Harald Wergeland
- Artikkelen er om fysikeren Harald Wergeland (1912–1987). Se annet sted for hans farfars far, offiseren Harald Nicolai Storm Wergeland (1814–1893)
Harald Wergeland (født 14. mars 1912 på Norderhov, død 5. januar 1987 på Eidsvoll)[6] var en norsk teoretisk fysiker.
| Harald Wergeland | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. mars 1912[1][2][3] Norderhov[3] | ||
| Død | 25. jan. 1987[4][1][2] (74 år) Eidsvoll[4] | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker[5], ingeniør, universitetslærer, kjernefysiker[5] |
||
| Utdannet ved | Norges tekniske høgskole |
||
| Søsken | Ingeborg Skjåk Bræk |
||
| Barn | Ebba Wergeland |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi, Kungliga Vetenskapsakademien, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab |
||
| Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1951) Gunnerusmedaljen (1970) St. Olavs Orden | ||
Etter examen artium på Eidsvoll ble han kjemiingeniør fra NTH i 1936, og dr. philos. fra Universitetet i Oslo 1942, visiterende hos Werner Heisenberg i Leipzig 1937–1939 og under Egil Hylleraas i Oslo 1939–1945. Han var professor i teoretisk fysikk ved NTH fra 1946 og ble i 1947 med i Atomutvalget ledet av Svein Rosseland.[7] Wergeland deltok i arbeidsutvalget[8] som ledet til opprettelsen av CERN, han ble senere også en av Norges delegater til CERNs råd.[9]
Han stilte seg tvilende[10] til om landet trengte Haldenreaktoren i 1955 og var pådriver for Det Nordiske Institutt for Teoretisk Atomfysikk (NORDITA) som ble opprettet i København i 1957. Etter aldersgrensen gikk han i 1979 over til Forskningsrådets seniorstipendium.
Wergelands forskning var i eksperimentell kjernefysikk, sammen med Johan Peter Holtsmark og Roald Tangen, fysikalsk kjemi, kosmisk stråling, mangepartikkelproblemer som kondensasjon av gasser til væsker, helium ved lave temperaturer, og spredningproblemer i akustikk og i kvantemekanikk.
Forresten grunnla han den norske grenen av Pugwash-bevegelsen sammen med Sven J. Cyvin og Tormod Førland, begge professorer i fysikalsk kjemi ved NTH. Wergeland var også en av lederne i Aksjon mot Atomkraft.[11] Wergeland var sønnesønns sønn av offiseren Harald Nicolai Storm Wergeland (1814–1893). Han var far til Ebba Wergeland (født 1946) og Nicolai Wergeland som begge er leger.[12][13]
Verv og utmerkelserRediger
- Det Norske Videnskaps-Akademi innvalgt 1943
- Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab med fra 1946 (preses 1959–1965)
- Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning 1951
- St. Olavs Orden ridder i 1. klasse 1960
- Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab fra 1964
- International Union of Pure and Applied Physics, visepresident en periode
- Gunnerusmedaljen 1970
ReferanserRediger
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Harald Nicolai Storm Wergeland, Norsk biografisk leksikon ID Harald_Wergeland, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6gg3fw5, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b University of Amsterdam Album Academicum ID id002820, besøkt 9. september 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Album Academicum, University of Amsterdam Album Academicum ID id002820, besøkt 9. september 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 102629528, besøkt 10. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ (no) Harald Wergeland i Store norske leksikon
- ^ «Norge for alvor med i atomforskningen». 20.3.1947.
- ^ 3rd Session of the European Council for Nuclear Research : List of participants. CERN. 1952.
- ^ «Progress and structure of CERN». CERN Annual report 1956. Geneve: CERN. 1957. s. 6.
- ^ «Dristig å bygge atomkraftanlegg før man kjenner de helsemessige problemer». VG. 21.5.1955.
- ^ Ole-Christian Sjølie (21.4.1975). «Professor regnet feil». VG.
- ^ «Om Wergeland i Teknologihistorieprosjektet NTNU».
- ^ «Harald Wergelands private arkiv». Finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket Dorabiblioteket
Eksterne lenkerRediger
- (no) Harald Wergelands privatarkiv finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket