Hetland kommune
- se også Hetland (andre betydninger)
Hetland kommune er en tidligere kommune i Rogaland fylke. Hetland kommune ble den 1. januar 1965 oppdelt og avviklet mellom Stavanger og den nye kommunen Sandnes i sør, som var en sammenslåing av Høyland kommune (21 000 innbyggere og 164 km²) og på den tiden en av Norges minste kommuner: Sandnes kommune (1,1 km² og 4 000 innbyggere). I tillegg inngikk en del av Høle kommune inn i den nye storkommunen i sør.
| Hetland Tidligere norsk kommune | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| Land |  Norge | ||||
| Fylke | Rogaland | ||||
| Innbyggernavn | hetlandsbu | ||||
| Grunnlagt | 1. januar 1838 | ||||
| Avviklet | 31. des. 1964 | ||||
 Hetland kommune 58°53′32″N 5°44′01″Ø | |||||
Hetland kommune omfattet fra 1837 prestegjeldet med det samme navnet som bestod av soknene Frue/Hetland. Kommunen tilsvarte det som i dag er Stavanger kommune med unntak av datidens byområde og Madla, Sunde og Revheim.[1] Hetland kommune omfattet også Dale, Riska og Randaberg sokn. Randaberg ble utskilt i 1922 med et areal på 24,5 km² og ca. 1 300 innbyggere.[2] Deler av Hetland kommune ble gjennom flere byutvidelser i Stavanger (1848, 1867, 1879, 1906 og 1923) slått sammen med i Stavanger. I 1965 ble Hetland kommune avviklet hvor området vest for Gandsfjorden ble slått sammen med Stavanger og områdene øst for Gandsfjorden ble en del av den nye storkommunen i sør som fikk navnet etter den minste kommunen: Sandnes kommune.[3] Hetland kommunes areal var i 1964 91,05 km².
Ordførere [4]Rediger
- Ommund Larsen Stokke, bonde på Stokka og seinere på Goa, født i Randaberg 1783, var ordfører 1838—1841. død 1876.
- Samuel Samuelsen Ledaal, bonde på Tasta, født på Næsheim, Jæren 1790, var ordfører 1841, død 1868.
- Halvor Sondresen, bonde i Dusavik, født i Tinn, Telemark 1801, ordfører 1842-1845, død 1883.
- Sven Knutsen Bø, født i Fister 1790, var ordfører 1843, død 1868.
- Jakob Christian Lindemann Bull, sakfører, senere sorenskriver i Ryfylke, fødd i Øie, Surendalen 1800, ordfører 1846-1849, død 1863.
- Asser E. Jåtten, bonde på Jåtten, født 1794, ordfører 1850-1857, død 1869.
- Niels Qvaleberg, bonde og bøkker, født på Kvaleberg 1817, ordfører 1858, død 1873.
- Wilhelm Ravn Sundt, født i Stavanger 1818, ordfører 1858-1860, død 1866.
- Johan E. Nymann, født i Stavanger 1814, ordfører 1861, død 1891.
- Halvor B. Scheie, født på Ivesdal i Bjerkreim 1818, ordfører 1862-1863, død 1896.
- Olaus Eskeland, bonde, bankstyrer, stortingsmann, født i Høle 1833, ordfører 1864-1867, 1870-1891, 1894-1903, død 1903.
- Gullik Furta Gitlesen, bonde, født i Stavanger 1833, ordfører 1868—1869, død 1896.
- Ragnvald Sandahl, født i Jølster, Sørfjorden 1825, ordfører 1877, død 1883.
- Ole Thorsen Wølstad, bonde, født i Gjesdal 1824, ofte ordfører 1882-1889, død 1895.
- Erik A. Gilje, bonde, født i Forsand, 1829, ordfører 1890-1891, død 1926.
- Thore Wølstad, bonde, stortingsmann, født på Vølstad i Gjesdal 1853, ordfører 1892—1893, 1905—1912, død 1913.
- Arne Berge, bonde, forretningsfører, født i Odda 1852, ordfører 1903-1904, død 1931.
- Thore Revheim, bonde, født på Revheim i Madla 1859, ordfører 1905-1906, død 1927.
- Osmund Rossavik, bonde, bankbokholder, født i Forsand, 1872, ordfører 1912-1913, død 1923.
- Karl L. Helliesen, bonde og kjøpmann, ordfører 1914-1916. Han er født i Stavanger 1863.
- Christian Eriksen Gilje, bonde og forretningsfører, født i Hetland 1868. ordfører i 1917-1922.
- Henrik O. Tjensvold, bonde og bankdirektør. Han er født på Tjensvoll i Hetland 1877, ordfører 1923—1925.
- Olav Tveterås, bonde og kjøpmann, ordfører i Hetland 1926-. Han er født 1888 på Helle i Forsand.
ByutvidelserRediger
- 1848 Verket, Møllehaugen og en part av Ladegård gikk inn i Stavanger.
- 1866 Egenesløkkene fra Kalhammaren til området ved Våland.
- 1878 Buøy, Engøy, Spilderhaug, Lervig, og deler av Våland.
- 1905 Deler av Storhaug og Våland og området ved Mosvatnet
- 1923 Hetlandshalvøya, resten av Våland og stykker av Tjensvoll.
Befolkning 1801-1930[5]Rediger
- 1801 1 226
- 1815 1 508
- 1825 1 846
- 1835 2 221
- 1845 3 225
- 1855 4 244
- 1865 5 076
- 1875 6 015
- 1890 4 680
- 1900 5 622
- 1910 6 522
- 1920 11 244
- 1930 7 921
Befolkning 1951-1964Rediger
Data fra Statistisk sentralbyrå:[6]
- 1951 – 15 587
- 1952 – 16 192
- 1953 – 16 645
- 1954 – 16 421 (*)
- 1955 – 16 962
- 1956 – 17 415
- 1957 – 17 884
- 1958 – 18 520
- 1959 – 19 094
- 1960 – 19 659
- 1961 – 20 331
- 1962 – 21 157
- 1963 – 21 882
- 1964 – 22 474
(*) Ved grenseregulering 1. juli 1953 ble 831 personer overført fra Hetland til Stavanger.
Soknedelinger[7]Rediger
Riskekverven og Frue var et sokn (Frue sokn) til 1876. Da fikk Riskekverven egen kirke og ble fra samme tid eget sokn. Fra denne tid og helt fram til 1922 var det tre sokn i kommunen: Frue, Randaberg og Riskekverven. Fra 1. juli 1922 ble Randaberg utskilt som egen kommune. Fra 1936 er navnet på Frue sokn endret til Hetland sokn og navnet Riskekverven sokn til Riska sokn.
ReferanserRediger
- ^ Stavanger Byleksikon, 2008, side 216
- ^ Stavanger Byleksikon, 2008, side 216
- ^ Stavanger Byleksikon, 2008, side 216
- ^ Hetland Heradstyre1837-1937 Minneskrift s. 13
- ^ Hetland Heradstyre1837-1937 Minneskrift s. 20
- ^ SSB: 1126 Hetland. Folkemengde 1. januar og endringer i året. 1951-1964
- ^ Hetland Heradstyre1837-1937 Minneskrift s. 22