Åpne hovedmenyen

Legd betegner et antall (nabo)gårder på landet som i fellesskap var pålagt visse forpliktelser overfor kongen, hans representanter eller samfunnet forøvrig. Blant annet var utskrivingen av soldater til den første, norske hæren (1628) basert på et legdssystem. Hver soldatlegd skulle stille og holde (utstyre) en soldat.

En legd bestod av et antall (nabo)gårder som tilsammen hadde en viss skatteplikt, normalt dannet fire fullgårder (eller åtte halvgårder, 16 ødegårder eller kombinasjoner som i sum hadde tilsvarende forpliktelser) en legd. Blant legdsforpliktelsene var også underhold av fattiglemmer.

Ordningen med legdshær bestod i Norge frem til 1799, et tidsrom på vel 170 år. Fra da av slapp legdene å stille soldater, men frem til ca. 1850 måtte de bære de øvrige forpliktelsene som Christian IV hadde fastsatt i ordinantsen fra 1628.

Legdordningen bestod til 1900.[1]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger