • «Upon the My-O-My» / «Magic Be» (1974)
  • «Sure 'Nuff 'N Yes I Do» / «Electricity» (1978)
  • «Hard Workin' Man» (1978)
  • «Ice Cream for Crow» / «Light Reflected Off the Oceands of the Moon» (1982)

Samlinger

rediger
  • The Spotlight Kid / Clear Spot (1972)
  • The Spotlight Kid / Lick My Decals Off, Baby (1973)
  • Captain Beefheart File (1977)
  • Music in Sea Minor (1983)
  • Top Secret (1984)
  • Safe as Milk / Mirror Man (1988)
  • Abba Zaba (1988)
  • Captain Beefheart at his Best (1989)
  • The Best Beefheart (1990)
  • Zig Zag Wanderer: The Collection (1991)
  • I May Be Hungry but I Sure Ain't Weird: The Alternative Captain Beefheart (1992)
  • A Carrot Is as Close as a Rabbit Gets to a Diamond (1993)
  • Zig Zag Wanderer: The Best of the Buddah Years (1996)
  • Electricity (1998)
  • Grow Fins: Rarities 1965–1982 (1999)
  • The Mirror Man Sessions (1999)
  • The Dust Blows Forward: An Anthology (1999)
  • The Best of Captain Beefheart & the Magic Band (2002)
  • Hot Head: Introducing Captain Beefheart (2003)
  • The Buddah Years (2006)
  • It Comes to You in a Plain Brown Wrapper (2008)
  • Sun Zoom Spark: 1970 to 1972 (2014)

Album med Frank Zappa

rediger

Andre samarbeid

rediger
  • Now (med The Tubes) (1977)
  • «Hard Workin' Man» (låt fra filmen Blue Collar, (med Jack Nitzsche) (1978)
  • Improve The Shining Hour (med Gary Lucas) (2000)
  • Moth to Mouth (2000) og «Ricochet Man» på Head Off (2004) (med Moris Tepper)
  • Sang på «Happy Earthday» (variant av «Happy Birthday To You» på samlingsalbumet Where We Live: Stand For What You Stand On til støtte for "Earthjustice" fra 2007.

The Magic Band

rediger

"Classic era"

  • Alex St. Clair – gitar, trommer (1964–68; 1972–74; død 2006)
  • John French (alias Drumbo) – trommer, sang, gitar (1966–69; 1970–71; 1975–76; 1977; 1980)
  • Jeff Cotton (alias Antennae Jimmy Semens) – gitar, slidegitar, sang (1967–69)
  • Bill Harkleroad (alias Zoot Horn Rollo) – gitar, slidegitar (1968–74)
  • Mark Boston (alias Rockette Morton) – gitar, bassgitar (1968–74)
  • Victor Hayden (alias The Mascara Snake) – bassklarinett (1968–69; død 2018)
  • Jeff Burchell – trommer (1969)
  • Art Tripp (alias Ed Marimba) – trommer, marimba, rytmeinstrument, piano, cembalo (1969–74; innspillingsdeltaker :1969, 1978)

Andre medlemmer

  • Jerry Handley – bassgitar (1964–68)
  • Doug Moon – gitar (1964–67; session innspillingsdeltaker: 1969)
  • Paul G. Blakely – trommer (1964–65; 1966; død 1995)
  • Vic Mortenson – trommer (1965)
  • Richard Hepner – gitar (1965–66)
  • Ry Cooder – gitar, slidegitar (1967)
  • Gerry McGee – gitar, slidegitar (1967; død 2019)
  • Gary "Magic" Marker – bassgitar (1968; død 2012)
  • Elliot Ingber (alias Winged Eel Fingerling) – gitar (1970–71; 1971–72; 1974–76)
  • Roy Estrada (alias Oréjon) – bassgitar (1972–73; innspillingsdeltaker :1969)
  • Bruce Fowler (alias Fossil') – trombone, bass (1975–76; 1978–80)
  • Greg Davidson (alias Ella Guru) – gitar, slidegitar (1975)
  • Jimmy Carl Black (alias Indian Ink) – trommer, rytmeinstrument (1975; innspillingsdeltaker :1969; død 2008)
  • Denny Walley (alias Feelers Rebo) – gitar, slidegitar, trekkspill (1975–78)
  • Jeff Moris Tepper (alias White Jew) – gitar, slidegitar (1976–82)
  • John Thomas – keyboard (1976)
  • Eric Drew Feldman (alias Black Jew Kittaboo) – bassgitar, keyboard (1976–81; innspillingsdeltaker :1982)
  • Gary Jaye – trommer (1976–77; død 2011)
  • Robert Williams (alias Wait For Me) – trommer, rytmeinstrument (1977–81)
  • Richard Redus (alias Mercury Josef) – gitar, slidegitar (1978–79)
  • Richard Snyder (alias: Brave Midnight Hat Size) – gitar, slidegitar, bassgitar, marimba, bratsj (1980–82)
  • Gary Lucas – gitar, slidegitar (1980–82)
  • Cliff Martinez – trommer, percussion, rytmeinstrument (1981–82)

"Reunion era"

  • Denny Walley – gitar, slidegitar, trekkspill (1975–78; 2003–14)
  • Robert Williams – trommer, slagverk (1977–81; 2003)
  • Gary Lucas – gitar, slide gitar (1980–82; 2003–09)
  • Michael Traylor – trommer (2003–09)
  • Craig Bunch – trommer (2009–13)
  • Brian Havey – keyboard (2016)
  • John French – trommer, sang, saksofon, gitar, munnspill (1966–69; 1970–71; 1975–76; 1977; 1980; 2003–2017)
  • Mark Boston – bassgitar, gitar (1968–74; 2003–2017)
  • Eric Klerks- gitar, bassgitar, iPad (2009–2017)
  • Andrew Niven – trommer (2013–2017)
  • Max Kutner – guitar (2014–2017)
  • Jonathan Sindleman – keyboard (2016–2017)

Litteratur

rediger
  • Don Van Vliet - Cptn. Beefheart: Skeleton Breath, Scorpion Blush, dikt og reproduksjoner av bilder, (Bern 1987)
  • Colin David Webb: The Man And His Music, (Storbritannia 1989)

Filmer

rediger
  • Ice Cream For Crow (1982) reklamevideo av Don Van Vliet, Ken Schreiber & Daniel Pearl
  • Some Yo Yo Stuff (1994) redigert av Anton Corbijn
  • The Artist Formerly Known as Captain Beefheart (1997) BBC-dokumentar
  • Captain Beefheart: Under Review (2006) en uavhengig kritikeranalyse

Referanser

rediger
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118978047, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b RKDartists, «Don Van Vliet», RKD kunstner-ID 81463[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.beefheart.com[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Le Delarge, oppført som Don VAN VLIET, Delarge-ID 13959_artiste_VAN_VLIET_Don[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 70248, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.beefheart.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 32427, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Alex St Clair». The Independent. 14. januar 2006. Arkivert fra originalen 21. desember 2010. Besøkt 6. november 2013. 
  10. ^ Jason Ankeny. «Captain Beefheart Biography». allmusic.com. Besøkt 20. desember 2010. 
  11. ^ ««Dirty Champagne»». Artnet.de. 2010. Besøkt 20. desember 2010. 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Captain_Beefheart&oldid=24732736»