Pedersgjerdet

Pedersgjerdet er et området i østre bydel i Stavanger, som trolig har navnet ut fra Peterskirken i middelalderen.

Geografisk avgrensing

Pedersgjerdet er tegnet inn i utkanten av et kart fra 1843 over Hetland prestegård. Sigurd Rygh beskriver Pedersgjerdet som et område øst for Skolebekken – mellom Hospitalgata og Hetlandsgata. Lous beskriver også Pedersgjerdet som området øst for Skolebekken. I 1845 gikk Asylgata over Pedersgjerdet, så det er naturlig å regne Skolebekken som den vestlige grensen for Pedersgjerdet. I henhold til Arthur Tønnesen gikk grensen mellom Pedersdalen og Pedersgjerdet mellom Hetlandsgaten og Brødregaten.

I sør har Pedergjerdet grenset mot Konventgrunnen, og i nord mot Hospitalets eiendom. Østgrensen er mer usikker, men det kan være at den går til Pedersdalen og Sankt Hansvolden.

Eiere

Pedersgjerdet hadde på 1600-tallet geistlige eiere som delte grunnleieinntektene. I 1608 avtalte pastoren og skolemesteren at de hver skulle ha halvparten av en åker i Pedersgjerdet. Videre skulle biskopen, soknepresten, medhjelperen og skolemesteren hver ha fjerdeparten av enga i Pedersgjerdet. Omkring 1620 delte soknepresten og skolemesteren grunnleie av en åker i Pedersgjerdet og av enga Pedersgjerdet. Videre fikk skolemesteren og kirketjeneren grunnleie av Pedersgjerdet og et stykke mark i Pedersgjerde som kaldes Kampen.

Bebyggelsen

Fra slutten av 1700-tallet begynte en å få enkelte hus i området.

Området ble innlemmet i byen Stavanger ved byutvidelsen 18. januar 1849. Da startet en storstilt utbygging og det meste området var bebygd i løpet av 1850-årene.

Tinghuset og Metropolis som de mest kjente bygningene på Pedersgjerdet.

Peterskirke, Perskloster, Hospital og kongsgård

Kongen hadde fram til 1269-1270 en privat kirke i Stavanger – Peterskirken. Kirken ble da gitt til et nyopprettet Hospital. Det kan også ha vært et Perskloster her. Det har vært diskusjon om Kongsgård skole opprinnelig var kongsgård eller bispegård. Dersom den ble opprettet som bispegård er det mest naturlig å lete etter den opprinnelig kongsgården nær kongens egen kirke – Peterskirken. Det er likevel så langt vi vet ikke funn etter bygninger som kan ha vært en kongsgård på Pedersgjerdet.

Litteratur

• Lous, Carl. En Stavangersk Cicerone. Stavanger, 1868
• Brandrud, Andreas. Stavanger domkapitels protokol: 1571-1630. Christiania: Det Norske Historiske Kildeskriftfond, 1901.
• Austrumdal, Sem. Gardssoga for Stavanger. Stavanger Museums årshefte (1937–38). Stavanger.
• "G.P.": Pedersgjerdet, avisa Stavangeren, 29. juli 1939.
• Gundersen Erik S: Stavanger bystyres forhandlinger 1844-1850, Stavanger, uten år, side 131-133 og 136.
• Simonsen, Sevald. Hetlandsmarkens historie. Ætt og Heim (1972 og 1973), Stavanger.
• Rygh, S. Gamle grunnarealer i Stavanger. Ætt og heim (1973). Stavanger.
• Tønnesen Arthur J.: Kongsteinssmauet, Stavanger Aftenblad, 1970