Ry Cooder
Ryland Peter «Ry» Cooder (født 15. mars 1947 i Los Angeles i California) er en amerikansk gitarist, sanger, komponist og produsent. Han er verdenskjent fremfor alt som slide-gitarist.
| Ry Cooder | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Ryland Peter Cooder 15. mars 1947[1][2][3][4]  (76 år)Los Angeles[5] | ||
| Beskjeftigelse | Gitarist, sanger, komponist, banjospiller, musikkforsker, mandolinspiller, plateprodusent | ||
| Utdannet ved | Reed College Santa Monica High School | ||
| Barn | Joachim Cooder | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Utmerkelser | Grammy Award Americana Lifetime Achievement Award for Instrumentalist (2007)[6] | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Rock, verdensmusikk, blues, folkemusikk, americana | ||
| Instrument | Gitar, mandolin, vokal | ||
| Aktive år | 1967– | ||
| Plateselskap | Warner Bros. Records, Warner Records | ||
| Nettsted | http://rycooder.com | ||
| IMDb | IMDb | ||
Cooder har arbeidet som studiomusiker og har også komponert musikk til flere filmer, den mest kjente er antakelig Paris, Texas. Gjennom sitt arbeid som produsent ved opptakene til Buena Vista Social Club i 1997 har den tradisjonelle cubanske musikken oppnådd en stigende popularitet. Platen ble en suksess over hele verden. Wim Wenders førte regi i en dokumentarfilm om de medvirkende musikerne i 1999, denne ble nominert til en Oscar i år 2000.
Cooders soloarbeid omfatter genre som dustbowl-folkemusikk, tex-mex, soul, gospel, rock og annet. I 1966 dannet han bandet Rising Sons sammen med Taj Mahal. Han har samarbeidet med mange viktige musikere, blant annet Captain Beefheart, Rolling Stones (som tilbød ham å bli Brian Jones' etterfølger), Randy Newman, Little Feat og John Lee Hooker. Han dannet supergruppen Little Village med Nick Lowe, John Hiatt og Jim Keltner.
Mange vil hevde at Cooders kunstneriske storhetsperiode var fra 1970 til 1980 da hans soloalbum kom ut, ettersom de etterfølgende plater for en stor del var filmmusikk og produsentarbeider. Han opptrer og samarbeider i dag med sønnen og perkusjonisten Joachim Cooder.
Diskografi (ufullstendig) rediger
Soloalbum rediger
- Ry Cooder (1970)
- Into the Purple Valley (1971)
- Boomer's Story (1972)
- Paradise & Lunch (1974)
- Chicken Skin Music (1976)
- Show Time (1977)
- Jazz (1978)
- Bop Till You Drop (1979)
- Borderline (1980)
- The Slide Area (1982)
- Ry Cooder Live (1982)
- Get Rhythm (1987)
- Chávez Ravine (2005)
- My Name Is Buddy (2007)
- I, Flathead (2008)
- Pull Up Some Dust and Sit Down (2011)
- Election Special (2012)
- The Prodigal Son (2018)
Samlingsalbum rediger
- Why Don't You Try Me Tonight (1986)
- River Rescue – The Very Best of Ry Cooder (1994)
- Music by Ry Cooder (1995)
- The Ry Cooder Anthology: The UFO Has Landed [2 CD] (2008)
Soundtrack rediger
- Performance (1970, 3 av 13 spor)
- The Long Riders (1980)
- Southern Comfort) (1981)
- The Border (1982)
- Streets of Fire (1984)
- Paris, Texas (1984)
- Alamo Bay (1985)
- Blue City (1986)
- Crossroads (1988)
- Cocktail (1988, ett spor «All Shook Up»)
- Johnny Handsome (1989)
- Trespass (1993)
- Geronimo: An American Legend (1993)
- Last Man Standing (1996)
- The End of Violence (1997)
- Primary Colors (1998)
- My Blueberry Nights (2007)
Som bidragende musiker (utvalg) rediger
- Tanyet (1967) med The Ceyleib People
- Safe As Milk (1967) med Captain Beefheart
- Let It Bleed (1969) med The Rolling Stones («Love in Vain»)
- Sticky Fingers (1971) med The Rolling Stones (på «Sister Morphine»)
- Jamming with Edward! (1971) med Nicky Hopkins, Mick Jagger, Bill Wyman og Charlie Watts
- Let's Have a Ball med Ry Cooder and the Moula Banda Rhythm Aces (1988)
- Rising Sons (innspilt 1965/1966, utgitt 1992) Taj Mahal og Ry Cooder med Rising Sons
- Little Village sammen med Little Village (1992)
- A Meeting By The River (1993) med Vishwa Mohan Bhatt
- Talking Timbuktu (1994) med Ali Farka Toure
- Ry Cooder/Lindley Family: Live At The Vienna Opera House (1995) med Joachim Cooder, David Lindley og Rosanne Lindley
- The Long Black Veil (1995) med The Chieftains
- Live At The Vienna Opera House (1995) Cooder/Lindley Family med David Lindley)
- Buena Vista Social Club (1997) med Buena Vista Social Club
- Buena Vista Social Club Presents Ibrahim Ferrer (1999) med Ibrahim Ferrer
- Hollow Bamboo (2000) med Jon Hassell og Ronu Majumdar
- Mambo Sinuendo (2003) med Manuel Galbán
- Buenos Hermanos (2003) med Ibrahim Ferrer
- Mi Sueño (2007) (med Ibrahim Ferrer, produsent på låten «Melodía del río»)
- Buena Vista Social Club at Carnegie Hall (2008) med Buena Vista Social Club
- San Patricio (2010) med The Chieftains
- Live in San Francisco (2013) med Corridos Famosos
- Lost and Found (2015) med Buena Vista Social Club, produksjon av «Macusa og «Lágrimas Negras'»
- Get On Board (2022) (med Taj Mahal)
Referanser rediger
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ry-Cooder, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 15881[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id cooder-ry, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ americanamusic.org, besøkt 22. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker rediger
- Offisielt nettsted
- (en) Ry Cooder – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Ry Cooder på Internet Movie Database
- (sv) Ry Cooder i Svensk Filmdatabas
- (da) Ry Cooder på Filmdatabasen
- (da) Ry Cooder på Scope
- (fr) Ry Cooder på Allociné
- (en) Ry Cooder på AllMovie
- (en) Ry Cooder hos The Movie Database
- (en) Ry Cooder på Discogs
- (en) Ry Cooder på MusicBrainz
- (en) Ry Cooder på Spotify
- (en) Ry Cooder på Songkick
- (en) Ry Cooder på Last.fm
- (en) Ry Cooder på Genius — sangtekster
- (en) Ry Cooder på AllMusic
- Ry Cooder på Facebook
- Ry Cooder på Facebook
- Ry Cooder på Instagram
- Fan-side med mye informasjon og diskografi
- Diskografi og mer informasjon
- Side for gitarister mit grep und fagkunnskap
- Rolling Stone Magazine: 100 Greatest Guitarist of All Time Arkivert 5. juli 2007 hos Wayback Machine.