Hot Rats er det andre soloalbumet til Frank Zappa. Det kom ut i oktober 1969. Fem av seks sanger på albumet er instrumentale («Willie the Pimp» inneholder en kort vokaldel av Captain Beefheart). Det var det første innspillingsprosjektet til Zappa etter at ham oppløste det originale Mothers of Invention. I det originale plateomslaget skildret Zappa albumet som «en film for ørene dine».

Hot Rats
Live/studioalbum med Frank Zappa
Don Van Vliet
FormatLP
Artist, bandFrank Zappa
Don Van Vliet
Utgitt10. oktober 1969
Innspilt18. juli – 30. august 1969
Sjangerjazzrock, progressiv rock
Lengde47.15
PlateselskapBizarre/Reprise
Produsent(er)Frank Zappa
Frank Zappa kronologi
Mothermania
(1969)
Hot Rats Burnt Weeny Sandwich
(1970)
Captain Beefheart kronologi
Trout Mask Replica
(1969)
Hot Rats Lick My Decals Off, Baby
(1970)

Fordi Hot Rats fokuserer på instrumentale jazz-aktige komposisjoner med lange soloer, er musikken svært forskjellig fra tidligere Zappa-album, som hovedsakelig er satiriske vokale sanger med mye bruk av musique concrète og redigering. Multi-instrumentalisten Ian Underwood er det eneste medlemmet fra the Mothers som er med på albumet og var hovedsamarbeidspartneren til Zappa på albumet. Andre musikere på albumet er Max Bennett og Shuggie Otis på bass, trommeslagerne John Guerin, Paul Humphrey & Ron Selico, og fiolinistene Don «Sugarcane» Harris og Jean-Luc Ponty.

Dette var det første Zappa-albumet som ble spilt inn på 16-sporutstyr og et av de første albumene som benyttet den teknologien. Maskiner med 16 individuelle spor gjorde at en hadde mer fleksibilitet og overdubbing enn profesjonelle 4- og 8-spors båndopptakere som var standard i 1969.

Albumet var dedisert til den nyfødte sønnen til Zappa, Dweezil Zappa. I februar 2009, vant bandet til sønnen, Zappa Plays Zappa, en Grammy-pris for beste rockeinstrument for deres utgave av «Peaches en Regalia».[1]

I Q & Mojo Classic Special Edition Pink Floyd & The Story of Prog Rock, ble albumet satt på 13. plass på lista «40 Cosmic Rock Albums».[2] Det finnes også i boken 1001 Albums You Must Hear Before You Die.[3]

MusikkRediger

Zappa komponerte, arrangerte og produserte albumet selv. Hovedinstrumentet hans på albumet er sologitar. «Willie the Pimp», «Son of Mr. Green Genes» og «The Gumbo Variations» viser den mektige og uvanlige gitarstilen hans. Fire av sporene har intrikate arrangement med mange overdubber av Ian Underwood. Underwood spiller partene til fra rundt åtte til ti musikere, ofte samtidig. Arbeidet hans omfattet kompliserte deler med piano og orgler, i tillegg til mange fløyter, klarinetter og saksofoner.

Sangen «Peaches en Regalia» er bredt anerkjent som en moderne jazzfusion-standard og er en av de meste kjente stykkene til Zappa. Zappa spiller en kort solo på et instrument omtalt som en oktav-bass, som er en vanlig bassgitar spilt inn på halv hastighet så det kliner som en oktav høyere når det blir avspilt med vanlig hastighet. Underwood medvirker med fløyter og mange saksofoner, klarinett og klaverinstrument. Zappa spilte senere sangen mye på konsertene sine. Han har blitt tolket av mange andre jazz- og rockeartister som Phish, the Dixie Dras og Frogg Café.

«Willie the Pimp» er en rockesong med vokal av vennen til Zappa, Captain Beefheart. Han har fiolin av Don «Sugarcane» Harris og gitarsoloer av Zappa i det som virker som en jam, redigert for utgivelsen. Tittelen Hot Rats kommer fra teksten i denne sangen.

«Son of Mr. Green Genes» er en instrumental versjon av sangen «Mr. Green Genes» fra Mothers-albumet Uncle Meat. Den uvanlige tittelen bevirket en vandrehistorie om at Zappa var i slekt med karakteren Mr. Green Jeans fra fjernsynshowet Captain Kangaroo. Dette er den eneste sangen på albumet som inneholder både intrikate hornseksjoner og lange gitarsoloer.

«Little Umbrellas» som har en liknende stil som «Peaches», er en kort, forsiktig arrangert melodi med mange klaver- og blåseinstrument-overdubbar av Underwood.

«The Gumbo Variations» er også en jam med tenorsaksofonsolo av Underwood og noen fingernæme elektriske fiolin-parti av Don «Sugarcane» Harris i tillegg til en gitarsolo av Zappa. CD-utgaven betår av en lengre versjon med deler som ble redigert vekk for LP-versjonen. Han inneholder en kort dialog i starten hvor Zappa forteller musikerne hvordan han ønsker å starte sangen.

«It Must Be a Camel» er også en intrikat arrangert melodi med mange blåseinstrument og klaverinstrument av Underwood. Den svært uvanlige melodien i sangen er særlig rytmisk og har ofte store melodiske sprang. Tittelen kom fra at disse sprangene liknet på «pukler» når en så på notearka. Innspillingen inneholder fiolin av Jean-Luc Ponty.

En innspilling fra Hot Rats-innspillingen kalt «Bognor Regis» skulle gis ut som B-side til en redigert versjon av «Sharleena», et spor fra Zappa-albumet Chunga's Revenge fra 1970. Singelen ble forkastet, i stedet ble en acetatdisk-kopi lekket til publikum og sangen finnes på bootlegger av Zappa. Sangen ble kalte opp etter Bognor Regis, en by på sørkysten av England. Musikalsk er «Bognor Regis» en enkel bluesinstrumental med elektrisk fiolinsolo av Don «Sugarcane» Harris. En annen sang som ble spilt inn under innspillingene var «Twenty Small Cigars», som senere kom ut på Chunga's Revenge.

Avanserte innspillingsteknikkerRediger

Zappa benyttet avansert opptaksutstyr til å skape et album som var av høy teknisk og musikalsk kvalitet. Albumet ble spilt inn av det som Zappa skildret som en «hjemmelaget 16-sporsopptaker». Maskinen ble bygd av teknikere ved TTG Studios i Hollywood sent i 1968. Med flere spor kunne Zappa legge til flere horn og klaverinstrument spilt av Ian Underwood. Berre noen få musikere måtte til for å skape den særlig rike instrumentale teksturen som fikk det til høres ut som et stort ensemble. Det var denne bruken av avansert overdubbing som var hovedmotivasjonen til Zappa, som hatet å spille i studio.

Zappa var av de første til å spille inn trommer på flere spor. Dette gjorde at en kunne skape trommer med stereolyd. Før dette ble som regel hele trommesettet spilt inn på et enkelt (mono) spor på en 8-sporsopptakar. På Hot Rats var derimot fire av sporede brukt til trommene, blant annet egne spor for skarptromma og basstromma og venstre- og høyrespor for andre trommer og cymbaler. Med dette oppsettet hadde lydteknikeren kontroll over lyden av trommene i den endelige miksen som ingen hadde hatt før. Denne teknikken ble mye imitert siden og ble normalen tidlig i 1970-årene da maskiner med 16 spor ble mer tilgjengelig.

Zappa var også først ute med å benytte lydbåndmanipulering for å skape uvanlige klangfarger. På «Peaches en Regalia», «Son of Mr. Green Genes» og «It Must Be a Camel» spiller Zappa «perkusjon med dobbelt tempo», etter innspillingen ble grunnspor (trommer, bass, gitar og piano, etc.) spilt med lavt tempo på opptakeren, mens Zappa la på flere trommer. Når dette ble avspilt med normamt tempo, gikk overdubbane dobbelt så raskt og tonehøyden var dobbelt så høy. Dette gav noen av trommeoverdubbane en surrealistisk og komisk kvalitet, som leketrommer.

Andre instrumenter ble behandlet på samme måte, som klaverinstrument, saksofoner og bass. Zappa er kreditert med «oktavbass» (en bassgitar innspilt med dobbelhastighet)— noe som fikk det til å høres ut som en gitar, men som i følge Zappa hadde mer «slag» og energi. I tillegg var behandlede elektrisk orgel en del av orkestret sammen med ensemblet av treblåseinstrument og piano. «It Must Be a Camel» inneholder en lyd av en hard plastikkam som blir strøket. Zappa 'spilte' også en sperrenøkkel som perkusjon på «Willie the Pimp». Dette ble gjort med analog teknologi, mer enn 10 år før moderne digital teknologi kunne gjøre det samme.

PlateomslagRediger

Den fargerike, psykedeliske auraen fra slutten av 60-tallet kommer frem i det plateomslaget til Hot Rats, selv om Zappa selv mislikte den psykedeliske bevegelsen. På denne tiden var brettbare omslag vanligvis bare benyttet for dobbeltalbum, men dette albumet hadde et slikt omslag. Bildet på framsida av Andee Cohen Nathanson, benytter infrarød fotografi og viser smaken Zappa hadde for visuelt slående uttrykk, kombinert med absurd humor. Kvinnen på omslaget er «Miss Christine» Frka fra The GTOs.

UtgivelseRediger

LP-versjonen ble gitt ut med blå Bizarre Records-etikett i 1969. I 1973 kom albumet ut på ny på Reprise Records. Reprise-versjonen ble slettet tidlig i 1980-årene da Zappa-kontrakten med Warner Bros. Records endte. Innsida av det originale omslaget hadde en collage av fargebilde, som hovedsakelig ble tatte under innspillingen. På den første CD-utgaven var mange av disse blitt fjernet, og de få som ble tatt med ble trykt i svarthvitt. Utgaven fra 1995 hadde med hele omslaget.

I 1987 mikset Zappa Hot Rats på nytt for CD. «Willie the Pimp» er redigert forskjellig under introduksjonen og gitarsoloen. «The Gumbo Variations» er 4 minutter lenger og inneholder en introduksjon og en saksofonsolo som ikke var med på vinylutgaven. Piano og fløyte som var gravlagt i miksen på «Little Umbrellas» er mer markant på CD-utgaven. Andre forskjeller er den totale atmosfæren og dynamikken. En remaster fra 2008 av den originale miksen ble benyttet for en audiofil LP-utgave som kom i 12009 og for en nyutgivelse på CD i 2012.[4]

Albumet nådde ikke lista i USA, men Topp 10 både i England og Nederland i 1969-70.

InnholdRediger

Alle titlene er skrevet av Frank Zappa.

Side en
Nr.TittelLengde
1.«Peaches en Regalia»3:38
2.«Willie the Pimp»9:21
3.«Son of Mr. Green Genes»8:58
Side to
Nr.TittelLengde
4.«Little Umbrellas»3:06
5.«The Gumbo Variations»16:53
6.«It Must Be a Camel»5:15
Total lengde:47:15
Rykodisc CD-versjon
Nr.TittelLengde
1.«Peaches en Regalia»3:37
2.«Willie the Pimp»9:16
3.«Son of Mr. Green Genes»8:58
4.«Little Umbrellas»3:04
5.«The Gumbo Variations»16:55
6.«It Must Be a Camel»5:15
Total lengde:47:05

MedvirkendeRediger

  • Frank Zappagitar, oktavbass, perkusjon
  • Ian Underwood – piano, organus maximus, fløyte, alle klarinetter, alle saksofoner
  • Max Bennett – bass på alle spor bortsett fra «Peaches en Regalia»
  • Captain Beefheart – vokal på «Willie the Pimp»
  • John Guerin – Trommer på «Willie the Pimp», «Little Umbrellas» og «It Must Be a Camel»
  • Don «Sugarcane» Harris – fiolin på «Willie the Pimp» og «The Gumbo Variations»
  • Paul Humphrey – trommer på «Son of Mr. Green Genes» og «The Gumbo Variations»
  • Shuggie Otis – bass på «Peaches en Regalia»
  • Jean-Luc Ponty – fiolin på «It Must Be a Camel»
  • Ron Selico – trommer på «Peaches en Regalia»
  • Lowell George – gitar (ikke oppført)
  • Harvey Shantz – snorkelyder

ProduksjonRediger

  • Produsent: Frank Zappa
  • Sjefstekniker: Dick Kunc
  • Lydteknikere: Cliff Goldstein, Jack Hunt, Brian Ingoldsby, Dick Kunc
  • Arrangør: Frank Zappa
  • Plateomslag: Cal Schenkel
  • Design: Cal Schenkel, John Williams

SalgslisterRediger

Album - Billboard (Nord-Amerika)

År List Plassering
1969 Pop Albums 173

ReferanserRediger

  1. ^ «Frank Zappa: Biography». Rolling Stone. Besøkt 31. mai 2014. 
  2. ^ Q Classic: Pink Floyd & The Story of Prog Rock, 2005.
  3. ^ 1001 Albums You Must Hear - 2008 Edition
  4. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. august 2012. Besøkt 13. september 2020. 

Eksterne lenkerRediger