Wikipedia

Trout Mask Replica

Trout Mask Replica er Captain Beefheart and the Magic Bands tredje album, utgitt 1969.

Trout Mask Replica
FormatLP
Artist, bandCaptain Beefheart
Utgitt16. juni 1969
InnspiltAugust 1968 – Mars 1969
SjangerEksperimentell rock, blues, frijazz, avantgardistisk musikk, R&B, garasjerock, kunstrock, proto-punk
Lengde01:18:51
Lengde79:05
SpråkEngelsk
PlateselskapStraight
Produsent(er)Frank Zappa
Anmeldelse(r)
Plass i kronologi
Strictly Personal
(1968)
Trout Mask Replica
 Lick My Decals Off, Baby
(1970)

Denne dobbel-LPen regnes som Captain Beefhearts mesterverk. Han har her blitt inspirert av en utrolig blanding av forskjellige musikkstiler og benytter eksperimentelle rytmer og tekster. Albumet blir betraktet som ett av de betydeligste verker innenfor eksperimentell musikk.[1] Musikken er komponert av Captain Beefheart (Don Van Vliet) og arrangert av trommeslageren John "Drumbo" French. Musikken er en blanding av R&B, garage rock og blues med free jazz, tilnærming til avant-garde og andre sjangere av amerikansk musikk. Albumet er ansett et viktig arbeid eksperimentell musikk og art rock.

Trout Mask Replica nådde plass 21 på hitlista for LP-er i Storbritannia. Albumet ligger på 60.-plass på Rolling Stones liste over tidenes 500 beste album[2]. Steve Huey fra Allmusic skrev at «det er inspirerende å tenke tilbake på at det som hadde vært mulig i rock-sammenheng la grunnlaget for tallrike eksperimenter i rock-surrealisme, spesielt i perioden med punk og new wave.»[3]

Albumet ble produsert av Frank Zappa og innspilt i mars 1969 i Whitney Studios i Glendale, Kalifornia, etter åtte måneder med intense øvelser i et lite, utleid kommunalt hus i Los Angeles. Medlemmene i The Magic Band på denne tiden bestod av Bill "Zoot Horn Rollo" Harkleroad og Jeff "Antennae Jimmy Semens" Cotton på gitar, Mark "Rockette Morton" Boston på bassgitar, Victor "The Mascara Snake" Hayden på bassklarinett og John "Drumbo" French på trommer og percussion. Beefheart spilte forskjellige messingblås-instrumenter og treblåsinstrumenter, inkludert saksofon, musette (pikkoloobo) og naturhorn, og bidro med det meste most av sangen, mens Zappa og medlemmer av bandet bidro iblant med det vokale. Det godt innøvde Magic Band spilte inn alle instrumentale spor på albumet i en sekstimers innspillings-sessjon. Beefheart's sang- og hornspor ble innspilt i de neste par dagene.

Trout Mask Replica solgte dårlig da det ble gitt ut i USA, hvor det ikke kom på noen hitlister. I Storbritannia ble albumet mer populært, hvor det lå en uke som nummer 21 på UK Albums Chart. I senere år har Trout Mask Replica blitt ansett som et mesterverk i Beefheart's musikkarriere, og med viktig påvirkning på mange artister. Albumets ukonvensjonelle stil, som inkluderer polyrytme, multioktav sang og polytonalitet, fortsetter å polarisere publikum og ha gitt the albumet et rykte for å være en av de mest utfordrende innspillinger i det 20. århundre når det gjelder musikk. Albumet ble rangert som nummer 60 i Rolling Stone's 2012-utgave av "The 500 Greatest Albums of All Time" liste og har figurert på "the best of" listene i mange andre publikasjoner.

Bakgrunn rediger

Captain Beefheart and his Magic Band hadde en historie av vanskelige forhold til plateselskaper. A&M Records ga ut bandets første singei, en cover av Bo Diddley's låt «Diddy Wah Diddy», men droppet kontrakten etter at deres to første singler mislyktes i å skape en hit. Buddah Records utga bandets (og plateselskapets) første album, Safe as Milk, i 1967. Men selskapet begynte spesialisere seg i bubblegum pop, en stil Captain Beefheart absolutt ikke likte, og bandet befant seg igjen uten plateselskap. I slutten av 1967 og på vårparten av 1968, hadde de hatt en del nyinnspillinger for hva som skulle bli albumene Strictly Personal og Mirror Man. På grunn av usikkerheten med kontrakten de hadde med plateselskapet, var de usikre på om innspillingene deres noen gang ville bli utgitt. På denne tiden hadde Van Vliet's skolekamerat, Frank Zappa startet sine egne plateselskap, "Bizarre" og "Straight", og tilbød Captain Beefheart, et navn Zappa hadde gitt ham, muligheten til å spille inn et album med fullstendig artistisk frihet.

Som forberedelse til innspillingen, øvde bandet på Van Vliet's vanskelige komposisjoner i for i åtte måneder mens de levde i et lite leid hus i Woodland Hills i Los Angeles. Van Vliet fikk fullstendig artistisk og emosjonell kontroll over sine musikere. Iblant ble en musiker putta "in the barrel", iblant for noen dager, til musikeren kollapset eller ga seg helt over til Van Vliet. Ifølge John French og Bill Harkleroad, kunne disse disse innspillingene føre til fysisk vold. French beskrev situasjonen som "kultlik" og en besøkende venn sa at miljøet i det huset var helt "Manson-eskt". Deres materielle situasjon var også vanskelig. Uten inntekt annet enn gaver fra slektninger, overlede musikerne på en streng diett. En gang ble noen bandmelemmer arrestert for å stjele mat i butikken (hvorpå Zappa måtte kausjonere dem ut). En besøker beskrev musikerne som om de hadde fått "dårlig helse". Bandmedlemmene fikk ikke lov til å forlate huset og øvde fjorten timer eller mer hver dag.

Innspilling rediger

 
Victor Hayden ved huset der Trout Mask Replica ble innspilt i 1968

Låtene «Moonlight on Vermont» og «Veteran's Day Poppy» ble spilt inn i Sunset Sound Recorders i august 1968, omtrent sju måneder før resten av albumet. Disse låtene ble innspilt av Van Vliet, Bill Harkleroad og Jeff Cotton på gitar, John French på trommer, og Van Vliet's venn Gary Marker på bassgitar da han steppet inn da Jerry Handley sluttet i bandet. En måneds tid senere ble Mark Boston med i bandet bassist på heltid. Van Vliet, Harkleroad, Cotton, French og Boston spilte inn resten av albumet, med Van Vliet's fetter, Victor Hayden, som iblant var med og spilte bassklarinett og sang.

Frank Zappa foreslo å spille inn albumet huset der the bandet bodde. sammen med Zappa og lydtekniker Dick Kunc, spilte bandet inn noen bakrunnsspor i Woodland Hills House. Zappa syntes disse prøveinnspillingene ble bra, men Van Vliet mistenkte at Zappa prøvde å gjøre innspillingene så billige som mulig og insisterte på å bruke et profesjonelt studio. «Hair Pie: Bake 1» var et av sporene som Zappa og Kunc spilte inn i huset og som kom med på det ferdige albumet. Tre andre spor på albumet ble spilt inn på en kassett-opptager i huset, «The Dust Blows Forward 'n The Dust Blows Back», «Orange Claw Hammer» og den improviserte blueslåten «China Pig» med tidligere medlem i The Magic Band, Doug Moon, som akkompagnerte Van Vliet på gitar.

Da bandet kom i studio, spilte de inn tyve instrumentalspor i løpet seks timer. Van Vliet brukte de neste dagene til å overdubbe vokalen. I stedet for å synge inn overdubbingen mens han hørte det det allerede innspilte sporet i høretelefoner, hørte han bare lyden gjennom vinduet i studioet. Det resulterte i at vokalen ikke helt ble synkron med den instrumentale backingen.

Van Vliet utnyttet det meste fpr å få publisitet for albumet, særlig med et intervju i 1970 med Langdon Winner i tidsskriftet Rolling Stone. Han promoterte noen myter som ble omtalt som fakta.. Winner's artikkel slo for eksempel fast at hverken Van Vliet noen av medlemmene i the Magic Band brukte narkotika, men Harkleroad og French dmenterte dette senere. Van Vliet hevdet også å ha lært Harkleroad og Mark Boston alt om musikk fra starten. Men de to var allerede dyktige musikere før de ble med i bandt. Van Vliet hevdet også at han stod for all komposisjon og arrangering, noe bandmedlemmene benektet på det sterkeste noen år senere.

Enkelte av låtene inneholder korte passages fra andre sanger. Noen av sangene hadde strofer som man kjente igjen fra barndommen, som for eksempel Gene Autrys innspilling «El Rancho Grande», der av gitarstrofene i «Veteran's Day Poppy«» var hentet fra, eller «Shortnin' Bread«» melodien som ble brukt i «Pachuco Cadaver». Et melodisk fragment fra Miles Davis' innsplling av Concierto de Aranjuez ble brukt som basis for "the bridge" i «Sugar 'n Spikes. På slutten av «Moonlight on Vermont» inkluderes the refrenget fra den spirituelle «Old-Time Religion». En "ikkemusikalsk" påvirkning var kunst av Salvador Dalí. Instrumentallåten «Dali's Car» var inspirert av bandets besøk på en utstilling der de så Salvador Dalí's "Rainy Taxi".

Mottagelse rediger

Trout Mask Replica betraktes som Captain Beefhearts mesterverk og finnes på lister over tidenes beste album. BBC's discjockey John Peel sa om albumet at om det var noe i populærmusikkens historie som kunne bli beskrevet som "kunst", så var det sannsynligvis Trout Mask Replica. Lester Bangs, skribent i magasinene Creem og Rolling Stone, skrev at albumet var "en total suksess, brilliant, og et bevis på Captain Beefhearts kunst. I år 2000 ble albumet kåret som nummer 50 i Colin Larkin's All Time Top 1000 Albums. Albumet ble inkluder included i bok 1001 Albums You Must Hear Before You Die av Al Spicer. The A.V. Club kalte albumet "det ultimate bluesalbumet".

Sporliste rediger

Alle låter skrevet av Don Van Vliet (Captain Beefheart) og arrangert av John French.

Side 1
  1. «Frownland» – 1:39
  2. «The Dust Blows Forward 'N the Dust Blows Back» – 1:53
  3. «Dachau Blues» – 2:21
  4. «Ella Guru» – 2:23
  5. «Hair Pie: Bake 1» – 4:57
  6. «Moonlight on Vermont» – 3:55
Side 2
  2. «Pachuco Cadaver» - 4:37
  3. «Bills Corpse» – 1:47
  4. «Sweet Sweet Bulbs» – 1:47
  5. «Neon Meate Dream of a Octafish» – 2:25
  6. «China Pig» – 3:56
  7. «My Human Gets Me Blues» – 2:42
  8. «Dali's Car» – 1:25
Side 3
  2. «Hair Pie: Bake 2» - 2:23
  3. «Pena» – 2:31
  4. «Well» – 2:05
  5. «When Big Joan Sets Up» – 5:19
  6. «Fallin' Ditch» – 2:03
  7. «Sugar 'N Spikes» – 2:29
  8. «Ant Man Bee» – 3:55
Side 4
  2. «Orange Claw Hammer» - 3:35
  3. «Wild Life» – 3:07
  4. «She's Too Much for My Mirror» – 1:42
  5. «Hobo Chang Ba» – 2:01
  6. «The Blimp (Mousetrapreplica)» – 2:04
  7. «Steal Softly Thru Snow» – 2:13
  8. «Old Fart at Play» – 1:54
  9. «Veteran's Day Poppy» – 4:30

Medvirkende rediger

The Magic Band rediger

  • Bill Harkleroad (Zoot Horn Rollo): glass-finger-gitar, tverrfløyte
  • Jeff Cotton (Antennae Jimmy Semens): steel-appendage gitar, sang på «The Blimp» og «Pena», Fleshhorn på «Ella Guru»
  • Don van Vliet (Captain Beefheart): bassklarinett, tenorsaksofon, sopransaksofon, vokalist, jakthorn på «The Blimp», Simranhorn og musette-trekkspill på «Neon Meate Dream»
  • Victor Hayden (The Mascara Snake): bassklarinett, vokalist
  • Mark Boston (Rockette Morton): bass & tale
  • John French (Drumbo): trommer

Gjestemusikere rediger

  • Doug Moon: gitar på «China Pig»
  • Roy Estrada: bassgitar på «The Blimp» (ukreditert)
  • Art Tripp III: trommer og slagverk på «The Blimp» (ukreditert)
  • Gary (Magic) Marker: bassgitar på «Moonlight on Vermont» og «Veteran's Day Poppy». (Disse ble innspilt etter at Jerry Handley hadde sluttet og før Mark Boston hadde begynt i bandet. (ukreditert)
  • Don Preston: piano på «The Blimp» (ukreditert)
  • Ian Underwood: altsaksofon på «The Blimp» (ukreditert)
  • Bunk Gardner: tenorsaksofon på «The Blimp» (ukreditert)
  • Buzz Gardner: trompet på «The Blimp» (ukreditert)
  • Frank Zappa: stemme på «Pena» og «The Blimp» (ukreditert)
  • Richard "Dick" Kunc: stemme på: «She's Too Much for My Mirror»

Produksjon rediger

  • Frank Zappa: lydtekniker (ukreditert), produsent
  • Richard "Dick" Kunc: lydtekniker
  • Cal Schenkel: albumdesign, foto
  • Ed Caraeff: foto

Referanser rediger

  1. ^ John Harris (4. august 2006). «Mission: unlistenable» (engelsk). The Guardian. Besøkt 22. desember 2010. 
  2. ^ Rolling Stone – 500 Greatest Albums of All Time, 60: Trout Mask Replica
  3. ^ Steve Huey. «Trout Mask Replica» (engelsk). Allmusic. Besøkt 22. desember 2010. «However, its inspiring reimagining of what was possible in a rock context laid the groundwork for countless future experiments in rock surrealism, especially during the punk/new wave era.» 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Trout_Mask_Replica&oldid=22998477»